tirsdag 19. juni 2012

Work-loaded =S


Det føles som en liten evighet siden sist jeg var inne på Blogger. Jeg er i siste fase av masteroppgaven, og har virkelig fått kjenne innspurten på kroppen! Jeg har sittet i timevis og stresset med tabeller, diagrammer, bilder og figurer. Noe som man i utgangspunktet trodde skulle være "lett som bare det" og "unnagjort på et øyeblikk", viser seg å være "litt mer" komplisert, og plutselig tar det 5 ganger så lang tid som det man i et små - naivt øyeblikk først antok (hvorfor lærer jeg aldri?? hehe). 

Bare det å markere rundt protein båndene på de fremkalte western blott bildene og gjøre kvantitative analyser av båndene, eller å overføre flow cytogrammer til min egen pc (og finne et program på pc`n min som klarer å åpne de dustete bilde-filene og som samtidig er kompatibel med de utdaterte program - versjonene på instituttets fossil-pc), er neimen ikke gjort i en u - sving! Jeg tror nesten jeg har brukt mer enn dobbelt så lang tid bare på bilder, diagrammer o.l,  som det jeg har brukt på å skrive selve resultat-delen! :-$ 


Og enda er det 2 uker igjen med intens skriving til alle døgnets tider. Jeg satt og skrev og skrev i hele natt, og dro i møte med veilederen min fra 10 - 12, hvor jeg satt og gjespet hele tiden, og nesten sovnet av midt i spaserturen på vei hjem fra Haukeland igjen. Og som om det ikke var nok med master - innspurten, så begynner jeg rett i sommerjobb (samme dag som innleveringsfristen!), uten en eneste dag med hvile og restitusjon i mellom (jeg lurer på hvordan det kommer til å gå.. hmm, noe sier meg at jeg kommer til å forsove meg første dag på jobb!!). ;)

I en tid som denne, med mye arbeid, bekymringer, og tjas og mas, er det fantastisk godt å få trøst av 2 herlige pelsdotter av noen puse - prinsesser! <3 Pusene mine får meg alltid til å føle meg bedre. Jeg blir så glad av å se på de søte puse-fjesene,  høre den beroligende, durende male - lyden, klappe og kose på den myke, fluffy puse - pelsen, og leke, kose og brele masse med dem. <3 


I tillegg er jeg så heldig at jeg også har to kjempesøte, nusselige kaniner, som jeg også koser og breler masse på. De er så søte, og gir meg masse trøst og oppmuntring bare ved å se på meg med de store, blå og brune øynene sine,  og det hopper i hjertet mitt hver gang de balanserer på to bein når det er feeding time og jeg gir dem en neve isberg - salat, gulrot eller "knorte - pellets". De er bare såå søøte! <3


Jeg gleder meg til siste innspurt av master - maraton`et er unnagjort og oppgaven endelig er innlevert, så jeg får tid til litt mer "hverdagslige" ting igjen, som f.eks. løpe på tredemølla, dra på shopping, besøke familien osv. Nå om dagen står livet mitt fullstendig på hodet. Det meste går i rykk og napp, jeg er døgnvill og labil, og i enkelte frusterende øyeblikk bare et lite hårsbredd fra totalt sammenbrudd. ;) 

Herregud, som jeg gleder meg til å bli ferdig!!! 


fredag 1. juni 2012

Vann på mølla!



GJETT hva vi har fått..?!! =D

TREDEMØLLE !!! =D   WHEEHHEE !!! =D

Skjønne, supersnille Tigerpusen min kjøpte tredemølle til oss!! <3 

Valget falt på en York 302 modell. =)  Løpebåndet har god dempning, og er akkurat passe både i lengde og bredde. Displayet er enkelt og lettforståelig, med puls-måling og finjustering av hastighet og stigning. Det er integrerte høytalere og plass til mp3 spiller, Ipad osv. om man vil høre på musikk, se tv-serie episoder e.l. når man trener. Som på de fleste andre møller, er det anti-slip ytterst ute på sidene ved løpebåndet, og sikkerhetsnøkkel som stanser løpebåndet dersom man skulle være så uheldig å falle. Og en liten finurlig ting som egentlig ikke betyr noe, men som jeg likevel har "forelsket" meg litt i; nemlig vannflaske-holderne ved siden av displayet! <3 hihi ;) Når jeg løper, ser jeg lengselsfullt bort på vannflaska og tenker at "500 meter til, så får du iskaldt vann med isbiter som belønning!". Små barn, store gleder, hehe. ;)


Jeg har leenge ønsket meg en tredemølle, som supplement til skatingen, og substitutt om sommeren når skøyte-isen er stengt. Det er skating jeg liker aller best (det er ingenting annet som er såå gøy og som får meg så glad, lykkelig og avslappet), men når man sitter med hender og timeplaner fulle av masteroppgaver, deltidsjobbing osv, har man desverre ikke like god tid til skating som det man hadde før. I tillegg er ishallen stengt fra mai til slutten av august, så da må man jo finne andre trenings-alternativer (for min del picskating, svømming, løping på mølla, sykkelturer, eller tur på fjellet). =) 

Jeg har egentlig aldri vært noe særlig løpe-fantom, men synes løping er en fin (og veldig effektiv!) måte å trene kondisjon og utholdenhet på! =)  Før da jeg spilte fotball, fikk jeg jo løpt mye fra meg ute på kunstgresset (og ofte tok jeg joggeturer utenom treningene også). Men da jeg sluttet på fotball og begynte med skating istedenfor, vraket jeg "den kjedelige joggingen" til fordel for hopp, piruetter, trinn-sekvenser og power skating på isen. Med det resultat at kondisjonen sank (!).


Misforstå meg rett, - skating er utrolig bra trening, for all del (hvor mange har ikke kommet hjem fra sin første skating på lenge, og vært totalt handikappet av stive, ømme muskler dagen etterpå..?). ;)  Skating generelt er veldig bra trening for alle musklene i beina (både i lår, legger, hofter og rumpe), og driver man med kunstløp, får man trent både stryke, kondisjon, utholdenhet, tøyelighet, koordinasjon og balanse. Sånn sett er det en helt fantastisk idrett, siden man trener så mye forskjellig på en gang! =)

Kondisjons- og utholdenhetsmessig, tar kunstløp i bruk både aerob og anaerob utholdenhet. Når man skater fort rundt omkring på isen, fortsetter med noen dobble hopp på rekke og rad, og utfører mange piruetter etter der igjen (f.eks. mange sittepiruetter, som krever mye styrke i lårene, når man skal senke og heve kroppen opp og ned fra sitte-posisjonen), vil man på et tidspunkt i treningen tilslutt oppleve melkesyre i beina. Mye av treningen i kunstløp går derfor ut på å presse seg enda hardere, slik at man på sikt vil tåle melkesyren i beina bedre, og "forskyve" grensen for når melkesyren oppstår (anaerob utholdenhet). Samtidig trenes aerob utholdenhet, ved at man skater rundt på isen med relativ høy intensitet over lengre tid, hvor forbruket av oksygen i musklene ikke er større enn forsyningen. 


Likevel, - det er ingenting som slår løping når det gjelder kondisjon og utholdenhet (selv ikke skating!). 
Selv etter mange timer skating ute på isen, har jeg aldri følt meg ordentlig "stiv og støl i lungene". Etter en løpe-økt på trede-mølla derimot, kjentes det nesten ut som om lungene mine skulle revne! =S  Jeg løp og løp, og ble egentlig aldri ordentlig sliten i beina (antagelig pga av alle sittepiruettene jeg er vant til å gjøre på isen), men pusten derimot.. Herregud som jeg kjente det på pusten! Jeg nærmest gispet etter luft på slutten av økten, hadde blodsmak i munnen, og slim i halsen. =S 


Men allerede etter få løpe-treninger, føler jeg at pusten min har forandret seg litt og blitt bedre. Jeg blir ikke like andpusten av å gå i motbakker og trapper som det jeg gjorde før, og nå kan jeg løpe litt lenger og med litt høyere intensitet uten å få følelsen av "for lite luft", slik jeg gjorde første gangen. Selv om skating og kunstløp er veldig god trening, er det ingen tvil om at man bør supplere med jogging og spurt-intervaller for å trene kondisjon og utholdenhet ordentlig! Kondisjon- og utholdenhets-trening bedrer oksygenopptaket i lungene og gjør hjertets pumpearbeid mer effektivt, slik at lungekapasiteten og hjertefunksjonen blir bedre, noe som igjen gir bedre helse. =)



Nå er det dem som kanskje vil hevde at mølle-løping bare er tull og bortkastede penger. At det er mye bedre å f.eks. løpe naturlig utendørs, i frisk luft med verden susende forbi, eller evt. dra på SATS e.l, slik at man får "mer variasjon for pengene" (først løping på mølle, så styrke-apparater eller pilates etterpå osv). 


Vel, jeg liker jo kjempegodt å gå tur på fjellet, kjenne frisk luft i lungene og nyte naturen, stillheten og utsikten. Men jeg liker av en eller annen grunn ikke å løpe på fjellet (eller ute generelt, for den saks skyld). Det har antageligvis en sterk sammenheng med at det i Bergen regner ca. 300 dager i året, og jeg hater å løpe ute i regn! hihi ;)  Ja, det er lett for en østlending "bortskjemt på sol og finevær", å foreslå løping ute i det fri. Men jeg tror pipen hadde fått en ganske annen lyd etter 2-3 måneders opphold i "Regnbuebyen" høst- og vinterstid. ;) 

Og er det ikke regn i Bergen, er det trykkende varmt og strålende sol (det er sjelden en mellomting). ;)  Og jeg liker ikke å løpe ute i varmen og solsteiken heller (kanskje fordi jeg blir så varm og rødsprengt at jeg ser ut som en hummer i ansiktet). ;) Trening utendørs når det er bitende kulde og minusgrader derimot.. det elsker jeg! Problemet er at det da som oftest er is, snø og slaps langs veiene og på fortauene, slik at det blir det vanskelig å løpe utendørs vinterstid uten å fly på trynet (og jeg tør ikke løpe med sånne skumle pigger og brodder)..! hihi ;)



Jeg er ikke typen som liker å trene på SATS o.l. heller. For det første tar det tid å komme seg til og fra, for det andre er det ofte kø på de forskjellige apparatene, for det tredje så er det skating jeg liker aller best og driver mest med på fritiden, så da betaler jeg heller et par tusen for å skate, enn å løpe ved siden av en hel haug med andre ukjente og svette mennesker, i trykkende og stinkende luft på et treningssenter. ;)

Og for det fjerde, - tredemølle er faktisk mer skånsomt å løpe på enn steinharde veier av asfalt og betong! Kanskje noe de fleste andre ikke bryr seg så veldig mye om, men for meg har dette stor betydning, siden jeg har slitt veldig mye med skader i knær og føtter de siste årene. 


Jeg har absolutt ikke tenkt å bli noe løpe-fantom, eller hive meg på "løpe-bølga" som er for tiden. Jeg kommer aldri til å bli den som spurter opp Ulriken fjellet med pulsklokke og tidtaker, eller den som tilbakelegger flere mil på mølla (det tror jeg rett og slett ikke at knærne har noe godt av! Og her snakker jeg av erfaring, klok av skader!..). 

Tredemøllen skal bare være et supplement til skatingen, og et "hjelpemiddel" for å bedre lungekapasiteten og kondisjonen min (som jeg, etter å ha løpet på mølla for første gang, oppdaget at var langt dårligere enn hva jeg på forhånd hadde trodd). Den skal være et kjempefint, effektivt treningsalternativ, de dagene jeg ikke har mulighet til å skate, og ikke har tid til å dra til ishallen eller i svømmehallen osv. Det tar tross alt tid å reise frem og tilbake fra trenings-hallene med diverse busser (som selvfølgelig ikke korresponderer!). Mølla "står nå bare der" på rote-rommet. ;) Klar til bruk, når enn jeg måtte ønske det, så jeg bare kan "hoppe på den" hvis jeg har lyst på en liten løpetur. ;) 


Selv er jeg iallfall strålende fornøyd med den nye mølla, og kommer (forhåpentligvis) til å bruke den flittig med jevne mellom!  =)