Kua med fletter

Litt mimring tilbake fra da jeg var 5 år og hørte (og gikk rundt og sang) på denne sangen..:

"Med juret litt på tvers og tut og kjør".. ;)

Husker jeg ble aldeles livredd hver gang jeg kom til slutten av sangen. Syntes det var fryktelig skummelt med kombinasjonen av lyden av motorsykkel, etterfulgt av jazz-raut (.."raut, raut, mø, mø, mø, mø.."..), og en ku som helt bestatt av håret sitt, avslutter med å hyle "MØØØØøøøøø..!!!"..

Man kan bli skremt av mindre! ;)

Dykk i barndomsarkivet

Gullars var yndlingsserien min da jeg var 4-5 år. =) Og som "nesten-bergenser" må jeg si at denne serien har en veldig spesiell plass i hjertet mitt!! <3 Det varmer et 28- (snart 29-) årig gammelt, nostalgisk hjerte å se igjen disse klippene! Det er nesten så jeg feller en liten tåre! <3

"Duuuu..???...Kan eg få lov å vere me deg...??".. ;) Herlig altså! <3

Jeg glemmer aldri den gangen da jeg var 5 år og det var 17. mai, og pappa tok meg med til Bergen sentrum for at jeg skulle få se og høre Gullars "live". Det var voldsomt med folk, og et så tett folkehav at det var umulig å komme helt opp til podiet der Gullars stod og snakket. Men pappa løftet meg opp på skuldrene sine, og der satt jeg og så over hode-toppene på alle de andre, og fikk med meg hvert eneste lille dyrebare sekund av den bergenske, brautende, skingrende, gule fuglen! ;)

Etterpå fikk jeg en "Gullars-dukke/bamse" (som jeg fremdeles har, den dag i dag. Jeg har gjemt den unna i en av barndoms-mimre-kassene mine så den skal holde seg fin. Kanskje jeg kommer til å ta den frem igjen hvis jeg en gang i fremtiden får noen barn selv.. Hvem vet?).. =)

"Kjeeeempegod kake!!!!".. hihi!!! ;)

Det er ikke til å komme fra at Gullars har en ikke rent så lite særegen, brautende og skingrende stemme (i mange tilfeller helt klassisk for en bergens-dialekt, hihi). ;) Derfor var det kanskje ikke så rart at jeg ble en smule snurt og fornærmet da jeg som 6-åring besøkte min kusine i Molde, og mens jeg fløy frem og tilbake på dissene på lekeplassen, overhørte ei jente med den tjukkeste romsdals-dialekten si til moren sin; "Ho snakke akkurat som han Gullars". "Hyyysssj daa!! Du må ikke snakke så høyt!" sa moren. "Jammen HO GJØR jo det JO!!" ropte jenta "De e jo HEILT LIKT jo!!". ;) . Jenta mente selvfølgelig (forhåpentligvis) at jeg hadde bergens-dialekt akkurat som Gullars. Men jeg trodde hun syntes jeg snakket like skingrende og opp-i-været som den lille fante-fuglen! ;) Jeg ble kjempeflau. rødmet så det brant i kinnene, og løp rett "hjem" til onkel og tante, hvor jeg beklaget meg over denne frekke jenta! hihi ;)

Ah, barndomsminner altså! <3