Stressed Out !! =S

Som pille-triller student har jeg blitt vant til et visst nivå av stress.

Jeg har alltid hatt en veldig lav stress-terskel, og at på til har jeg aldri taklet stress-stuasjoner særlig bra når de først dukker opp.

I så måte kunne jeg ikke gjort et mer hinsides bort-i-natta valg, da jeg begynte på farmasi-studiet. ;)

Som "drug-dealer in training" har jeg tilslutt måttet akseptere at jeg sannsynligvis aldri mer vil kunne fortsette å leve ubekymret og lykkelig uvitende, i en svevende rosa-skimrende "boble", eller flyte avgårde på en rosa sukkerspinn-sky. Ufrivillig eller ikke, - jeg har måttet akseptere det faktum at det til enhver tid vil være et eller annet, mer eller mindre sub-invalidiserende stress-moment til stede, uber-ready to give me a slap in tha face. ;)

(Ignorer mine sporadiske engelske utrrykk, de er et patologisk etterfenomen, post studieoppholdet i Norwich).

"Prone to stress" eller ikke; 9-17 ananlyser på laboratoriet, stressende stoppeklokke-eksamener, og "10 på vent" i resepturen på apoteket, bidrar til at en blir nødt til å tilpasse seg, og på en eller annen måte takle stress og tidspress, enten man vil eller ikke. Og om jeg (litt overraskende) skal si det selv, har denne formen for tvungen adapsjon kommet veldig godt med ellers i livet også. Jeg blir fremdeles veldig lett stresset, og takler fremdeles ikke stress så bra som jeg kanskje burde, - men jeg takler det likevel mye bedre nå enn hva jeg gjorde før jeg begynte på farmasistudiet!

Things that make me really stressed out;

Bare siste 1 1/2 måneden, har stress-situasjoner haglet i bøtter og spann..

- Obligatoriske innleveringer med absolutte tidsfrister.

- Å gå i ingen-manns-land, og vente på svar om de innleverte oppgavene ble godkjente.

- Trouble in Paradise (trenger jeg si så mye mer..??)

- Eksamen i Farmakoterapi og 24-7 pugg.

- Å gå i ingen-manns-land, og vente på svar om jeg bestod eksamen.

- Finanskrise (les; semester uten studielån, noe som innebærer at den bitte lille student-sparegrisen min er fullstendig tom).

- Et par ubetalte regninger som har stått så pent og pyntelig på hylla, og glist ondskapsfullt til meg hver eneste gang jeg har gått forbi.

- Ekstra jobbing (for å tjene penger så jeg kunne betale inn de ubetalte regningene), som igjen har ført til enda mindre tid til å studere og lese pensum, og ikke minst enda mindre fritid.

- Lite fritid, og lite skating (vel, du kan jo selv prøve å være i ulønnet (!) apotekpraksis 1/2 år, hver ukedag fra 9-17, løse masse oppgaver i kursheftet, ha 10 store obligatoriske skriftlige oppgaver/innleveringer, og 6-7 mer eller mindre store pensumbøker som skal fortæres, i tillegg til masse pugg og lesing utenom (f.eks. i Felleskatalogen og på Lovdata) om lover og forskrifter. sykdommer og tilstander, symptomer og behandling, legemidler, interaksjoner, bivirkninger osv. I tillegg vil man gjerne ha litt mat og søvn innimellom også, jobbe litt deltid for å tjene inn litt sårt trengte penger, samt lette litt på rumpa og dra på skating/trening e.l, rengjøre leiligheten, besøke familien, kose med puseprinsessene, og ha litt kvalitetstid sammen med typen).

- Skyldfølelse og bebreidelse over alt jeg ikke rekker å gjøre eller ikke har overskudd til å gjøre, fordi praksis (som en eller annen byråkratisk dust er frekk nok til å påstå at bare har 30 studiepoeng i arbeidsmengde, men som i realiteten har en arbeidsmengde som definitivt er nærmere 40-50 studiepoeng!) og deltidsjobbing tar det meste av kreftene mine. Dermed blir jeg gående med konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke har besøkt familien, rengjort leiligheten, vært på trening/skating, laget god middag til typen, eller dullet med puse-prinsessene mine. =S

..which makes my face look something like this.. ;

Forrige søndag ble jeg syk, og var borte fra praksis/jobb både mandag og tirsdag. Onsdag var jeg tilbake i jobb igjen, selv om jeg ikke var helt bra da heller. I tre dager sammenhengende hadde jeg ligget hjemme med magesmerter og stønnet og vridd meg. Tro det eller ei, men man blir faktisk sliten av slikt! =S

Jeg hadde derfor helt glemt av at jeg hadde en skriftlig obligatorisk oppgave som skulle leveres inn før onsdag ved midnatt. Dette var at på til en litt større oppgave enn de andre jeg som jeg har levert tidligere, bortimot 9-10 dataskrevne A4 sider. Og ikke var det bare å skrive i vei heller. Minst like mye tid gikk med på å lese om alle legemidlene til de forskjellige pasientene, finne ut hvilke av legemidlene som interagerer (påvirker) hverandre, gjennomføre "kryss-søk" i databasene til Apriori, Druid osv, samt lete opp alle disse manuelt og lese grundigere gjennom alle de aktuelle interaksjonene. Deretter finne tiltak, hvilke legemidler som eventuelt burde seponeres, substitueres, og tilslutt foreslå andre mulige legemiddelkombinasjoner, og begrunne hvorfor man ville valgt en gitt legemiddelkombinasjon fremfor en annen (noe som ikke er gjort på tre rappe, ettersom det ofte kan være vanskelig, nærmest umulig, å få interaksjons-kabalen til å gå opp og legemiddel-puslespillet komplett).

Jeg ble derfor sittende til langt på natt, og utover torsdag formiddag for å få oppgaven ferdig.

Jeg hadde riktignok sendt mail til den som skulle rette oppgavene for å spørre pent om en liten utsettelse, i og med at jeg hadde vært syk. Men ettersom jeg ikke fikk noe svar, måtte jeg forholde meg til fristen, og leverte inn en halvferdig oppgave 5 minutt før fristen gikk ut ved midnatt (bedre enn ingenting, hehe!), og den siste halvdelen torsdag formiddag. =S

Etter et slikt maraton-raid med problemløsing og oppgave-skriving, er hjernen litt overopphetet, og kroppen fullstendig i "overload"-modus (særlig når man nettopp har vært syk, og ikke kommet helt til hektene igjen enda). Jeg ble helt matt da oppgaven min omsider var innlevert på nettet, og jeg endelig kunne ta en liten velfortjent pust i bakken. Jeg var kjempesliten, fullstendig utmattet, tanketom, og tung i hodet, og hadde mest av alt lyst til å slenge dyna over hodet og døse langsomt inn i en myk behagelig, komaliknende søvn. Desverre var ikke dette et alternativ, ettersom jeg hadde sagt meg frivillig til å jobbe ekstra, og måtte hoppe rett oppi yttertøy og sko, og løpe til bussen.

Selvfølgelig klarte jeg å gå på feil buss (som egentlig var riktig buss, jmf. blogginnlegget nedenfor), og kom dermed litt for seint på jobb. Da jeg endelig kom frem, viste det seg at vi bare var 3 stykker på jobb tilsammen (vanligvis er vi minst 5 stykker). Det var allerede kø da jeg kom, og det ble så travelt, at jeg ikke rakk å ta en eneste liten drikke- eller toalett-pause engang. Med andre ord, - jeg var ganske sliten og medkjørt da studie- og arbeids-dagen endelig var over.. ;

For dem som tidligere har studert farmasi eller har jobbet mye på apotek, vil de antageligvis si seg enig i at "dette er en helt normal arbeidsdag!". Hehe. ;)

..So this is probably how you will end up looking after you`ve been diagnosed with post-pharmaceutical stress-syndrome ;

Jeg var totalt utslitt da jeg kom hjem torsdag kveld, og rakk såvidt å hive i meg en liten matbit, før jeg sloknet som et lys, og sov som en stein til klokken halv tolv neste "morgen". Hehe. ;) Jeg våknet av at Ariel-klumpen lå helt inntil magen min, og Bella-gullet lå oppå beina mine. Kjempekoselig! <3 =)

Guess what? Jeg fikk endelig svar på mailen jeg sendte, - Jeg hadde fått utsettelse på oppgaven min til neste onsdag! =S Men unfortunately, - Too little, too late! :-/ Oppgaven min er jo allerede levert inn nå! *Arrgh* Alt det stresset for ingenting! =S Litt tragi-komisk!! hihi ;)

Etter alt stresset dagen før, fant jeg ut at fredagen skulle være en rendyrket "bare-kose-meg" dag. Jeg bestemte meg for å svette ut alt stresset og all frustrasjonen med litt styrketrening og stretching hjemme på gym-matta mi.

Dagen før var jeg så stresset at jeg i utgangspunktet var åpen for å fosøke en ny og litt alternativ trenings- og antistress-metode.. ;

Fredagen derpå fortonet seg heldigvis litt bedre, så jeg nøyde meg med sit-ups osv. på gummi-matta, samt småtortur av de nesten usynlige bicepsene mine, med typen sine svære, matcho, og ikke minst BLYTUNGE håndvekter! =S

Me trying to lift my boyfriend`s handweights.. ;

;)