Murphy`s week

Nok en uke på labben er over..

My "box of fun"..:

;)

Denne gangen ble ikke resultatene helt som forventet. :-/ Får håpe det går bedre neste uke. Merker det er stor forskjell på vanlig forelesning, pensumlesing og oppgaveskriving sammenliknet med den type lab-arbeid jeg holder på med nå.

På vaskerommet står en gedigen isbit-maskin!!..:

Tenk om jeg kunne hatt denne hjemme i leiligheten.. =D

Når man går på forelesning, leser pensum, og får godkjent en skriftlig obligatorisk oppgave eller et 1-dags-labforsøk med tilhørende rapport og journal i etterkant, føler man at man har "oppnådd" noe, utrettet noe, og fått noe igjen for strevet. Man har kanskje fått mer kunnskap, blitt flinkere til å titrere, blitt flinkere til å lage klumpefri krem og lotion, eller lage plettfrie stikkpiller med riktig vekt og glatt og jevn overflate. ;)

Den fordømte "lime-maskinen". Guud, så jeg sleit med denne!!..:

Måtte jo nesten stå oppå den, for å få blodposen limt sammen igjen!! :-&

Den type labarbeid jeg driver med nå om dagen, fortoner seg ganske annerledes. For det første er forsøkene større og tar lenger tid enn forsøk fra tidligere lab-kurs. Lab kurs i analytisk kjemi og galenisk farmasi hadde stort sett små "nusselige" forsøk som strakk seg over 1 dag eller 2..

For det andre var de som oftest greie å gjennomføre (med unntak av enkelte som gikk helt i vranglås, og måtte gjøres om igjen opptil 5-6 ganger). Og om man måtte gjøre dem om igjen, så var det likevel ikke så ille, "bare" 5-8 timers lab-arbeid i søvndyssende repitisjon.

Kjekt å ha..:

Ph-meter og magnet-rører.. ;)

Det nåværende lab-arbeidet føles både givende og kjempefrustrerende på samme tid . Man jobber med et enkelt forsøk, i mange timer på labben 4-5 dager i uka, og når resultatene da ikke blir helt slik man hadde håpet på, føles det som et lite "slap in the face", og som om 1 ukes "blodig" slit på labben er fullstendig bortkastet.

Før sentrifugering..:

Etter sentrifugering..:

Der og da føles det hele ganske så meningsløst, og man mister litt motivasjonen for å repitere en hel ukes arbeid enda en gang. Men samtidig blir man "eitrende sinna" (eller bare en smule irritert, hehe) over at forsøket ikke gikk helt som det skulle . Og plutselig melder nysgjerrigheten seg; Man klarer ikke la være å fundere på hva som egentlig gikk galt, hvorfor resultatene ble som de ble, hva man evt. kunne (eller burde) gjort annerledes osv. Og på et eller annet merkelig vis blir dette en slags pådriver eller motivasjon for å repitere forsøket enda en gang.

Rensing/filtrering av prøve på kolonne..:

Renset prøve..:

Prøvene omsider klar for analyse..:

Klarte jo selvfølgelig å finne den mest girly og rosa holderen på hele labben.. ;)

"Snarveien"..:

Vet ikke hvor mange ganger jeg har gått opp og ned disse trappene, for så å bli utelåst i trappeoppgangen fordi kortleseren ikke godtar koden og nøkkelkortet mitt (wth??).. :S

Jeg ble jo "advart" av stipendiatene om at dette ville komme til å skje, at det mest sannsynlig vil skje ganske ofte, og at det bare er noe jeg blir pent nødt til å vende meg til. Men jeg kan med hånda på pippetten allerede nå si at det kommer til å ta laaang tid før jeg vil kunne klare å "trekke på skuldrene" av delvis mislykkede forsøk med uventede resulteter og bare begynne "på`an igjen".

For øyeblikket minner reaskjonen min heller mer om..:

Og jeg får lyst til å..:

En smule overdrevet kanskje (?).. ;) ..men det er iallfall slik det utarter seg inni hodet mitt!!

My look-alike..(?)..:

;)

Ellers har uka gått med til jobbing på apoteket. Jeg merker jeg for tiden blir ekstra irritert på sykehusleger og leger med pc-fobi, som på død og liv skal skrive alle reseptene for hånd. Jeg får lyst til å snappe alle reseptene ut av hånden på kundene, dra rett på legekontoret, og bombardere legene med sammenkrøllede resept-baller!!!

Det er i utgangspunktet ikke noe galt i det å skrive reseptene for hånd, men hvis disse legene absolutt vil benytte seg av penn istedenfor tastatur, burde de skrive såpass pent at det faktisk er mulig for andre mennesker å lese det de har skrevet! Å være skrifttyder på si tror jeg de fleste farmasøyter har svært liten interesse av (farmasøyter er jo allerede "fattigmanns-leger" og "paragraf-ryttere".. Hvor mange roller skal man egentlig påta seg)..? ;)

Ubeskrivelig deilig at "Murphy`s week" omsider er over! =) Håper det blir lenge til neste gang!! ;)