Made of sugar

Mitt lille sukkersøte cupcake sett.. <3

Myke, duse pastellfarger.. <3 So girly.. ;)

Søtt, lite muffins-stativ.. <3

Søte små muffinsformer i lyserosa og lyseblått.. <3

Hjerteformede muffinsformer i søte, duse pasteller.. <3

Is-blå muffinsformer med pingviner og snø-krystaller.. <3

Muffinsformer med vakre, hvite roser.. <3

Muffinsformer til en spesiell anledning.. <3

Pyntebånd i duse farger.. <3

Blanke, skinnende tipper.. <3

Snøkrystaller, sølvkuler og søte små hjerter.. <3

"Fairy dust"-glitter og prinsesse-strø.. <3

Pynteperler i lyserosa, perlemor og lyseblått.. <3 Pasta- og konditor-farger i lyserosa, lyseblått og kremhvitt.. <3

Hvit og rosa ferdig-frosting på tube.. <3

Blanke tipper og tilhørende koblere.. <3

Spatel, muffinsbrett, jumbo former og feather bag.. <3

<3

Rinse and repeat

Denne uka er det nok et labforsøk. Føles nesten litt som om jeg løper i et hamsterhjul. De siste ukene har jeg omtrent ikke gjort annet enn å rense blodplater, og gjenta forsøket; Rinse and repeat - rinse and repeat.. ;)

I dag klargjorde jeg denne ukas blodpose. Får håpe den er fyllt opp når jeg får den tilbake igjen, ellers må jeg finne et "tilfeldig offer" (evt. tappe blod fra meg selv)..! haha ;)

Nok en gang sleit jeg med den dustete lime-maskinen. Arrgh!! :-& Kan være det er lime-maskinen som er litt gammel, rusten og slitt, eller at det bare er jeg som har utrolig pinglete, kraftløse armer (det er vel heller det siste, er jeg redd); Uansett, - jeg måtte presse for harde livet med begge hendene, og legge hele vekten min oppå som best jeg kunne (og jeg er definitivt ikke en av de små, skjøre lettvekterne av noen beinrangler, med bare noen pipestilker til bein og armer, som omtrent knekker sammen og pulveriseres bare man såvidt kommer borti dem eller puster litt på dem). ;)

Jeg måtte sikkert prøve 7-8 ganger før posen endelig ble limt igjen (forhåpentligvis) , og jeg klarte selvfølgelig å knuse et (kvikksølv-fritt) termometer i prosessen (ikke spør meg hvordan!). Hver eneste gang jeg står med den "onskapsfulle limer`en", ber jeg i det stille til høyere makter om litt assistanse fra..;

I ettertid har jeg funnet ut at Hulken kanskje ikke er så lurt likevel.. Han er ikke akkurat berømt for å være raffinert til fingerspissene. ;) Ser for meg at de dundrende pai-labbene hans og et laboratorium med mye glassware og kostbart utstyr hadde blitt en dårlig kombinasjon..

Så hver gang jeg diller med limer`en, blir bildene av en svær grønn muskelbunt oppi hodet mitt nå erstattet av..:

Superman føles som et riktigere valg! - Han er supersterk, og vet å behandle kryptonitt-krystaller med varsomhet! *geek girl* ;)

I morgen blir det enda en omgang med filtrering på kolonne..;

..og blodplate-titting (og telling) med mikroskop..:

Synes teller`en er så søt..:

;)

Er spent på hvordan denne ukens forsøk kommer til å gå. Forsøket for 2 uker siden, der jeg trodde jeg hadde så dårlige resultater, viste seg å være ganske så bra likevel. Mens forsøket i forrige uke, som jeg trodde gikk litt bedre, fikk derimot et litt merkelig resultat.. (??)

Science.. *trekke oppgitt på skuldrene*

;)

Ny parkas!

Denne blir god å ha på seg utover høsten! =) Ser for meg mange koselige turer i høstmørket! <3

Vanligvis liker jeg ikke jakker som er lenger bak enn foran, men på denne jakken var det ikke så ille (lille, sære meg! hihi).. ;)

*Lengte etter fine, kalde, klare høstdager* <3

After Skate Glow

Søndag dro jeg på Iskanten og skatet i 3 timer. Der traff jeg det ene tante-barnet mitt Iselin, og skatet litt med henne på slutten. Hun har blitt så utrolig flink, skjønne jenta! <3 Jeg derimot, har mitt svare strev med å få muskelcellene mine til å lystre. Ordtaket "Har du først lært deg å sykle, glemmer du det aldri" gjelder definitivt ikke for hopp og piruetter!! ;)

Nå skal det sies at dette er andre gang jeg skater siden 31. april, så da er det kanskje ikke så rart at jeg er litt "rusten" i beina. ;) En del av det jeg øvde på tidligere i vinter har gått rett i glemmeboka, og mye av det jeg kunne i "halvsøvne" før, klarer jeg ikke lenger (iallfall ikke uten å miste fotfeste, fly som en vaskeklut gjennom lufta, for så å deise i isen og seile noen meter bortover den kalde, blankpolerte, horisontale rutsjebanen). ;) Men det ble da likevel noen famlende kamel-snurr, pannekake-piruetter, smultring-piruetter og bytte-korker, samt et par hjemmesnekrede salchow- og loop-hopp. =)

From a blurry skate-face point of view..:

Akkurat nå er jeg helt "rusa" (les; skøyte-rusa), og går rundt med det karakteristiske "blur"-blikket (du vet, - det blikket man får når man er midt i en scratch piruett, og verden snurrer rundt en selv, i en enste stor sammensmeltet tåkeliknende smørje.? Hvor herlig fantastisk er ikke den følelsen..??!!! Det finnes nesten ikke noe bedre!! <3

What an amazing feeling!!.. :

<3

Skøyte-gløden henger fremdeles igjen i kinnene mine (kjæresten min erter meg ofte med at kinnene mine alltid blir knall røde etter et par timer på isen! ;) Og da mener jeg ikke litt barely-there-flattering-rouge rød, men knallrøde (nærmest hummer-røde) eplekinn.. ;) ..med en rød, liten, blank, og nærmest rudolf-liknende nese! hihi). Og ikke nok med det, men det tar ofte flere timer før rødmen forsvinner fra kinnene igjen! ;)

The "After Skate Glow"..:

..several hours after the ended skating-session (and hidden with the palest liquid foundation I could find). ;)

Kjenner jeg meg selv rett, kommer skøyte-abstinensen til å melde seg igjen om en dag eller to, så jeg håper i all hemmelighet at jeg kan snike meg til en liten skøyte-tur midt i uka nå også.. hiiii ;) *krysse fingrene*

Snille Poogie dro nesten rett fra flyplassen for å hente meg i ishallen, og på vei hjem plukket vi med oss en saftig Dolly-pizza, nr 10 og nr 11.

Bankers og King Creole..

Yummyy!!

Det er nå 6 uker siden Einstein ble kastrert (stakkars liten), og dagen ble selvsagt feiret med et aldri så lite, etterlengtet damebesøk! ;)

Overraskende nok oppførte han seg for en gang skyld som en gentleman (dvs han hoppet ikke på Vanilla hverken foran eller bak!).. hihi ;)

TGI Friday!!

Fredag ettermiddag var jeg i et ganske lunefullt humør. Jeg satt nede på fysikalsk-kjemi rommet og analyserte alle prøvene mine på flow cyt`n. Verdiene var rare fra starten av, og ble bare mer og mer merkelige for hver prøve jeg kjørte igjennom. :-/

Humøret ble ikke bedre da jeg kom opp på labben, og så at kolonnen jeg hadde filtrert blodplatene på, enda ikke var renset. Jeg ble dermed sittende i nesten 2 timer å vente på at den resterende prøven skulle skylles ut. Holdt på å kjede vettet av meg! Fredag kveld, halv åtte om kvelden, ikke en sjel å se på labben, og småskummelt i gangene, med mørklagte kontorer og blafrende lys i taket (det var like før jeg så "the man in the mirror" og hørte kjennings-melodien fra "Psycho" i bakgrunnen).

Huff, så skummelt!! =S

Så da jeg omsider kom hjem, en smule nedstemt etter en slitsom, halvveis forjeves uke, bestemte jeg meg for å drukne mine sorger og rare analyse-resultater i en flaske Bacardi Tropical Lime..

Namm!! <3

Og med et penere glass med masse isbiter i, ble den enda bedre, og fikk omsider litt fart på humøret mitt igjen. =)

ENDELIG HELG !!! WHEEEHEEEE !!!! =D

*Its the Bacardi talking* ;)

Lørdag var jeg på jobb til kl 18. Og siden jeg enda ikke har lappen, og lørdagsrutene til Skyss (meg i rævva, for et buss-selskap) ikke er noe å skryte av, var jeg ikke hjemme i leiligheten før litt over halv åtte, 1,5 time etter at jeg var ferdig på jobb!! =S For å si det sånn, - jeg skjønner utrolig godt at folk velger å bruke bilen fremfor buss!!

Vel hjemme krøp jeg sammen under pleddet i sofakroken (i mangel på en varm kjæreste-armkrok, ettersom typen var på kurs i Tromsø), og koste meg med grønnsaker, chips og dip til noen episoder av "Alle elsker Raymond".

Fredags-kos!! <3

Jeg syntes egentlig ikke den serien var så veldig morsom før, men nå ler jeg hysterisk av alle kranglene og konfrontasjonene!! Noen av dem kan jeg kjenne meg litt igjen i! hehe ;)

Murphy`s week

Nok en uke på labben er over..

My "box of fun"..:

;)

Denne gangen ble ikke resultatene helt som forventet. :-/ Får håpe det går bedre neste uke. Merker det er stor forskjell på vanlig forelesning, pensumlesing og oppgaveskriving sammenliknet med den type lab-arbeid jeg holder på med nå.

På vaskerommet står en gedigen isbit-maskin!!..:

Tenk om jeg kunne hatt denne hjemme i leiligheten.. =D

Når man går på forelesning, leser pensum, og får godkjent en skriftlig obligatorisk oppgave eller et 1-dags-labforsøk med tilhørende rapport og journal i etterkant, føler man at man har "oppnådd" noe, utrettet noe, og fått noe igjen for strevet. Man har kanskje fått mer kunnskap, blitt flinkere til å titrere, blitt flinkere til å lage klumpefri krem og lotion, eller lage plettfrie stikkpiller med riktig vekt og glatt og jevn overflate. ;)

Den fordømte "lime-maskinen". Guud, så jeg sleit med denne!!..:

Måtte jo nesten stå oppå den, for å få blodposen limt sammen igjen!! :-&

Den type labarbeid jeg driver med nå om dagen, fortoner seg ganske annerledes. For det første er forsøkene større og tar lenger tid enn forsøk fra tidligere lab-kurs. Lab kurs i analytisk kjemi og galenisk farmasi hadde stort sett små "nusselige" forsøk som strakk seg over 1 dag eller 2..

For det andre var de som oftest greie å gjennomføre (med unntak av enkelte som gikk helt i vranglås, og måtte gjøres om igjen opptil 5-6 ganger). Og om man måtte gjøre dem om igjen, så var det likevel ikke så ille, "bare" 5-8 timers lab-arbeid i søvndyssende repitisjon.

Kjekt å ha..:

Ph-meter og magnet-rører.. ;)

Det nåværende lab-arbeidet føles både givende og kjempefrustrerende på samme tid . Man jobber med et enkelt forsøk, i mange timer på labben 4-5 dager i uka, og når resultatene da ikke blir helt slik man hadde håpet på, føles det som et lite "slap in the face", og som om 1 ukes "blodig" slit på labben er fullstendig bortkastet.

Før sentrifugering..:

Etter sentrifugering..:

Der og da føles det hele ganske så meningsløst, og man mister litt motivasjonen for å repitere en hel ukes arbeid enda en gang. Men samtidig blir man "eitrende sinna" (eller bare en smule irritert, hehe) over at forsøket ikke gikk helt som det skulle . Og plutselig melder nysgjerrigheten seg; Man klarer ikke la være å fundere på hva som egentlig gikk galt, hvorfor resultatene ble som de ble, hva man evt. kunne (eller burde) gjort annerledes osv. Og på et eller annet merkelig vis blir dette en slags pådriver eller motivasjon for å repitere forsøket enda en gang.

Rensing/filtrering av prøve på kolonne..:

Renset prøve..:

Prøvene omsider klar for analyse..:

Klarte jo selvfølgelig å finne den mest girly og rosa holderen på hele labben.. ;)

"Snarveien"..:

Vet ikke hvor mange ganger jeg har gått opp og ned disse trappene, for så å bli utelåst i trappeoppgangen fordi kortleseren ikke godtar koden og nøkkelkortet mitt (wth??).. :S

Jeg ble jo "advart" av stipendiatene om at dette ville komme til å skje, at det mest sannsynlig vil skje ganske ofte, og at det bare er noe jeg blir pent nødt til å vende meg til. Men jeg kan med hånda på pippetten allerede nå si at det kommer til å ta laaang tid før jeg vil kunne klare å "trekke på skuldrene" av delvis mislykkede forsøk med uventede resulteter og bare begynne "på`an igjen".

For øyeblikket minner reaskjonen min heller mer om..:

Og jeg får lyst til å..:

En smule overdrevet kanskje (?).. ;) ..men det er iallfall slik det utarter seg inni hodet mitt!!

My look-alike..(?)..:

;)

Ellers har uka gått med til jobbing på apoteket. Jeg merker jeg for tiden blir ekstra irritert på sykehusleger og leger med pc-fobi, som på død og liv skal skrive alle reseptene for hånd. Jeg får lyst til å snappe alle reseptene ut av hånden på kundene, dra rett på legekontoret, og bombardere legene med sammenkrøllede resept-baller!!!

Det er i utgangspunktet ikke noe galt i det å skrive reseptene for hånd, men hvis disse legene absolutt vil benytte seg av penn istedenfor tastatur, burde de skrive såpass pent at det faktisk er mulig for andre mennesker å lese det de har skrevet! Å være skrifttyder på si tror jeg de fleste farmasøyter har svært liten interesse av (farmasøyter er jo allerede "fattigmanns-leger" og "paragraf-ryttere".. Hvor mange roller skal man egentlig påta seg)..? ;)

Ubeskrivelig deilig at "Murphy`s week" omsider er over! =) Håper det blir lenge til neste gang!! ;)