Påske

Nå har vel de fleste begynt å pakke vekk igjen påskepynten sin. Jeg derimot vil drøye det hele litt til. Jula varer jo som kjent helt til påske. Og påsken varer helt til.. 1 mai? Frigjøringsdagen? Grunnlovsdagen? Neimen om jeg vet! Jeg akter iallfall å ha pynten fremme en liten stund til. Den er så koselig, og gir en kriblende vårfølelse! =)

Enn så mye fin og moderne påskepynt som man får i butikkene; favorittpåskepynten min er fremdeles den samme, - gamle slitte påskeegg og kyllinger av metallstrenger, løsfjær, vatt og isoporkuler. Jeg har hatt denne pynten siden jeg var bitteliten, og det er denne pynten som varmer mitt nostalgiske hjerte.. :

Denne kurven med 4 småkyllinger fikk jeg i "påske-gave" av oldemoren min da jeg var 4-5 år gammel. Jeg var kjempebegeistret og helt oppslukt av den fra første stund, bærte rundt på den, og skulle ha den med meg hvor jeg enn gikk. Om natta stod den pent og pyntelig på nattbordet inntil sengen min (helst ville jeg ha den oppi sengen sammen med meg, men det fikk jeg ikke lov til, siden den da kunne bli ødelagt). ;)

Dette gamle påskeegget var opprinnelig bestemor og bestefar sitt, men så overtok pappa det da han og mamma flyttet inn i eget hus. Nå er det jeg som har fått det, og det er det koseligste påskeegget jeg har! Jeg syntes dette egget var såå fiiint da jeg var liten, jeg kunne stå og se og se og beundre det hver eneste dag gjennom påsken. Og så likte jeg jo selvfølgelig at dette påskeegget var ganske stort (MYE større enn mitt eget, og det største som fantes på den tiden), og derfor hadde det naturlig nok plass til mye mer påskesnop. 5-åringer er veldig observante på slikt! ;)

Denne plush-kyllingen (sittende i et lukkbart glidelås-egg, haha), fikk jeg av min andre bestemor og bestefar. Denne søte kyllingen har de hatt så lenge jeg kan huske, og hver gang jeg var på besøk, gikk jeg og fant denne kyllingen og lekte og koste med den. Jeg husker det var veldig spennende at den kunne klekkes ut av egget (og hoppe oppi egget og gjemme seg igjen dersom den så noe skummelt!). ;)

Og sist men ikke minst, - en biiitteliiiten isoporkule-kylling som jeg har laget selv, da jeg var 4 år og gikk i musikkbarnehagen. ;) Alle de andre barna laget store fine kyllinger, men jeg var sta og skulle absolutt lage en bitteliten en, med de minste isoporkulene som lå på bordet. Den har fått seg en liten trøkk opp igjennom årene (ettersom min bror "stjal" den og lekte med den i tide og utide), og den er blitt litt pjusket etter å ha mistet litt fjær, men jeg synes nå likevel at den er litt søt, og jeg bare må ha den fremme hver eneste påske. ;)

Did you get a visit from the Easter-bunny..??

<3

Pumping ;)

Me lifting my boyfriends weights.. :

-->

Ser du noen likheter mellom dette og det siste bildet i forrige innlegg..?? ;)

Showing off my big, impressive biceps!! haha ;)

I hate using matcho weights! :S Personally I`m more into small, colourful, feminine weights like these.. ;

Although sweet, they look more like a chew-toy!! (..for a dog, not for me!..).. ;D

Svett og småbustete etter pumping og stretch ;)

Stressed Out !! =S

Som pille-triller student har jeg blitt vant til et visst nivå av stress.

Jeg har alltid hatt en veldig lav stress-terskel, og at på til har jeg aldri taklet stress-stuasjoner særlig bra når de først dukker opp.

I så måte kunne jeg ikke gjort et mer hinsides bort-i-natta valg, da jeg begynte på farmasi-studiet. ;)

Som "drug-dealer in training" har jeg tilslutt måttet akseptere at jeg sannsynligvis aldri mer vil kunne fortsette å leve ubekymret og lykkelig uvitende, i en svevende rosa-skimrende "boble", eller flyte avgårde på en rosa sukkerspinn-sky. Ufrivillig eller ikke, - jeg har måttet akseptere det faktum at det til enhver tid vil være et eller annet, mer eller mindre sub-invalidiserende stress-moment til stede, uber-ready to give me a slap in tha face. ;)

(Ignorer mine sporadiske engelske utrrykk, de er et patologisk etterfenomen, post studieoppholdet i Norwich).

"Prone to stress" eller ikke; 9-17 ananlyser på laboratoriet, stressende stoppeklokke-eksamener, og "10 på vent" i resepturen på apoteket, bidrar til at en blir nødt til å tilpasse seg, og på en eller annen måte takle stress og tidspress, enten man vil eller ikke. Og om jeg (litt overraskende) skal si det selv, har denne formen for tvungen adapsjon kommet veldig godt med ellers i livet også. Jeg blir fremdeles veldig lett stresset, og takler fremdeles ikke stress så bra som jeg kanskje burde, - men jeg takler det likevel mye bedre nå enn hva jeg gjorde før jeg begynte på farmasistudiet!

Things that make me really stressed out;

Bare siste 1 1/2 måneden, har stress-situasjoner haglet i bøtter og spann..

- Obligatoriske innleveringer med absolutte tidsfrister.

- Å gå i ingen-manns-land, og vente på svar om de innleverte oppgavene ble godkjente.

- Trouble in Paradise (trenger jeg si så mye mer..??)

- Eksamen i Farmakoterapi og 24-7 pugg.

- Å gå i ingen-manns-land, og vente på svar om jeg bestod eksamen.

- Finanskrise (les; semester uten studielån, noe som innebærer at den bitte lille student-sparegrisen min er fullstendig tom).

- Et par ubetalte regninger som har stått så pent og pyntelig på hylla, og glist ondskapsfullt til meg hver eneste gang jeg har gått forbi.

- Ekstra jobbing (for å tjene penger så jeg kunne betale inn de ubetalte regningene), som igjen har ført til enda mindre tid til å studere og lese pensum, og ikke minst enda mindre fritid.

- Lite fritid, og lite skating (vel, du kan jo selv prøve å være i ulønnet (!) apotekpraksis 1/2 år, hver ukedag fra 9-17, løse masse oppgaver i kursheftet, ha 10 store obligatoriske skriftlige oppgaver/innleveringer, og 6-7 mer eller mindre store pensumbøker som skal fortæres, i tillegg til masse pugg og lesing utenom (f.eks. i Felleskatalogen og på Lovdata) om lover og forskrifter. sykdommer og tilstander, symptomer og behandling, legemidler, interaksjoner, bivirkninger osv. I tillegg vil man gjerne ha litt mat og søvn innimellom også, jobbe litt deltid for å tjene inn litt sårt trengte penger, samt lette litt på rumpa og dra på skating/trening e.l, rengjøre leiligheten, besøke familien, kose med puseprinsessene, og ha litt kvalitetstid sammen med typen).

- Skyldfølelse og bebreidelse over alt jeg ikke rekker å gjøre eller ikke har overskudd til å gjøre, fordi praksis (som en eller annen byråkratisk dust er frekk nok til å påstå at bare har 30 studiepoeng i arbeidsmengde, men som i realiteten har en arbeidsmengde som definitivt er nærmere 40-50 studiepoeng!) og deltidsjobbing tar det meste av kreftene mine. Dermed blir jeg gående med konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke har besøkt familien, rengjort leiligheten, vært på trening/skating, laget god middag til typen, eller dullet med puse-prinsessene mine. =S

..which makes my face look something like this.. ;

Forrige søndag ble jeg syk, og var borte fra praksis/jobb både mandag og tirsdag. Onsdag var jeg tilbake i jobb igjen, selv om jeg ikke var helt bra da heller. I tre dager sammenhengende hadde jeg ligget hjemme med magesmerter og stønnet og vridd meg. Tro det eller ei, men man blir faktisk sliten av slikt! =S

Jeg hadde derfor helt glemt av at jeg hadde en skriftlig obligatorisk oppgave som skulle leveres inn før onsdag ved midnatt. Dette var at på til en litt større oppgave enn de andre jeg som jeg har levert tidligere, bortimot 9-10 dataskrevne A4 sider. Og ikke var det bare å skrive i vei heller. Minst like mye tid gikk med på å lese om alle legemidlene til de forskjellige pasientene, finne ut hvilke av legemidlene som interagerer (påvirker) hverandre, gjennomføre "kryss-søk" i databasene til Apriori, Druid osv, samt lete opp alle disse manuelt og lese grundigere gjennom alle de aktuelle interaksjonene. Deretter finne tiltak, hvilke legemidler som eventuelt burde seponeres, substitueres, og tilslutt foreslå andre mulige legemiddelkombinasjoner, og begrunne hvorfor man ville valgt en gitt legemiddelkombinasjon fremfor en annen (noe som ikke er gjort på tre rappe, ettersom det ofte kan være vanskelig, nærmest umulig, å få interaksjons-kabalen til å gå opp og legemiddel-puslespillet komplett).

Jeg ble derfor sittende til langt på natt, og utover torsdag formiddag for å få oppgaven ferdig.

Jeg hadde riktignok sendt mail til den som skulle rette oppgavene for å spørre pent om en liten utsettelse, i og med at jeg hadde vært syk. Men ettersom jeg ikke fikk noe svar, måtte jeg forholde meg til fristen, og leverte inn en halvferdig oppgave 5 minutt før fristen gikk ut ved midnatt (bedre enn ingenting, hehe!), og den siste halvdelen torsdag formiddag. =S

Etter et slikt maraton-raid med problemløsing og oppgave-skriving, er hjernen litt overopphetet, og kroppen fullstendig i "overload"-modus (særlig når man nettopp har vært syk, og ikke kommet helt til hektene igjen enda). Jeg ble helt matt da oppgaven min omsider var innlevert på nettet, og jeg endelig kunne ta en liten velfortjent pust i bakken. Jeg var kjempesliten, fullstendig utmattet, tanketom, og tung i hodet, og hadde mest av alt lyst til å slenge dyna over hodet og døse langsomt inn i en myk behagelig, komaliknende søvn. Desverre var ikke dette et alternativ, ettersom jeg hadde sagt meg frivillig til å jobbe ekstra, og måtte hoppe rett oppi yttertøy og sko, og løpe til bussen.

Selvfølgelig klarte jeg å gå på feil buss (som egentlig var riktig buss, jmf. blogginnlegget nedenfor), og kom dermed litt for seint på jobb. Da jeg endelig kom frem, viste det seg at vi bare var 3 stykker på jobb tilsammen (vanligvis er vi minst 5 stykker). Det var allerede kø da jeg kom, og det ble så travelt, at jeg ikke rakk å ta en eneste liten drikke- eller toalett-pause engang. Med andre ord, - jeg var ganske sliten og medkjørt da studie- og arbeids-dagen endelig var over.. ;

For dem som tidligere har studert farmasi eller har jobbet mye på apotek, vil de antageligvis si seg enig i at "dette er en helt normal arbeidsdag!". Hehe. ;)

..So this is probably how you will end up looking after you`ve been diagnosed with post-pharmaceutical stress-syndrome ;

Jeg var totalt utslitt da jeg kom hjem torsdag kveld, og rakk såvidt å hive i meg en liten matbit, før jeg sloknet som et lys, og sov som en stein til klokken halv tolv neste "morgen". Hehe. ;) Jeg våknet av at Ariel-klumpen lå helt inntil magen min, og Bella-gullet lå oppå beina mine. Kjempekoselig! <3 =)

Guess what? Jeg fikk endelig svar på mailen jeg sendte, - Jeg hadde fått utsettelse på oppgaven min til neste onsdag! =S Men unfortunately, - Too little, too late! :-/ Oppgaven min er jo allerede levert inn nå! *Arrgh* Alt det stresset for ingenting! =S Litt tragi-komisk!! hihi ;)

Etter alt stresset dagen før, fant jeg ut at fredagen skulle være en rendyrket "bare-kose-meg" dag. Jeg bestemte meg for å svette ut alt stresset og all frustrasjonen med litt styrketrening og stretching hjemme på gym-matta mi.

Dagen før var jeg så stresset at jeg i utgangspunktet var åpen for å fosøke en ny og litt alternativ trenings- og antistress-metode.. ;

Fredagen derpå fortonet seg heldigvis litt bedre, så jeg nøyde meg med sit-ups osv. på gummi-matta, samt småtortur av de nesten usynlige bicepsene mine, med typen sine svære, matcho, og ikke minst BLYTUNGE håndvekter! =S

Me trying to lift my boyfriend`s handweights.. ;

;)

Buss-kluss!!

I går da jeg skulle på jobb, tenkte jeg at jeg skulle være litt smart og ta en buss tidligere enn det jeg pleier, siden det var midt i rush`en, og jeg hadde lyst til å ha litt bedre tid, så jeg kunne ta en liten frokost matbit på lunsjrommet før jeg begynte på jobb kl 17. Jeg hoppet innpå 44-bussen ti på halv fem, og regnet med å være fremme ca 20 min senere.

Men skjebnen ville det anderledes.

Som vanlig ble jeg forferdelig søvnig der jeg satt i buss-setet, og døste av sånn innimellom. Plutselig våknet jeg med et rykk, tittet forvirret ut av vinduet, og skjønte ikke hakket av hvor jeg var hen. Jeg gikk frem til buss-sjåføren for å spørre om han hadde kjørt forbi stoppet jeg skulle av på. Da viste det seg at bussen ikke kjørte forbi det buss-stoppet i det hele tatt. =S Jeg har kjørt med 44-bussen uttallige ganger før, og den har alltid kjørt forbi buss-stoppet der jeg pleier å gå av. Men akkurat den busslinjen på det tidspunktet kjørte direkte til endestoppet, og derfor en helt annen rute! =S

Jeg måtte bumpe av bussen midt ute i gokk et sted, hvor jeg ikke ante hvor jeg var, og ble pent nødt til å stå og vente på en buss som skulle i motsatt retning, og som kunne kjøre meg tilbake på "rett sti" igjen.

Jeg, som tok en tidligere buss så jeg skulle komme litt før og ha god tid til å spise litt før jeg begynte på jobb, kom 15 minutter for sent! (Hadde jeg tatt bussen som jeg egentlig hadde tenkt å ta, hadde jeg kommet 25 min før!).

I ruteheftet står det svart på hvitt at det skal gå en 40-44 buss til stoppet jeg skulle av på! Og det var ingen andre busser (=40-43) enn nr44 som stod på avgangs-perongen, så da regnet jeg jo med at denne kjørte forbi buss-stoppet mitt. =S Så enten er det skrivefeil i ruteheftet, eller så har Skyss ikke satt inn buss for den ruten på det aktuelle tidspunktet.

Jeg har en egen evne til å havne i buss-trøbbel.

Det har hendt mer enn en gang at jeg har gått på helt feil buss. En gang da jeg skulle ta buss til Fyllingsdalen, endte jeg opp på Flesland (Bergen Lufthavn) istedenfor. Forklaring..? - Jeg hadde gått på FLYbussen istedenfor FYLlingsdalen. Hvordan det er mulig å ta så feil..?? - Jeg leste bare de første bokstavene på linjeskiltet på bussen. Og rote-hodet mitt stokket litt om på bokstavene, så FLY.. ble til FYL.. hihi ;) Da jeg omsider oppdaget at bussen kjørte en annen vei, og at jeg var helt på villspor, var det for sent. Buss-sjåføren sa det gikk sjelden buss tilbake i motsatt retning, og sa det beste var om jeg ble med bussen helt til Flesland. Så den som satt 45 min på bussen, dro på "sightseeing" på Flesland, og satt 45 min på bussen tilbake til sentrum igjen, var vimse-høna! ;o)

Noe liknende skjedde ved gamle Brannstasjon. Jeg skulle ta buss til Landås, men var sliten og trøtt etter en hel dag med forelesninger. Jeg hoppet innpå bussen, og duppet litt av da den begynte å kjøre. Da jeg våknet igen, kjente jeg ikke igjen omgivelsene utenfor vinduet. Jeg spurte buss-sjåføren om hvor i all verden jeg var hen, og han smålo og sa jeg var på vei til Starefossen. - Jeg hadde nok en gang tatt et litt for raskt blikk på linje-skiltet, og forvekslet linje 11 og 31. Dermed måtte jeg hoppe av 11-bussen langt oppe i lien, og spasere ned igjen, forbi odontologen, Haukeland sykehus, og videre oppover Nattlandsveien. Riktignok gikk der mange busser forbi som jeg nok kunne hoppet på. Men jeg fant ut at jeg hadde vimset nok for en dag, og konkluderte med at jeg antageligvis ville komme raskere hjem til fots! ;)

Som oftest klarer jeg heldigvis å komme meg på riktig buss. Da er den største utfordringen å holde seg våken helt til jeg skal av igjen. Når jeg kommer innpå bussen og setter meg godt til rette i buss-setet, - da blir jeg ekstremt søvnig. Det er alltid så godt og varmt innpå bussen, og bussen durer monotont og gynger omtrent som en vugge når den kjører, mens omverden flyter stille forbi utenfor bussvinduet. Øyelokkene blir tyngre og tyngre, og tilslutt blir det fysisk umulig å holde dem oppe. Som oftest døser, slumrer eller halvsover jeg bare i noen minutter, for så å våkne igjen midlertidig våken og uthvilt. Men noen ganger hender det at jeg virkelig sovner av. Og ikke sjelden våkner jeg med et rykk, et stopp eller to før buss-stoppet jeg skal av på. Og nesten like ofte, - et stopp eller ti etter bussstoppet jeg skulle av på! ;)

Loove it!

Blueberry Body Butter fra Body Shop. Den lukter kjempegodt, og er en reddende engel for tørr vinterhud.

Eos Honeysuckle Lip Balm. Holder leppene myke og lukter søt honningmelon.

Cliniderm 2-in-1 peeling/mask. Lukter friskt og godt, og gjør huden glatt og myk.

<3

Be my Valentine..