Let there be light..

Da jeg skulle lade mobilen min i går, oppdaget jeg at ledningen var kuttet i to (!).. Dumme Buste-Bella har vært og gnagd på ledningen igjen.. mens mobil-laderen stod i støpselet! *Auu!!*.. Hun må ha fått seg litt av et (eletrisk) sjokk, stakker! Jeg ble både oppgitt og sint på henne, men aller mest livredd for at hun kunne ha skadet seg selv under mobillader-gnagingen..

Jeg har ikke peiling på hvordan man fikser en mobil-lader, og gjorde som jeg alltid gjør de gangene jeg støter på et teknisk problem, -

Jeg ringte til pappa.

Jeg hadde ikke strøm igjen på mobilen min, men lånte "Den Dyrebare" (= Iphone 4. generasjon) akkurat lenge nok til at pappa iallfall rakk å forsikre meg grundig om at det aldri i verden kunne ha kommet nok strøm igjennom ledningen til å ta livet av Lille Gullet mitt. :

Lille Bella..

..(Hadde du hatt samvittighet til å kjefte på denne lille Go`Klumpen her..?!?..)..

Pappa er en skikkelig handyman, og fikser nesten hva som helst. Derfor begynte jeg å le da han foreslo at jeg kunne forsøke å fikse mobil-laderen min selv, inntil han kunne kom innom (veldig morsomt! haha!). Jeg kan ikke fikse en raggsokk med hull i engang. Langt mindre noe elektrisk. Jeg fikk likevel en slags muntlig "gjør-det-selv" oppskrift, med et oppriktig "lykke til!" og "ring tilbake når prosjektet er fullført". Haha.

Mobilladeren min så omtrent slik ut, etter at katta hadde gnagd den i to og jeg hadde slått på og fullmobilisert mitt nesten ikke-eksisterende, homozygot recessive "Rheodor-felgen"gen.. :

Rheodor Felgen og Mc. Gyver synes ofte at "det enkle er det beste", og ettersom jeg ikke ante hvor det lille verktøysskinet mitt hadde tatt veien, fant jeg istedet "verktøy"/ hjelpemidler i tråd med deres filosofi.. :

..Neglesaksen i toalettvesken min..

.. og litt Gaffa universal-teip..

Etter mye peeling, klipping, tvinning og teiping, ble resultatet seende omtrent slik ut :

Jeg var svært spent da jeg plugget laderen til mobilen, og var overbevist om at den sammenlappede ledningen mest sannsynlig ville kortslutte hele nabolaget og ta livet av meg, enn å resusitere mobilen. Overraskelsen var derfor stor da mobilen slo seg på, uten at det gikk en eneste lyspære, og uten at jeg fikk så mye som et eneste lite støt..

Jeg ble så gira og begeistret at jeg sendte feedback melding til Pap på flekken:

JEG KLARTE DET!! JEG FIKK DET TIL!! =D HAHA!! =D =D

Tenk jeg klarte fikse mobil laderen helt alene!! 8-D (med litt instruks hjelp og techical support av pappa, hehe). Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få til.. Jeg som ikke klarte å få lys i lyspæra engang, i fysikktimen 2.året på videregående.. (Jeg var den eneste i hele klassen som ikke klarte å få den fordømte pæra til å lyse. Haha.).. *rødme*

..(Jeg kan umulig være i slekt med Einstein.. I så fall må det være på en bitteliten grein langt laaaangt laaaaaaaaangt ute fra stammen på slektstreet!!!...)..

Mange vil vel stille seg totalt uforstående til hvorfor jeg ble så opp-i-været stolt over bare å ha fikset på en liten stusselig mobillader..?? Det er da vel ingen bragd som er verdt å snakke om..? Selv en apekatt, bavian eller en fake blondine med "stupid-is-the-new-loud" attitude kunne vel fikset den mobilladeren (antageligvis i søvne)..??

Jeg stiller meg litt uforstående til det hele selv også, ettersom jeg har utført oppgaver langt vanskeligere, bl.a. stått på laboratoriet og analysert mengden av Acetylsalisylsyre i Globoid tabletter til 1/1000 nøyaktighet, laget stikkpiller, salver, kremer, miksturer og tabletter, og lært meg f.camel-b.camel-b.sit-b.scratch og f.camel-f-sit-f.pancake-f.tuc-f.scratch kombinasjons-piruetter helt av meg selv (uten noe trener e.l.), for å nevne noe.

Så hvorfor denne "stoltheten"..?

Fordi jeg alltid har vært en flink pike. Jeg fikk alltid gode karakterer på skolen. Jeg fikk til det meste jeg "ville" få til. Og det jeg IKKE fikk til, det leste jeg meg ofte opp til eller terpa på, så jeg fikk det som oftest til tilslutt likevel.

Men når det gjelder elektronikk (mobil, tv, data) osv, er jeg et skikkelig hønsehue!!! Rett og slett!! Det er en av de få tingene jeg ikke klarer å lese meg noe særlig til heller. Og samme hvor mye Pap og Poogie prøver å forklare meg om "ones and zeros", "hdtv", eller "bluetooth og touch-teknologi", forstår jeg omtrent like lite hver eneste gang og ender opp med å stå med et forvirret utrykk i ansiktet mens jeg klør meg febrilsk i hodet.

Når Pap og Poogie er midt i en "Tech Discussion", og plutselig spør meg hva jeg synes, svarer jeg "Scart" kort og konsist, hver eneste gang de spør. Jeg har ikke den minste peiling på plasma-skjermer, touch-telefoner, kabler, rutere, eller nettverksnøkler..

..(.."SCART!!!"...).. ;)

Jeg er fremdeles mer eller mindre målløs og lamslått over at jeg, som er så langt fra den kvinnelige varianten av Steve Jobs som man kan komme, i det hele tatt klarte å få liv i noen eletrisk duppeditt..

..And my new nickname..??

¤hint¤ --> Begynner på: E..

(Nei, ikke Einstein!)..

men..

, - "Elektikeren"

;)

Helgekos

Pizza fra Dolly..

Coca Cola med masse isbiter!..

..og krokanrull + crispo til "dessert"..

.. og selvfølgelig et par nye episoder av Grey`s Anatomy (Elsker den serien!).. *<3*

Derek (Mc Dreamy) er sååå kjekk!.. *sukk!* ; )

..og Meridith er jo kjempesøt da!

..(hun er så nydelig, på en naturlig måte.. ikke sånn "vulgær-pen" , dvs "ti-tonn-med-sminke-i-trynet-pluss-fake-hårfarge-fake-pupper-fake-negler-fake-suntan-og-fake-eyelashes-pen)..

Haha! ; )

Helg!

Våknet opp til lørdagsfri, strålende sol og knall blå himmel.

Kan det bli noe bedre..? =)

Gave

Var på besøk hos foreldrene mine i helgen, og fikk litt forskudd på bursdagspresang! =) Pappa har vært i Nederland, og var innom Duty Free`en på hjemveien og rasket med seg det som stod aller øverst på Duty Free ønskelista mi.. *<3*

Lacoste Femme (Collection Voyage).. En frisk og litt mer voksen duft.

..Og selvfølgelig.. TOFFIFEE..!!!

Jeg Elsker Toffifee! Kjøper med meg 2-3 pakker hver gang jeg er på ferie. Toffifee er mitt "syden-rituale" (slik som Baylis er syden-ritualet til Lisbeth og Nancy fra Charterfeber, hihi).. ; )

Under my umbrella..

Apropos regn og paraplyer.. Hvorfor er alle paraplyene i Bergen så nitriste.? Paraplyer i ensfarget svart, koksgrå, lysegrå og marine.. Mørke, dystre farger som står i stil til været, og legger en demper på humøret. Man skulle tro at Regnbuebyen hadde noe litt mer fargesprakende å by på!

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er hakket bedre; Jeg er nemlig (den mindre stolte) eier av en kølsort, gravalvorlig, nitrist paraply myself *ehh.. kremmt*..

Men den synger på siste verset (heldigvis?), så jeg må snart på ny paraply-jakt.. Og jeg vet allerede hva jeg er på utkikk etter; en paraply som kan lyse opp en grå og kjedelig regnværsdag, en paraply som kan få smilet litt på gli, selv når værgudene har åpnet slusene på vidt gap, og det regner trollkjerringer og man føler seg som en druknet katt..

For noen år siden hadde jeg en engle-paraply, samt en gjennomsiktig lyserosa og en gjennomsiktig blå. Sammenliknet med resten av byens svarte-paraply-hær, må jeg ha sett ut som et vandrende selvlysende sukkespinn. Da engleparaplyen revnet og sukkerspinn paraplyene knakk, endte det med at jeg meldte meg inn i hæren av svarte paraplyer. Som de fleste andre syntes jeg det var greit å ha en "klassisk, tidløs, nøytral" paraply. . :

"Den Lille Sorte" kan være så klassisk, tidløs og nøytral den bare vil. Det ser iallfall utrolig trist og kjedelig ut! Jeg vedder på at Gullars ville blitt kjempeskuffet over bergenserne dersom han hadde sett den sorte hæren av paraplyer! :

Gullars var en av barne-tv favorittene mine da jeg var liten.

Det jeg husker best fra Gullars (foruten den høye, skjærende, skingrende stemmen med den karakteristiske, tjukke bergensdialekten), var at han var redd for å fly (slik som meg), og at han likte å male og blåse såpebobler. Han var utrolig glad i farger, særlig regnebuen og alt som hadde med regnbuen å gjøre (han samlet på masse regnbueviskelær som han oppbevarte i fiolinkassen sin, hehe).

Gullars har nok (ubevisst) vært med å påvirke den lille jnta som satt foran tv-skjermen for 22 år siden, for i løpet av de påfølgende årene begynte jeg samle på viskelær (helst dem med regnbue!) og ble i en periode veldig opptatt av såpebobler (Jeg husker tante i Strusshamn kjøpte et svært såpeboblesett til meg, og jeg blååste i vei, og brukte opp halve zalo-flasken hennes på en ettermiddag. Noen måneder senere fikk jeg en "magisk" bubble-maker av pappaen min, som man kunne lage GEDIGNE, KJEMPESVÆRE såpebobler med.. såpebobler som ble større enn en selv, og som man kunne "gå inn i" (!)..).. <3

På en måte var jeg akkurat som Gullars; en jente med høy, skjærende, skingrende stemme, med karakteristisk, tjukk bergensdialekt, som maste noe helt forferdelig og snakket uendelig mye. Jeg var svært glad i å tegne/male. Jeg var veldig opptatt av farger, og ble etterhvert veldig glad i regnbuen (jeg kunne stå i over 1 time i strekk og bare seee på de nyydelige fargene på himmelen). Det er antageligvis denne biten av Gullars som fremdeles forfølger meg, for jeg stopper fremdeles opp den dag i dag for å nyte synet av en regnbue i Bergens-horisonten..

Og det er antageligvis også denne delen av Gullars som gjør at jeg får lyst til å "pynte" byen med en farget paraply, og gjøre en ellers så grå regnværsdag litt morsom og fargerik.. :

.. ; ) .. Tror jeg hadde knukket sammen av latter dersom jeg hadde gått med denne, og tilfeldigvis sett et speilbilde av meg selv.. hihi ; )

Enhver Bergenser som har vært på ferie på Rhodos, kan jo spørre seg selv hvordan det kan ha seg at "Solens øy" (som har mer enn 300 soldager i året!), har rene paraplybutikker (= butikker der de selger BARE paraplyer!) liggende på rekke og rad langs gatene i Rhodos by, mens Bergen; "Regnbuebyen" (med mer enn 300 regndager i året!), ikke har en eneste ren paraply-butikk..?!?

Ironisk nok har jeg (mer enn en gang!) kommet hjem fra ferie på Rhodos, med 2-3 souvenir-paraplyer i kofferten (i tillegg til ny bikini og Bacardi, selfvfølgelig!). Og paraplyene er blitt brukt mer enn bikinien, for å si det sånn.. (det samme kan desverre ikke sies om Bacardien).. *rødme*..

Ettersom årets sommerferie gikk til Platanias på Kreta, der det ikke var en eneste paraplybutikk å oppdrive, ser jeg meg nødt til å anskaffe en lokal Bergens-paraply (noe som kan bli mer utfordrende enn hva man i utgangspunktet skulle tro)..

Min nye Bergens-paraply skal være:

- (mer eller mindre) fargerik, feminin og søt;

- en gledesspreder; være oppmuntrende, motiverende, gi håp (om sol!) og få smilet på gli! =)

- gjerne også romantisk, flørtende og lidenskapelig..

..Såpass må man da kunne forlange av en paraply..!!

(Eller er det bare Bergenseren i meg som er veldig kravstor..??)..

; )

Autumn Rain..

Det er et skikkelig ruskevær i Bergen for tiden. Regnet kommer i strie strømmer, piskende, kontinuerlig, og vil overhode ingen ende ta. Vinden uler og kastes rundt veggene så det knirker og knaker i hele huset. Regndråpene blåses oppover og sidelengs, og gjør den vanligvis kjærkomne paraplyen helt ubrukelig.

Når jeg våkner om morgenen og ser ut vinduet på det bedrøvelige været, får jeg mest av alt lyst til å bare hoppe til sengs igjen, krølle meg sammen til en ball og hive dyna over hodet. Gå i hi. Gå i dvale. Og våkne opp når værgudene har blitt i bedre humør.

Jeg har kanskje ikke gått i dvale (enda!..).. Men jeg er på god vei, ettersom jeg har krøpet i mitt lille hi.. Om ikke for åtte måneder, så iallfall for noen dager. Det er surt og kaldt ute, det regner og blåser, og jeg ser ingen verdens grunn til at jeg skal måtte "våge å bevege meg utendørs". For en gangs skyld er timeplanen min på min side, og sørget for at pause fra forelesninger og kollokvier kom akkurat samtidig med det regntunge høstværet. ;)

Da er det ekstra deilig å våkne om morgenen, høre vinden uuule utenfor, og regnet piske mot ruta. Ekstra deilig å vite at man ikke trenger å stå opp, forlate den varme sengen og smyge seg hutrende gjennom den kalde leiligheten og inn på badet i håp om å konservere noe av varmen fra sengen. Deilig å vite at man bare kan krølle seg sammen i en liten bylt, pakke dyna godt rundt seg igjen, og sove videre en liten stund til.

Og at når man først står opp, kan man ta seg goood tid, spise god frokost, og holde seg innendørs hele dagen. Sitte i sofakroken inntullet i pledd, med sprakende fyr på peisen, og bare nesetippen stikkende ut av det varme, myke pleddet. Lese en god bok (eller se en god film!), mens man koser seg med nylagde brownies og rykende, varm kakao.

Vanligvis har man svært hektiske dager (For min del består dem av forelesninger, laboratoriearbeid, kollokvier eller jobb. Ettermiddagene går ofte med til pensumlesing, journalskriving, jobb, eller trening). Mange "glemmer", eller "tillater" (?) seg vel kanskje ikke å ha en skikkelig "daffe-dag" eller to.. Da er det ekstra hyggelig at værgudene "av og til" minner oss på at man kanskje burde sakne farten litt, og "få igjen pusten før neste treningsøkt"...?

Jeg ønsker i alle fall det små-dystre november-været (som også denne høsten har kommet en måned for tidlig) velkommen. Det er på slike dager man har lov til "å kjenne været på kroppen". Det er på slike dager man har lov til å være ineffektiv, lov til å si nei til planleggings-regimet, lov til å si nei til rutiner, mobil og avtale-bok. Det er på slike dager man har lov til å daffe, lov til å slappe av, være "lat", og gjøre på ingenting.

'

Fra Scrapbook til Blogbook..

En liten endring på bloggen;

Til nå har denne bloggen vært en ren scrapbook over innkjøpene på shoppingrundene mine (rødme) .

Fra å være en ren scrapbook gjør jeg den nå om til Blogbook! ;)