Petite Moi =): Under my umbrella..

Apropos regn og paraplyer.. Hvorfor er alle paraplyene i Bergen så nitriste.? Paraplyer i ensfarget svart, koksgrå, lysegrå og marine.. Mørke, dystre farger som står i stil til været, og legger en demper på humøret. Man skulle tro at Regnbuebyen hadde noe litt mer fargesprakende å by på!

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er hakket bedre; Jeg er nemlig (den mindre stolte) eier av en kølsort, gravalvorlig, nitrist paraply myself *ehh.. kremmt*..

Men den synger på siste verset (heldigvis?), så jeg må snart på ny paraply-jakt.. Og jeg vet allerede hva jeg er på utkikk etter; en paraply som kan lyse opp en grå og kjedelig regnværsdag, en paraply som kan få smilet litt på gli, selv når værgudene har åpnet slusene på vidt gap, og det regner trollkjerringer og man føler seg som en druknet katt..

For noen år siden hadde jeg en engle-paraply, samt en gjennomsiktig lyserosa og en gjennomsiktig blå. Sammenliknet med resten av byens svarte-paraply-hær, må jeg ha sett ut som et vandrende selvlysende sukkespinn. Da engleparaplyen revnet og sukkerspinn paraplyene knakk, endte det med at jeg meldte meg inn i hæren av svarte paraplyer. Som de fleste andre syntes jeg det var greit å ha en "klassisk, tidløs, nøytral" paraply. . :

"Den Lille Sorte" kan være så klassisk, tidløs og nøytral den bare vil. Det ser iallfall utrolig trist og kjedelig ut! Jeg vedder på at Gullars ville blitt kjempeskuffet over bergenserne dersom han hadde sett den sorte hæren av paraplyer! :

Gullars var en av barne-tv favorittene mine da jeg var liten.

Det jeg husker best fra Gullars (foruten den høye, skjærende, skingrende stemmen med den karakteristiske, tjukke bergensdialekten), var at han var redd for å fly (slik som meg), og at han likte å male og blåse såpebobler. Han var utrolig glad i farger, særlig regnebuen og alt som hadde med regnbuen å gjøre (han samlet på masse regnbueviskelær som han oppbevarte i fiolinkassen sin, hehe).

Gullars har nok (ubevisst) vært med å påvirke den lille jnta som satt foran tv-skjermen for 22 år siden, for i løpet av de påfølgende årene begynte jeg samle på viskelær (helst dem med regnbue!) og ble i en periode veldig opptatt av såpebobler (Jeg husker tante i Strusshamn kjøpte et svært såpeboblesett til meg, og jeg blååste i vei, og brukte opp halve zalo-flasken hennes på en ettermiddag. Noen måneder senere fikk jeg en "magisk" bubble-maker av pappaen min, som man kunne lage GEDIGNE, KJEMPESVÆRE såpebobler med.. såpebobler som ble større enn en selv, og som man kunne "gå inn i" (!)..).. <3

På en måte var jeg akkurat som Gullars; en jente med høy, skjærende, skingrende stemme, med karakteristisk, tjukk bergensdialekt, som maste noe helt forferdelig og snakket uendelig mye. Jeg var svært glad i å tegne/male. Jeg var veldig opptatt av farger, og ble etterhvert veldig glad i regnbuen (jeg kunne stå i over 1 time i strekk og bare seee på de nyydelige fargene på himmelen). Det er antageligvis denne biten av Gullars som fremdeles forfølger meg, for jeg stopper fremdeles opp den dag i dag for å nyte synet av en regnbue i Bergens-horisonten..

Og det er antageligvis også denne delen av Gullars som gjør at jeg får lyst til å "pynte" byen med en farget paraply, og gjøre en ellers så grå regnværsdag litt morsom og fargerik.. :

.. ; ) .. Tror jeg hadde knukket sammen av latter dersom jeg hadde gått med denne, og tilfeldigvis sett et speilbilde av meg selv.. hihi ; )

Enhver Bergenser som har vært på ferie på Rhodos, kan jo spørre seg selv hvordan det kan ha seg at "Solens øy" (som har mer enn 300 soldager i året!), har rene paraplybutikker (= butikker der de selger BARE paraplyer!) liggende på rekke og rad langs gatene i Rhodos by, mens Bergen; "Regnbuebyen" (med mer enn 300 regndager i året!), ikke har en eneste ren paraply-butikk..?!?

Ironisk nok har jeg (mer enn en gang!) kommet hjem fra ferie på Rhodos, med 2-3 souvenir-paraplyer i kofferten (i tillegg til ny bikini og Bacardi, selfvfølgelig!). Og paraplyene er blitt brukt mer enn bikinien, for å si det sånn.. (det samme kan desverre ikke sies om Bacardien).. *rødme*..

Ettersom årets sommerferie gikk til Platanias på Kreta, der det ikke var en eneste paraplybutikk å oppdrive, ser jeg meg nødt til å anskaffe en lokal Bergens-paraply (noe som kan bli mer utfordrende enn hva man i utgangspunktet skulle tro)..

Min nye Bergens-paraply skal være:

- (mer eller mindre) fargerik, feminin og søt;