torsdag 3. november 2011

30 - 1


Idag fyller jeg 29 år.



Enda et år eldre, og nøyaktig et år fra å være offisielt gammel.. =S

*Hjelp!!* haha ;)

tirsdag 1. november 2011

Little Miss Shop-a-lot


Det har dumpet en del pakker ned i postkassen min i det siste.. *kremt*


Plutselig lå det 4-5 hentelapper i postkassen, og da jeg kom inn på postkontoret viftende med alle lappene, så postdamen forskrekket på meg, og presterte å spørre; "Skal du hente alle de..??!!" =S .. ;)


Jeg gikk en smule lutrygget og småflau ut av butikken igjen, for å si det sånn.. ;)


Men "litt" må man da unne seg (og jeg er den typen som heller kjøper 4-5 ting til 200kr, enn 1 ting til 1000kr). Ofte er man på desperat leting etter spesifikke ting, men finner aldri det man er på jakt etter. Men plutselig løsner det, og man finner ting overalt! thihi ;)


Har ventet i evigheter på at denne cardiganen skulle komme inn i nettbutikken igjen (de har vært utsolgt i et par måneder nå). Jeg har samme cardigan i lysegrått (elsker den!) og ville gjerne ha samme i mørkeblått.


Den er så lun og varm og deilig.. en skikkelig kose-cardigan! <3


Jeg har noen svarte støvletter med flate såler fra før av (og noen mørkegrå, når jeg tenker meg om), men har lenge vært på jakt etter noen mørkebrune. Kom over disse her på nettet, og tok sjansen og klikket de hjem i postkassen (er litt skeptisk til å bestille slike sko over nettet, siden jeg har ganske kraftige skøyte-legger / eks-fotball-legger). =S


Men de passet faktisk ganske bra (eneste er at jeans`en krøller seg helt nede ved ankelen, fordi jeg har så korte bein og må brette opp buksa, og da blir det masse ekstra bukse-stoff helt nederst, ved anklene.. jaja, pytt sann..).. ;)


De er kjempebehagelige å gå i, og jeg elsker at de er foret med et mykt og deilig microfiber-stoff på innsiden. Disse blir gode å ha i vinter! <3


Nye ankel boots ble det visst også gitt. Det var kjærlighet ved første blikk, jeg var heldig og snappet det aller siste paret som var igjen i str 36. =)


Et par shoe boots med studs har også på et eller annet tidspunkt sneket seg inn i sko-skapet mitt.. hehe ;)


Hmm, jeg vet ikke riktig hvorfor alle sko jeg kjøper for tiden er i en eller annen brun-nyanse.. ;) What can I say.. Jeg er glad i brune sko! ;)


Jeg har allerede anskaffet meg to par UGGs, men ville gjerne ha et par i mini-utgaven også. <3


Deilige, myke og varme! <3



Jeg kom tilfeldigvis over denne genseren da jeg var innom Vero Moda i sentrum etter et besøk hos bedriftslege, hvor jeg fikk vaksine mot hepatitt B. (Snart) 29 år eller ikke, - denne Pingvinen genseren var bare så søøt at jeg bare mååtte ha den (om den er aldri så barnslig, og om jeg er aldri så for gammel til å gå med den!!).. hihi ;) Åh, den er så varm og deilig. <3



Det er ikke lenge siden jeg uttrykte min begeistring for fairisle mønster.. <3


Butikkene flommer over av fairisle i år, og jeg hamstrer som best jeg kan; Matchende lue og fleece-votter med fairisle i lyse, duse nøytrale farger. <3


Syntes den dus rosa ringen var så søt..


Har også snopet meg et par bling-bling.. ;)



Er kjekt å ha noen glitrende ringer i bakhånd til jul og nyttår! =)


Vet ikke hva det er med meg og agate smykker for tiden. Før hatet jeg slike smykker, men i høst har jeg kjøpt flere!



Har også spandert på meg en fuktmaske og øyekrem fra Decleor (dagkremen har jeg fra før av).


Har mine sterke tvil om at produktene klarer å trylle vekk rynkene mine (men man kan jo alltids late som).. ;) Man føler iallfall at huden ser litt finere ut (selv om det nok slettes ikke er tilfelle!).. hihi ;)

All Alone


Denne helgen (= søndag) har jeg bare slappet av. Uka som gikk var forferdelig slitsom. Jeg har vært på labben hver eneste dag (onsdag i hele 12 timer). Torsdag dro jeg på jobb og fikk meg et aldri så lite sjokk, - jeg måtte være alenefarmasøyt de 3 siste timene (jeg har aldri vært alenefarmasøyt før). =S

En ting er om man fremdeles hadde brukt Farmapro 4 (da hadde det ikke vært så ille). Det var jo Farmapro 4 som ble brukt da jeg var i praksis, og akkurat når man har lært seg denne gamle programversjonen noenlunde, så dukker selvfølgelig den nye versjonen Farmapro 5 opp.

Hadde jeg vært i praksis nå, skulle jeg saktens ha klart å sette meg greit inn i denne versjonen også. Men nå jobber jeg jo nesten ikke (bare annenhver lørdag!). Noe som følgelig betyr at det er mange program-funksjoner som jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan man bruker (og mye av det jeg snappet opp på NEO-kurset, har desverre gått i glemmeboken, siden jeg ikke jobber så ofte, og dermed ikke får ta programmet såpass mye i bruk at fingrene mine klarer å "lagre" alt på autopilot).

Dette betyr i praksis mye "prøve-trykking og feiling" inne i programmet, noe som igjen tar tid, og fører til lange resept- køer og små-sure, klagende kunder. Som om ikke det var nok, har vi atpå til begynt med e-resept (noe jeg allerede nå har begynt å få i vranghalsen). Til tross for at det stort sett aldri var "mer" enn 6-7 stykker på vent (noe som er helt vanlig hos oss en torsdags kveld), følte jeg likevel køen som nærmest uendelig. Så snart man hadde ekspedert ferdig en kunde, plinget det inn en ny. Fikk litt følelsen av å løpe alt jeg maktet, uten å komme av flekken. Da er det litt frustrerende å få så mange klager, når man likevel gjør sitt beste og jobber så fort man kan!

From the customers point of view.. ;)

Om man aldri har vært alenefarmasøyt før, kan man nesten ikke velge et mer særdeles dårlig tidspunkt å være alenefarmasøyt for første gang, enn når både Farmapro5 og e-resept er helt nytt (og man omtrent ikke behersker noen av delene!). ;)

Lørdag var en skikkelig dritt-dag på jobb. Jeg fikk bare trøble-resepter! Vanligvis får man jo relativt mange "greie" og "straight forward" resepter (f.eks. p-pille resepter, albyl-e osv) med noen litt mer "utfordrende" innimellom. Men lørdag var tydeligvis skjebnen i et litt lunefyllt humør. Jeg ble bombardert med problem-resepter som ingen ende ville ta (det var så ille at t.o.m. flere av de andre ansatte bemerket det). Jeg fikk flere interaksjoner, f.eks. Diclofenac & Marevan (der jeg selvfølgelig ikke fikk kontakt med forskrivende lege, siden det var lørdag, og legekontoret var stengt). Jeg fikk resepter med uttalige feil (feil legemiddel, formulering, refusjonskode osv). Jeg fikk kunder som lurte på alt mulig om legemidlene sine (selvfølgelig legemidler som jeg ikke har vært noe særlig borti, lest om og satt meg inn i enda).

En alternativ måte å løse LRP på.. ;)

Jeg fikk sure kunder som ville krangle "bare for å krangle", og nektet å høre på noe av det jeg prøvde å informere om (klassisk eksempel; generisk bytte og prisopplysningsplikt, hvordan "reit" fungerer og reseptens utløpsdato). ;)

Noen ganger kan det være fristende å svare tilbake med samme mynt.. ;)

Og på toppen av det hele fikk jeg mye verbal juling fordi jeg var mutters alenefarmasøyt, og ikke klarte å jobbe og kontrollere de andre teknikerne i vanlig, standard "farmasøyt-hastighet".


Jeg kokte de tre siste timene på jobb (med hjerneceller i høyspenn og blodomløp under farlig høytrykk). Da jeg kom hjem var jeg totalt utslitt. Jeg sank sammen på sofaen, og etter litt lørdagskos med typen (taco-middag og HIMYM), sovnet jeg av på sofaen, midt i en morsom actionfilm, og våknet ikke før klokken 11 morgenen etter.

GOD, I need a drink..:


Min bror lagde Mohito til meg ..:

NAMM!!!

mandag 31. oktober 2011

Maraton-lab


Jeg er mildt sagt misfornøyd med været for tiden. 10 - 15 varmegrader, og vi er i slutten av oktober! Jeg vil ha minusgrader, kaldt og klart vintervær (dvs. skøyte-vær)! hihi ;)


Og atpå til er vi Bergensere blitt snytt for høst. Da mener jeg ikke sånnt forferdelig blås-bort regne-i-bøtter-og-spann ruskevær, for det har vi hatt i overflod av. Jeg tenker på de fine, klare, små-kalde dagene som ofte kommer på senhøsten, rundt midten av oktober. Med knall blå himmel, strålende sol, 2-3 varmegrader, med rim i gresset tidlig på morgenkvisten. Hvor blir det ordentlige vakre høstværet vårt av..?


Så mens ruskeværet har herjet for fullt, har jeg krøpet opp i sofakroken under pleddet med pensum, pc og tv-serier, og kost meg med hjemmelagde skillingsboller, jukse-kakao og tente lys i hele leiligheten. <3


Perfekt kosekveld i høstmørket og ruskeværet! <3


Skulle bare ønske at vinteren ville komme for fullt nå, så hadde inne-kveldene om mulig blitt enda mer koselige, lune og snuggly. <3



Denne uka blir det masse lab-arbeid. Forrige uke begynte jeg med Western Blotting (en annen type forsøk enn det jeg har drevet på med så langt), og om jeg skal være helt ærlig, er det litt "deilig" å få gjøre noe annet enn det jeg har drevet på med de siste 8 ukene. =S Uansett hvor interessant og spennende man synes det er i begynnelsen; - man blir litt lei av å gjøre det samme forsøket om og om... og om igjen.. =S


Her er gel-stripsene mine fra forrige uke (klippet ut fra den opprinnelige gelen, ettersom jeg bare er interressert i å se på det ene båndet). Resultatene ble sånn midt på treet. Fikk resultatet jeg forventet eller håpet på på den nederste gelen, (og for såvidt den øverste også), mens resultatet på den midterste ble ganske rart og ikke helt som forventet. :S

Oppdaget i ettertid at jeg hadde laget feile konsentrasjoner (dvs. utregningene mine var riktige osv, men jeg misforstod veileder da han sa at jeg skulle doble konsentrasjonene. Jeg trodde han snakket om sluttkonsentrasjonene i prøvene mine, mens han egentlig mente konsentrasjonene på arbeids-løsningene). Baah! =S Får håpe resultatene blir litt bedre nå da, når sluttkonsentrasjonene (forhåpentligvis) er riktige denne gangen. ;)


Onsdag var jeg på labben til klokken ti om kvelden. Kolonnen jeg skulle filtrere blodplater på hadde gått tett, så jeg måtte tømme den, fjerne rusk og rask i filteret, og re-pakke hele kolonnen. Da gikk det fort et par timer ekstra. =S Da klokka ble 18, var jeg så lei og så sulten, at jeg tok pause fra hele forsøket, (blodplatene måtte uansett "hvile seg" litt før de kunne brukes videre i forsøket, så jeg tok forsinket lunsj-pause med god samvittighet). Poogie hadde akkurat begynt på nattevakten sin, men tok en mini-pause og møtte meg for en liten suss og kaffekopp på Narvesen (dvs han kjøpte kaffe, mens jeg kjøpte cola, et pizzastykke og smil).


Det ble sen middag foran pc`n på lesesalen. Jeg vet ikke om det bare var meg som var uvanlig, sulten, men det pizzastykket fra Narvesen smakte utrolig godt! Jeg regelrett storkoste meg der jeg satt og surfet på klær og sko, leste blogger og nettaviser, mens jeg nippet til glovarm pizza, og tutet iskald cola (med god samvittighet). Etterpå ble det t.o.m. et par Smil biter til dessert, hehe. ;)


I dag støpte jeg geler, og laget klar alle prøvene mine til i morgen. Men da jeg ringte til Blodbanken, viste det seg at jeg ikke kan få blodpose de neste 14 dagene. =S Dermed må jeg gripe fatt i en mer eller mindre frivillig tilfeldig på instituttet, og tappe litt blod fra ham (eller henne). ;) Noen som melder seg frivillig..? hehe ;)


Måtte bare vise et lite bilde av denne søte lille duppeditten her.. <3 Tror det må være favoritt-dingsen min i hele laboratoriet.. ;) Hvorfor..??


"Mini-Spin".. Say no more.. hihi ;)


I morgen blir det nok en maratondag på labben. Ser for meg forsinket lunsj klokken 18, og tusling hjemover i bekmørket ved midnatt..

Kos på lesesalen; sjokoladekjeks og varm kakao.. :)

<3

søndag 30. oktober 2011

Make a wish


Lately everyone has been asking me what I want for my birthday.. Thats a pretty difficult question to answer (at the spot anyway), and more over a very complicated question.. Espescially since what you wish for and what you really, really wish for, are two very different things.

You have the more "superficial" Birthday wishes..

Ring, from Accessorize..

Palmwarmers, from Accessorize

The book "Cupcakes"..

Giftcard at MAC Cosmetic Store ,Kløverhuset


Spa Wisdom Honey & beeswax Hand & Foot Butter, from Body Shop

Strawberry Body Butter, from Body Shop

You have the "for a purpose" wishes, a little on the extreme and expensive side, but still very nice to dream about.. :

£> New FIGURE-SKATES! <3

Spinning bike..:


Threadmill..:


You have volatile, ice-castles - in - the - sky wishes, which you can wish for all you want, but only God (or the weather) can make that happen.. :

SAFE ice on lakes and ponds !!! <3

Cold winterweather, with a lot of safe ponds to skate on!

Nice ice at the Slåtthaug outdoor ice rink.:

Safe ice at Lille Lungegård pond for Christmas..:


I definitely notice that I`m becoming old(er). (And I`m not talking about weighing 10 kg more than 10 years ago, or wrinkles popping up everywhere, "from nowhere", all over my face).. ;) It`s just.. I`m taking stock.. I sorta look back on my on life, on my past.. I look at where I am now, and where I "should" have been or "could" have been.. And I`m realizing that I`m behind, or delayed (which isn`t really a bad thing in my opinion.. Its just that the rest of the whole world seems to think so).. And even more overwhelming, I dream about my future.. I vision the rest of my life, and look at where I want to be (and realize that my "picture-perfect" future looks a whole lot different than my present, where I am right now..).

All of this kind of scares me a little. I realize I have so many dreams and wishes still waiting to come true, hoping they will come true, - some day. Scared to death that none of them ever will. Even more scared they all will come true. I have always been dreaming about my future, picturing it how it would be or might would turn out. And already by now, I know for sure that its beyond hopeless to plan for anything, cuz nothing ever goes as planned. My life so far has not at all turned out the way I planned it (and yes, I am aware of that Im a bit of a controlfreak). From my experience so far, Im suspecting (and can almost say for surtain) that the rest of my life wont turn out as planned (or dreamed) either.

At the same time, I`m terrified what will happen if my dreams and wishes really do come true some day (because that will mean that the life that I have known so far will be gone, or at least changed to the almost unrecognizable.. and then what..?). =S Im terrified of "loosing myself", turning into "someone else", so different from the girl I am now, that I wont even recognize myself anymore.

I have always been very "talented" at dreaming of or "re-living" my past, and dreaming about / visioning my future. I really suck at living "in the moment", enjoying "the now", "the journey". When I was 14, I was reliving my life at age 5 in my head, playing with dolls or painting in colouring-books. And at the same time, dreaming about my life as an 18-year old, being old enough to buy my own soccer sweats, making out with much older boys etc. When I was 18, I was re-living my worry-free life as 14, getting excellent grades without much effort and playing soccer all day long. At the same time, I dreamed about being 26, finished graduated from University, having a job, making a lot of money, buying a lot of expensive shoes, being married to a passionate handsome greek man, living in Greece during summer, and Norway during winter.

Well, life never turned out that way. Dreams where crushed (and still are). That`s just what you get for beeing a part of the cosmic joke, I guess.. In which case, God (or whoever "rules" the world) is probably having a good laugh (looking at my life) as we speak. ;)

One could argue that I have a free will, that I make my own choices, and therefore are responsible for my own actions and outcome (which is partly true, I guess). But when making choices, you still cant predict the full outcome of most of the choices you make at the time. If I had known the outcome of some of my choices, my choices would have been completely different! (Only a selfdestructing sadistic masochist would knowingly make choices that exclusively would give a lot of bad outcomes). Selfdestucting or not, - when making sertain choices, you choose "partially blindfolded", at least with respect to the future (even when you think you have made an informed and reflective descision). As Baz Lurhman nicely put it..: "Your choices are half chance. So are everybody elses."

My dreams and wishes have changed, weather I really want them to or not. I dont know if I have always been wanting this on some unconscious level, and just been "living in denial", or if my dreams and wishes have changed gradually, little by little over time, undetectable at small time frames, but after a 10-year periode, now suddenly very detectable, and displayable to the whole world. I dont know how it happened (maybe it is just what happens when you turn 30 - 1).. but my dreams and wishes has suddenly changed drastically. Im not saying I want "it all" to happen right away. I just realize that these wishes (that seemed very far away into the future 5-10 years ago), suddenly has appeared with more intensity, like an epiphany.

The "30-1" - wishes..:

Finish education and graduation..:

Travelling..to Rome..:

..Venice..:

..Paris..:

..and New York..:

Ice skating at Wollman`s rink in Central Park..:

..and under the huge Christmas tree at Rockefeller Center..:

..with Christmas carols from the speakers..:

and snow crystal sparkle lights..:


Revisit London..:


..skating at Somerset House..:

Get a sweet, adorable puppy..

..which will be a Cavalier King Charles Spaniel off course..:

Finding a man that really, truly loves me..:

..and wants to be with me forever..:

..celebrating it with a big, beautiful cake..:

..and a 2 week honeymoon to a tropical paradise..:

..with fantastic, beautiful beaches..:

..with waterbungaloos, here you can jump straight from the balcony into the crystal clear water..:

..where you can worship the romance, without being disturbed..:


Buying a gorgeous dream-house..

..with a nice big garden..:

..a relaxing bedroom..:

..with a huge bed..:

..and a big walk-in-closet..

..a big, spa-like bathroom..

...with a rainforest shower..

..a big bubble bath / jacuzzi..:

..and a hot, relaxing sauna..:

And at some point.. a happy little family..:

..which means (at some point), - a little, cute baby..:


..(or two)..:
..(some day, that is)..

Forever, true love.. growing old together..:

*When you wish upon a star*