My very first figure skates

Jeg husker godt de første kunstløpskøytene mine. Jeg fikk dem i julegave på julaften da jeg var 4 år. Jeg finner desverre ikke bildet av meg når jeg sitter på gulvet og prøver på skøytene for første gang (jeg tror bildet ligger hjemme hos mam og pap et sted), men skøytene liknet veldig på disse små, nusselige skøytene med pelskant.. :

De skjønneste "dukke-skøytene"! <3

Jeg husker at pappa tok meg med i Bergenshallen for å prøve skøytene og gli over isen for aller første gang. Jeg husker at jeg syntes det var så mange svære, bråkete folk som suuste forbi, og at hallen var litt skummel. Så lenge jeg klamret meg til pappa, klarte jeg å gå sånn noenlunde oppreist. Men så ville pappa at jeg skulle prøve å gå litt selv, og da trynte jeg så det sang, og jeg begynte å hyyylgrine! ;) Jeg husker ikke noe særlig mer enn det, men det er likevel et av de minnene som har klistret seg fast i hukommelsen, og nå og da tar meg 25 (snart 26) år tilbake i tid. <3

Husker du dine aller første kunstløpskøyter..?

=)

Jule-nostalgi

I tidsrommet 1. - 31. desember, har jeg opptil flere kvelder med jule-kos, julefilmer og tv-julekalender..

Lerum Julebrus er julebrus nr. 1! Denne har vært så lenge jeg kan huske, fra jeg var bitte bitte liten. <3 Jeg fikk alltid denne julebrusen hos både mine foreldre og begge mine besteforeldre. Mens andre drikker akevitt til pinnekjøttet på julaften, sitter jeg og storkoser meg meg pinnekjøtt og lerum julebrusen! <3

Når klokken slår 1. desember, er det lov til å spise kakemann! =) Butikkene selger litt forskjellige varianter. Jeg må nok innrømme at jeg liker best de store kakemennene med masse sjokoladetrekk på fra Meny, men de er jo litt dyrere, så til hverdags kjøper jeg en 4-5 pakning med kakemenn som er litt mindre, og myke i konsistensen.

Klemmentiner! <3 Det blir ikke ordentlig jul uten! Jeg har alltid vært særdeles glad i disse "baby appelsinene", og gumler nok litt ekstra på disse i desember! Husker jeg hyylte av glede, da jeg 6 år gammel åpnet pakken fra julenissen julemorgen, og inni pakken var en hel kasse med klemmentiner! Gjett om jeg ble glad!! =D

Jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i pepperkaker, men har plutselig fått øynene opp for dem de siste par årene. Det er like mye den julete pepperkake-lukten jeg spiser dem for! ;) Men når de kombineres med klemmentiner og julebrus, smaker de utrolig godt. =)

Sjokolade julenisser! Disse må jeg ha hvert eneste år. De smaker jo egentlig ikke så veldig godt (siden de er i samme sjanger som sjokoladen i diverse julekalendere).

Men likevel må jeg gumle på dem hver eneste jul! Det gir så god julestemning, og gir liv til gamle minner. Da jeg var liten, fikk jeg ofte en sånn sjokolade nisse av bestemor da jeg kom hjem fra skolen og skulle øve på julesangene til fremføring på juletrefesten. <3

Hver eneste jul drikker jeg cola og julebrus fra Juleglasset mitt, med bilde av julenissen med en svær sekk julegaver, reinsdyr, snø-landskap, måneskinn og stjerneklar himmel. Brusen smaker liksom så mye bedre i akkurat det glasset! Kjempekoselig! <3

Og selvfølgelig må jeg se.. The Julekalender! Den første "voksne" julekalenderen som kom på norsk tv. Jeg har sett den hvert eneste år siden jeg var 12 år gammel! <3 Jeg blir aldri lei den, og synes den er like morsom hver eneste gang. =)

Det er en mørk og stormfull aften... ;)

Husker jeg alltid syntes at han Fritz nissen liknet litt på pappa. ;) Og så syntes jeg Hansi var så merkelig og rar, og at Gynter var litt søt! ;)

De e berre lækkert! ;)

OOoooolaaav, æ står under mistelteeeeiiiiiin!! ;)

Hvert år lager jeg to nellik appelsiner (en til meg og en til typen, selv om typen ikke bryr seg noe særlig). ;) Noen bruker Nellik appelsinen som en julekalender, og tar ut en og en nellik for hver dag, frem til 24. desember. Men jeg vil at nellik appelsinen min skal vare så lenge som mulig, og lar den derfor være som der er, med alle nellikene pent på plass! ;) Jeg elsker lukten av nellik appelsinene, og blandet med lukten av god gammeldags jule-grantre og pinnekjøtt, er det vel egentlig det som lukter mest "Jul" for meg. <3

Den kjempefine, koselige julekulen min. <3 Jeg fikk den av foreldrene mine julen jeg flyttet sammen med typen (og flyttet ut hjemmefra).

Fikk en ny julekule av Julenissen (= mamma og pappa) julemorgen for 2 år siden, i samme serie som den første. <3

Da jeg flyttet sammen med typen, fikk jeg med meg litt julepynt hjemmefra, som mamma ville bli kvitt (= bosse), men som jeg aldri i verden kunne tenke meg å hive i søppelsekken.. De to reinsdyrene, og de tre lysene har julepyntet barndomshjemmet mitt så lenge jeg kan huske, og selv om de er slitte og gamle, er de blant den mest kjære julepynten jeg har. <3

Et reinsdyr par, der det ene reinsdyret mangler bjelle og et øye.. ;)

..mens det andre reinsdyret mangler hele geviret. ;)

De tre, små puslete jule-lysene.. En liten julenisse..

..et lite juletre..

..og en liten snømann.. Som alle var veldig populære og foryndet julepynt hos en viss, liten 6-åring..

Jule-kirken min med engle-koret.. <3

Denne jule-kirken er kjempe-gammel. Jeg fikk den da min oldefar døde. Den var hans, og det var den han likte best av all julepynten. <3

Jeg har alltid vært glad i snø-lykter, og elsker dem fremdeles. Denne lykten med en snø-mann inni, fikk jeg da jeg var 8 år og var på sykehuset for å besøke bestefar som hadde hatt hofteoperasjon. Etter sykevisitten, gikk vi innom Narvesen kiosken på Haukeland, og ut igjen kom jeg med den koseligste snø-lykten. <3

Denne snølykten med en julenisse har jeg fått av mamma og pappa, og jeg har hatt den så lenge jeg kan huske, fra jeg var 3-4 år antagelig. Husker at jeg var helt betatt av den kongeblå bakgrunnen, og kunne sitte og riste på snølykten og se på den i en liten evighet. Syntes den var såå fiin! <3

Dette juletreet laget jeg på juleverksted da jeg var 10-11 år. ;) Jeg får kjempemasse julestemning hver gang jeg ser på det, fordi det vekker til live minnene fra juleverkstedet, - hvor koselig det var å sitte og dulle med isopor, sikk-sakk saks, glanspapir og filt-biter, mens vi hørte på julemusikk og spiste pepperkaker, klemmentiner og julebrus. Hvor lett og bekymringsfritt alt var på den tiden! *sukk!* <3

Denne julekrybben har jeg fått av bestemoren min, som døde av kreft for 9 år siden. Hun var alltid så glad i denne julekrybben. <3 Jeg lekte alltid masse med den da jeg var liten og var på besøk hos henne og bestefar (antagelig derfor den mangler Betlehems-stjernen og gjeterne..??). ;)

Denne julenissen er ikke min egen, men er likevel blant den julepynten som jeg er aller mest glad i. <3 Den står i hjørnet av trappen hjemme hos mamma og pappa hver eneste jul. Jeg har sittet og beundret denne nissen fra jeg knapt kunne stå på føttene og nissen var like stor som meg selv. Og jeg er fremdeles helt betatt. =) Det blir ikke ordentlig jul før jeg har fått gjensyn med denne nissen! <3

*Jule-nostalgi* <3

Kua med fletter

Litt mimring tilbake fra da jeg var 5 år og hørte (og gikk rundt og sang) på denne sangen..:

"Med juret litt på tvers og tut og kjør".. ;)

Husker jeg ble aldeles livredd hver gang jeg kom til slutten av sangen. Syntes det var fryktelig skummelt med kombinasjonen av lyden av motorsykkel, etterfulgt av jazz-raut (.."raut, raut, mø, mø, mø, mø.."..), og en ku som helt bestatt av håret sitt, avslutter med å hyle "MØØØØøøøøø..!!!"..

Man kan bli skremt av mindre! ;)

Dykk i barndomsarkivet

Gullars var yndlingsserien min da jeg var 4-5 år. =) Og som "nesten-bergenser" må jeg si at denne serien har en veldig spesiell plass i hjertet mitt!! <3 Det varmer et 28- (snart 29-) årig gammelt, nostalgisk hjerte å se igjen disse klippene! Det er nesten så jeg feller en liten tåre! <3

"Duuuu..???...Kan eg få lov å vere me deg...??".. ;) Herlig altså! <3

Jeg glemmer aldri den gangen da jeg var 5 år og det var 17. mai, og pappa tok meg med til Bergen sentrum for at jeg skulle få se og høre Gullars "live". Det var voldsomt med folk, og et så tett folkehav at det var umulig å komme helt opp til podiet der Gullars stod og snakket. Men pappa løftet meg opp på skuldrene sine, og der satt jeg og så over hode-toppene på alle de andre, og fikk med meg hvert eneste lille dyrebare sekund av den bergenske, brautende, skingrende, gule fuglen! ;)

Etterpå fikk jeg en "Gullars-dukke/bamse" (som jeg fremdeles har, den dag i dag. Jeg har gjemt den unna i en av barndoms-mimre-kassene mine så den skal holde seg fin. Kanskje jeg kommer til å ta den frem igjen hvis jeg en gang i fremtiden får noen barn selv.. Hvem vet?).. =)

"Kjeeeempegod kake!!!!".. hihi!!! ;)

Det er ikke til å komme fra at Gullars har en ikke rent så lite særegen, brautende og skingrende stemme (i mange tilfeller helt klassisk for en bergens-dialekt, hihi). ;) Derfor var det kanskje ikke så rart at jeg ble en smule snurt og fornærmet da jeg som 6-åring besøkte min kusine i Molde, og mens jeg fløy frem og tilbake på dissene på lekeplassen, overhørte ei jente med den tjukkeste romsdals-dialekten si til moren sin; "Ho snakke akkurat som han Gullars". "Hyyysssj daa!! Du må ikke snakke så høyt!" sa moren. "Jammen HO GJØR jo det JO!!" ropte jenta "De e jo HEILT LIKT jo!!". ;) . Jenta mente selvfølgelig (forhåpentligvis) at jeg hadde bergens-dialekt akkurat som Gullars. Men jeg trodde hun syntes jeg snakket like skingrende og opp-i-været som den lille fante-fuglen! ;) Jeg ble kjempeflau. rødmet så det brant i kinnene, og løp rett "hjem" til onkel og tante, hvor jeg beklaget meg over denne frekke jenta! hihi ;)

Ah, barndomsminner altså! <3