Let there be light..

Da jeg skulle lade mobilen min i går, oppdaget jeg at ledningen var kuttet i to (!).. Dumme Buste-Bella har vært og gnagd på ledningen igjen.. mens mobil-laderen stod i støpselet! *Auu!!*.. Hun må ha fått seg litt av et (eletrisk) sjokk, stakker! Jeg ble både oppgitt og sint på henne, men aller mest livredd for at hun kunne ha skadet seg selv under mobillader-gnagingen..

Jeg har ikke peiling på hvordan man fikser en mobil-lader, og gjorde som jeg alltid gjør de gangene jeg støter på et teknisk problem, -

Jeg ringte til pappa.

Jeg hadde ikke strøm igjen på mobilen min, men lånte "Den Dyrebare" (= Iphone 4. generasjon) akkurat lenge nok til at pappa iallfall rakk å forsikre meg grundig om at det aldri i verden kunne ha kommet nok strøm igjennom ledningen til å ta livet av Lille Gullet mitt. :

Lille Bella..

..(Hadde du hatt samvittighet til å kjefte på denne lille Go`Klumpen her..?!?..)..

Pappa er en skikkelig handyman, og fikser nesten hva som helst. Derfor begynte jeg å le da han foreslo at jeg kunne forsøke å fikse mobil-laderen min selv, inntil han kunne kom innom (veldig morsomt! haha!). Jeg kan ikke fikse en raggsokk med hull i engang. Langt mindre noe elektrisk. Jeg fikk likevel en slags muntlig "gjør-det-selv" oppskrift, med et oppriktig "lykke til!" og "ring tilbake når prosjektet er fullført". Haha.

Mobilladeren min så omtrent slik ut, etter at katta hadde gnagd den i to og jeg hadde slått på og fullmobilisert mitt nesten ikke-eksisterende, homozygot recessive "Rheodor-felgen"gen.. :

Rheodor Felgen og Mc. Gyver synes ofte at "det enkle er det beste", og ettersom jeg ikke ante hvor det lille verktøysskinet mitt hadde tatt veien, fant jeg istedet "verktøy"/ hjelpemidler i tråd med deres filosofi.. :

..Neglesaksen i toalettvesken min..

.. og litt Gaffa universal-teip..

Etter mye peeling, klipping, tvinning og teiping, ble resultatet seende omtrent slik ut :

Jeg var svært spent da jeg plugget laderen til mobilen, og var overbevist om at den sammenlappede ledningen mest sannsynlig ville kortslutte hele nabolaget og ta livet av meg, enn å resusitere mobilen. Overraskelsen var derfor stor da mobilen slo seg på, uten at det gikk en eneste lyspære, og uten at jeg fikk så mye som et eneste lite støt..

Jeg ble så gira og begeistret at jeg sendte feedback melding til Pap på flekken:

JEG KLARTE DET!! JEG FIKK DET TIL!! =D HAHA!! =D =D

Tenk jeg klarte fikse mobil laderen helt alene!! 8-D (med litt instruks hjelp og techical support av pappa, hehe). Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få til.. Jeg som ikke klarte å få lys i lyspæra engang, i fysikktimen 2.året på videregående.. (Jeg var den eneste i hele klassen som ikke klarte å få den fordømte pæra til å lyse. Haha.).. *rødme*

..(Jeg kan umulig være i slekt med Einstein.. I så fall må det være på en bitteliten grein langt laaaangt laaaaaaaaangt ute fra stammen på slektstreet!!!...)..

Mange vil vel stille seg totalt uforstående til hvorfor jeg ble så opp-i-været stolt over bare å ha fikset på en liten stusselig mobillader..?? Det er da vel ingen bragd som er verdt å snakke om..? Selv en apekatt, bavian eller en fake blondine med "stupid-is-the-new-loud" attitude kunne vel fikset den mobilladeren (antageligvis i søvne)..??

Jeg stiller meg litt uforstående til det hele selv også, ettersom jeg har utført oppgaver langt vanskeligere, bl.a. stått på laboratoriet og analysert mengden av Acetylsalisylsyre i Globoid tabletter til 1/1000 nøyaktighet, laget stikkpiller, salver, kremer, miksturer og tabletter, og lært meg f.camel-b.camel-b.sit-b.scratch og f.camel-f-sit-f.pancake-f.tuc-f.scratch kombinasjons-piruetter helt av meg selv (uten noe trener e.l.), for å nevne noe.

Så hvorfor denne "stoltheten"..?

Fordi jeg alltid har vært en flink pike. Jeg fikk alltid gode karakterer på skolen. Jeg fikk til det meste jeg "ville" få til. Og det jeg IKKE fikk til, det leste jeg meg ofte opp til eller terpa på, så jeg fikk det som oftest til tilslutt likevel.

Men når det gjelder elektronikk (mobil, tv, data) osv, er jeg et skikkelig hønsehue!!! Rett og slett!! Det er en av de få tingene jeg ikke klarer å lese meg noe særlig til heller. Og samme hvor mye Pap og Poogie prøver å forklare meg om "ones and zeros", "hdtv", eller "bluetooth og touch-teknologi", forstår jeg omtrent like lite hver eneste gang og ender opp med å stå med et forvirret utrykk i ansiktet mens jeg klør meg febrilsk i hodet.

Når Pap og Poogie er midt i en "Tech Discussion", og plutselig spør meg hva jeg synes, svarer jeg "Scart" kort og konsist, hver eneste gang de spør. Jeg har ikke den minste peiling på plasma-skjermer, touch-telefoner, kabler, rutere, eller nettverksnøkler..

..(.."SCART!!!"...).. ;)

Jeg er fremdeles mer eller mindre målløs og lamslått over at jeg, som er så langt fra den kvinnelige varianten av Steve Jobs som man kan komme, i det hele tatt klarte å få liv i noen eletrisk duppeditt..

..And my new nickname..??

¤hint¤ --> Begynner på: E..

(Nei, ikke Einstein!)..

men..

, - "Elektikeren"

;)