Den siste tiden på labben har vært tung. Jeg famler fremdeles, og forventede resultater har uteblitt.
"Bygge-klossene" mine..:
Man utfører forsøk etter forsøk. Gang på gang. Noe går skeis, eller resultatene blir helt annerledes enn det man hadde håpet og forventet.
Ferdigstøpt gel-plate..:
Tilslutt blir det vanskelig å opprettholde stå-på-vilje, motivasjon og arbeidslyst.
Loading av prøver..:
Når labben stort sett forbindes med skuffelser, frustrasjon og nagende rastløshet, er det ikke så rart at man tidvis gruer seg til å tilbringe skoledagene sine der.
Kjøring på gel..:
Det er nesten så jeg får averasjon mot i det hele tatt å være på labben, - bare det å sette en fot innenfor labdøra medfører ubehag i mellomgulvet.
Blotting..:
Det blir vanskelig å komme seg opp tidlig om morgenen, konsentrasjonen viskes bort, og labdagene føles uendelig lange og fullstendig meningsløse.
Blotte-kammer..:
Det føles nesten som om jeg spurt-løper på en tredemølle eller i et hamsterhjul, uten å komme det spor av flekken.
Alle skuffelsene og alt forgjeves labarbeid ligger som en tung, mørk tåke over skolehverdagen, og overskygger all stå-på-vilje og fandenivolsk stahet. Jeg prøver så godt jeg kan (men det er tydeligvis ikke godt nok).
Stor-rengjøring..:
Det føles som om jeg er på randen av å slukne.
Jeg går fullstendig på tomgang.
3 kommentarer:
Uff jeg skjønner deg godt. Det er slitsomt når man jobber og føler man gjør så godt man kan, også fører det ingenvei. Men det vil sikkert gå bra til slutt...får vi jo håpe!! Selv om det ikke føles sånn nå :)
Uff, jeg kjenner følelsen, og den er ikke noe god. Når man har det slik med "jobben" som tross alt tar mesteparten av tida vår, virker fort andre gjøremål slitsomme også.. I hvertfall har jeg det slik, og da blir jo alt et ork. Håper du får superresultater en dag, så alt blir så mye bedre :D
Det SER avansert ut, (og litt kjedelig...?) men jeg håper du klarer det!! :D
Legg inn en kommentar