A is for.. Anxiety

Jeg fikk A !!! =D  Wheehee!! =D

Åh, så utrolig lettet jeg er nå!!! Jeg var kjemperedd for at jeg skulle stryke på eksamen (og håpet bare på å stå), og så fikk jeg toppkarakter! haha ;) Jeg trodde først ikke på det, så sensor måtte gjenta karakteren for meg. Jeg hadde muntlig eksamen som begynte kl.9 og varte i 45 minutter. Jeg var sikker på at det kom til å bli de lengste 45 minuttene i hele mitt liv! Men det gikk kjempefort!!

Jeg fikk utlevert et ark med kun et (bredt) spørsmål som jeg skulle besvare. Jeg fikk spørsmål om hvilke legemidler som hemmer blodplatene, hvordan de virker osv. 

Etterpå skulle jeg trekke ut to av fem - seks ark, og besvare spørsmålet som stod på hvert av disse to arkene. Men det viste seg at jeg hadde svart så mye på det første spørsmålet, at jeg allerede hadde svart på de to andre spørsmålene også. Hihi. 

Helt på slutten fikk jeg et par tilleggs-spørsmål om to andre emner også, og så var sensor fornøyd, og tiden plutselig omme. Da hadde jeg pratet 45 minutter  i strekk (!). =S

Jeg ble bedt om å vente ute på gangen, og selv om det sikkert bare var snakk om 5-6 minutters ventetid, føltes det nesten som en evighet. Jeg stod og rykket med foten, fingret nervøst med snorene på jakken min, svelget hardt og tenkte at "har jeg strøket nå?? Please, please, pleeease la meg stå på denne eksamenen!". Så åpnet døren seg, og jeg ble bedt om å komme inn og  q"få dommen"nq. (Jeg ble ikke akkurat mindre nervøs av måten de ordla seg på!!!).

"Nå, hvordan føler du at det har gått?" spurte sensor. 
"Eh.. jo, jeg håper jo at jeg har bestått" svarte jeg. 
"Hva er første bokstaven i alfabetet..?" spurte sensor videre. 
"A ..?" svarte jeg (i et spørrende tonefall som om jeg slettes ikke var sikker på at A virkelig er første bokstav i afabetet). 
"A ja, - det er det du har fått!" smilte sensor.


 Det gikk helt rundt for meg. 


"Hæ..??" stotret jeg. 
"Du har fått A!" gjentok sensor. 
"Tuller du..?!!?.. Jeg var kjemperedd for at jeg kom til å stryke!", svarte jeg, og sensor begynte å le.

Jeg har hatt skikkelig eksamensangst de siste dagene, og vært så stresset og nervøs at jeg ikke har klart å lese skikkelig. I går toppet det seg selvfølgelig med magebesvær (dvs. diare/ løs mage, småkvalme og magesmerter). Med uvel mage og tynnslitte nerver er det så og si umulig å sove,  så jeg ble sittende oppe til klokka 4 på natta og lese (lettere panisk) i pensumboka. 

Jeg la meg nedpå i 4-tiden og hvilte / døste av til klokka 7 på morgenen, før jeg "spratt" opp igjen og leste videre til klokka halv 9. Jeg var såvidt en kjapp tur innom badet med den trøblete magen min, før jeg løp ut døra og ned til undervisningsbygget ved sykehuset. Jeg sov med sminke på, og løp rett ut døra, uten å fikse på mascaraen gang (jeg så sikkert ikke ut, haha).

Nervene mine står ennå i høyspenn, selv om jeg har fått karakteren min og alt er over. Jeg burde være stuptrøtt, men sove klarer jeg ikke, fremdeles med et hamrende hjerte som ikke vil slå seg til ro, og uvel trøble-mage som kniper og rumler faretruende høyt.

Jeg blir alltid veldig nervøs før en eksamen (uansett hvor godt eller dårlig jeg kan pensum osv). Det går ganske mye utover lesingen (og eksamen forøvrig) når jeg får slik "eksamens-panikk".

Jeg kan sitte og lese en setning 10 ganger, uten å huske hva jeg egentlig har lest. Det føles som om hjernen er et overfyllt beger, hvor alt pensum-stoffet jeg leser bare renner over, og ut av begeret igjen.

Jeg blir rastløs, og klarer ikke å sitte i ro lenge av gangen. Jeg får plutselig for meg at "alt annet i verden" er viktigere enn å lese (f.eks. husrengjøring, sortering av gamle kvitteinger e.l), noe som antaglig er en slags forsvarsmekanisme, hvor jeg fortrenger den nært forestående og svært så ubehagelige eksamenen. 

Hjertet / pulsen min slår kraftig og hurtig, jeg blir nervøs og skvetten, og fryktelig snopesyk. Jeg klarer ikke å slappe av, spenner kroppen, og får påfølgende hodepine, nakke- og rygg-smerter. Noen ganger får jeg også kvalme, magesmerter, løs mage og diare. 

Jeg føler at denne eksamensangsten ødelegger veldig mye for meg, og jeg misunner virkelig dem som klarer å holde hodet kaldt, og være noenlunde rolig og avbalansert i slike situasjoner. Jeg får jo nesten helt sammenbrudd! :$

Jeg har gruet meg veldig til denne eksamenen, særlig fordi dette var en muntlig eksamen (jeg har aldri hatt muntlig eksamen før!), og fordi det at på til var den siste "ordentlige" eksamenen i stuidiet mitt (hvis man ikke regner avsluttende presentasjon av masteroppgaven). Jeg blir så nervøs og stresset, at jeg rett og slett stresser meg syk! :$  Men i dette tilfellet var det jo verdt det da.. ;) Hva ofrer man ikke for farmasien..??  haha ;D

Jeg er helt matt nå, men samtidig veldig lettet over at eksamenen er over. Dønningene av eksamensangsten sitter fremdeles godt i, men samtidig er jeg hoppende lykkelig over å ha bestått (og at på til fått en god karakter!). =)

<3