Syk

Den siste uken har jeg vært veldig sliten og ufsete, og i går kveld gikk jeg til sengs med feberfrys, halsvondt og muskelverk. For hundrede-og-n`te gang i løpet av de siste månedene. Jeg må ha verdens dårligste immunforsvar, det føles jo som om jeg har gått mer eller mindre konstant forkjølet denne høsten og vinteren.

Denne gangen fikk de lumske basillene antagelig god hjelp av.. :

* hepatitt B vaksinen som jeg tok på tirsdag (der influensa / luftveisinfeksjon liknende symptomer er en av de mindre vanlige bivirkningene, hehe),

* at jeg jobbet på apoteket i helga, og antageligvis kom i kontakt med halve Bergens forkjølte befolkning (og selvfølgelig glemte å smøre hendene mine med antibak, - fyyydda!! det er jo til å be om trøbbel!!). ;)

* at jeg gikk tur opp på Ulriken søndag ettermiddag, og satt småsvett på toppen av fjellet, med bare en tynn jakke som skjermet for de vindfulle trekkene. Fysisk aktivitet "stresser" immunforsvaret midlertidig, og er immunforsvaret ute å kjøre fra før av, skal det vel ikke store dytten til i den feile retningen før bassillene får overtaket.

Så i dag måtte jeg avlyse blod-isoleringen, og i stedet ble jeg liggende hjemme på sofaen og hutre under pleddet. Selv om det er kjiipt å bli syk, er det på en måte litt "deilig" at man "tvinges" til å ta det med ro og hvile ordentlig. Kroppen har gitt sin tydelige tordentale, og man blir pent nødt til å sette ned farten, stoppe opp og lade kreftene, enten man vil eller ikke.

Selv om man ligger der og fryser og svetter om hverandre, musklene og leddene er stive og ømme, og det kjennes ut som om man har en basketball (marinert i chilli krydder og kløpulver) sittende fast i halsen, er det godt å pakke seg inn i pleddet som en sommerfugl i en kokong. Virkelig kjenne på hvor sliten kroppen faktisk er.

Ligge godt beskyttet inne i den varme, myke kokongen, hvor alt er stille, mykt og behagelig. Hvor strabasiøse oppgaver og gjøremål, stress og bekymringer er langt vekke og for øyeblikket intet-eksisterende. Som om pledd-kokongen jeg ligger i er en eneste stor vakuum boble, der bare gode følelser slipper inn, og all verdens problemer stenges ute.

Jo, det er kjipt å bli syk (spesielt når man egentlig ikke har tid til å være syk). Men av å til trenger man rett og slett en pause, i sin egen lille "vakuum-boble". Ligge i kokong-pleddet på sofaen og knaske Doc, Repsils, og Fishermans Friend. Spise druer og klemmentiner. Drikke rykende varm jukse-kakao og iskald saft med lindrende isbiter. Døse av til en episode Greys Anatomy. Flyte bort på en rosa sky og gli inn i den dype søvnen, hvor alt er stille, lunt og fredelig, og hvor verden er i sin skjønneste orden.