* Akkurat nå har jeg de der latterlige Securitas vekterne langt oppi halsen. :-& Joda, - det er vel og bra at de prøver å fakke butikktyver og gnitne folk som stadig sniker på bussen. Men den gestapo-politikken de kjører her i Bergen for tiden, med kontroller på 2- og 3- bussene hvert jæv.. 5. minutt, hvor de bøtelegger passasjerer i tide og utide uten noen som helst evne og / eller vilje til bruk av skjønn og sunn fornuft. Det begynner rett og slett å bli ganske patetisk!! (Og PS! Jeg er ikke en av dem som har fått bot.. (enda..)..)..
Som tidligere nevnt, er jeg ikke akkurat noen morgenfugl der jeg sitter i buss-setet og slumrer og halvsover med musikken i ørene, på vei til jobb. Om morgenen er jeg søvnig (nærmest komatøs) og morgengretten. Jeg ønsker ro og fred og stillhet, og ønsker slettes ikke å bli forstyrret av noen, - hverken skingrende, kaklende, ernergiske morgenfugl-damer, masete fjortiser eller sutrete skrikerunger, - og laangt mindre irriterende vektere.
Og mens jeg sitter der i buss-setet og små-sover lunt og varmt, halvvis inni drømmeland, og med ynglingsmusikken i ørene, blir jeg plutselig brutalt vekket av en skarp og stikkende finger i siden på skulderen min. Første "dunket" er ganske mildt og ikke kraftig nok til å dra meg ut av drømmeland, så til å begynne med tror jeg at jeg bare har drømt det (eller innbilt meg det), og slumrer videre.
Så plutselig, kommer andre dunket, så jeg skvetter til, åpner de søvndrukne øynene mine og ser forvirret opp i ansiktet på en streng vekter, som står "truende" over meg, med en mildt sagt betenkt, misfornøyd og mistenkelig mine (som om han tror at jeg faker, og bare later som om jeg sover for å slippe unna billettkontroll og eventuelle bøter). Jeg falmer halvveis i søvne etter busskortet mitt og gir det til vekteren, som kontrollerer det. Og med et litt skuffende ansiksutrykk gir han kortet tilbake til meg når han innser at jeg har gyldig billett og at her er det ingen penger å hente.
"Er dette så forferdelig ille da..?" spør man seg kanskje.? I utgangspunktet nei. Iallfall ikke når det skjer en gang eller to, sånn innimellom. Men når dette nesten begynner å bli vanlig morgenrutine, på lik linje med å plaske kaldt vann i fleisen, gre igjennom håret, og pusse tennene, - ja da synes jeg det har gått altfor langt, og min tålmodighetsgrense er nådd! ;-&
Er det rart at mange bergensere heller velger å ta bilen..?? ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar