Litt små-sinna blogging del 2

*  Til alle røykere der ute, - 

Hvorfor må dere på død og liv gasse alle oss andre røykfrie ihjel..? Noen ganger kan jeg bare ikke fordra dere!! Jeg blir mildt sagt eitrende forbanna når dere står i buss skur og på buss-holdeplasser og røyker som en skorstein midt opp i trynene på alle oss andre!! Ikke har dere hverken vett eller et minimum av folkeskikk og dannelse til å trekke dere litt bort fra folkemengden og stå og røyke for dere selv (der det er dere, og bare dere, som blir omsluttet av den ekle, stinkende røyken). Men neiiidaa, istedet stiller dere dere rett ved siden av, eller enda verre, inni selve buss-skuret (!!), så alle oss andre får den stygg-ekle røyken deres midt oppi fleisen!

Ja, dere tror kanskje dere ser utrolig verdensvandte og laid-back ut..

..og dere føler dere kanskje veldig sexy, eller t.o.m. sofistikert og elegant, der dere sitter med alle sigarettene deres..

Men det stopper der. 

Med sigaretten i hånda.

En skikkelig turn-off (foruten lukta) er damers tendens til å bruke sigaretten som tilbehør for å gjøre seg enda litt mer "sexy, dum og deilig" på fest. Menn er særdeles enkle i tankegangen (iallfall deler av den), og det skal ikke mange hjernecellene og den store fantasien til for å skjønne at mange av damene som røyker på fest, antyder at det egentlig er en helt annen type sigarett de egentlig helst kunne tenke seg mellom leppene sine.. Og menn synes sikkert dette er supersexy (dem om det). Men det er iallfall ikke elegant og sofistikert. Det er så til de grader påtatt, tilgjort og svært lite diskret, at det på et blunk går fra å være lady-like, glamorøst, elegant og sofistikert, til å bli tachy, latterlig tragisk og litt mykporno- og glamourmodell-aktig.

Og btw, - tenker dere noen gang over at dere STINKER?? Synes nesten at det er litt morsomt, og på grensen til det tragiske og latterlige, at mange av dere jenter og damer fiffer seg sånn opp og prøver å gjøre dere såå fiiin og sexy, - og så står dere der og røyker og ikke innser at dere lukter (rettelse; stinker!!) noe helt inforjææv.. !??!! 



Noen av dere har riktignok prøvd å kamuflere den stygge lukta ved å bade dere selv i den sterkeste, mest konsentrerte parfyme, uten at det nevneverdig får dere til å lukte så veldig mye bedre.. 

Men dere røykere kjenner selvfølgelig ikke selv at dere stinker, siden dere antageligvis har gasset alle sansecellene og stereociliene deres ihjel med røyken allerede, eller i beste fall slått dem bevisstløse av det ozon-liknende laget av røyk og parfyme som dere til enhver tid befinner dere i!.

Her om dagen satt jeg på bussen på vei til jobb, og så kom det en (ganske kjekk) fyr og satte seg i setet rett foran meg. Ikke før hadde han dumpet ned i setet sitt, før jeg ble så kvalm at det var like før jeg reiste meg og spydde over hele fyren. Han hadde selvfølgelig stått og røykt på holdeplassen, og nå stinket det så j.. av ham at jeg et øyeblikk ble fristet til å hoppe av bussen (i fart) og istedet gå de 4 milene til jobb.. Skyldes det bare egen dårskap og dumskap, eller er dere regelrett totalt uvitende og ikke har den fjerneste analse om hvor dårlig dere lukter..??



En ting er de helt unge, som står der i conversene sine, med ziggen i kjeften og nøye innøvd "Pitbull-gange", "Snoop Dogg-fakter" og påtatt "Eminem-look". De synes sikkert (selv) at de ser utrolig kuule ut, men den latterlige påtatte masken/fasaden er på mange måter forståelig, sett i retrospekt igjennom min egen ungdoms usikre og sårbare tenårings-øyne. 



En ganske annen ting er dere voksne, og ikke minst dere godt voksne, som absolutt burde vite bedre, og om ikke annet, ha såpass mye livserfaring at man skulle tro dere iallfall opp igjennom årene hadde fått et minimum av folkevett og høflighet snikende inn bak i skolten. Men neida, dere er faktisk like ille, om ikke verre,  enn mange av de unge og "naive"røykerne! 



Her i vinter en gang fikk jeg en sinnsyk influensa, og jeg hostet og harket i et bankende kjør. Og da jeg stod og ventet på bussen, kom det selvfølgelig ei osende, gammal røyke-kjerring og stilte seg rett ved siden av meg og begynte å stor-røyke, enda hun så og hørte at jeg hostet og slet med pusten, og enda det bare var vi to som stod på hele holdeplassen, og hele fortauet ellers var tomt for folk.. Går det aan å være så inn i h... hjernedød..?? 

"Høflig" som jeg var, sa jeg ingenting, hehe. Men jeg skulte derimot stygt bort på henne, satte øynene mine i henne omtrendt som om de skulle vært den skarpeste machete-kniv, og lot det beskjedne skuespiller-talentet mitt få utfolde seg fritt da jeg "plutselig" fikk et voldtsomt hosteanfall. *kremt host* Og jeg smørte tjukt på! Jeg hostet og harket og hostet om hverandre, og skulte samtidig på henne, hvor jeg lot blikket mitt lyyyne fra ansiktet til sigaretten i hånda hennes. Da tok hun visst tegninga, og flyttet seg 10-12 meter bortenfor..



Tenker dere forresten noengang over at det kan stå personer med alvorlig sykdom ved siden av dere (astma, kols osv) som strever nok med pusten og lungefunksjonen sin fra før av (og som om ikke det var nok, at på til må finne seg i å bli røyk-forgifta og tilnærmet kvalt av dere egoistiske, egosentriske røyke-idioter)..?? 



Mange av dere har et særdeles stort ego og en skremmende tankeløshet og hensynsløshet. 
Det er ille nok at dere ikke bryr dere katta om deres egen helse, men egoistiske som dere er, driter dere fullstendig i å ta hensyn til dem som, gud forby, måtte befinne seg i nærheten av dere!!  :-#

Og fwy, du tror kanskje du ser slik ut..:

Men i virkeligheten ser du slik ut.. :



 ..(bare enda mer latterlig)!!

Min lille Hjerteknuser

Her er det svært dårlig med blogging for tiden (beklager så meget til mine hele to faste lesere! hehe ;) ..).. Min sporadiske blogging skyldes vel egentlig enkelt og greit det faktum at jeg har vært helt tappet for energi og tiltakslyst den siste tiden. 

På nyåret fikk jeg en kraftig halsbetennelse, og det tok flere uker etter det igjen før formen kom tilbake til det normale. Og ikke før var jeg blitt ordenlig frisk igjen, før den umistelige lille engelen min, min lille kosegutt, min lille hjerteknuser Fluffy Einstein, ble sykere og sykere, og tilslutt segnet om og døde i armene mine midt på natten 27. februar. *Snuufs!*

Siden det har verden stått stille, rett og slett. Jeg hyylskreik da han segnet om, og jeg kjente kroppen hans ble kald og det lille hjertet hans stoppet og sluttet å slå. Jeg hulket høylydt og hyperventilerte, følte som om jeg var midt i et mareritt i våken tilstand, og klarte ikke fatte hvordan verden kunne være så hinsides onskapsfull.

Dagen etterpå hadde jeg heldigvis fri (og dagen etterpå der igjen fikk jeg heldigvis permisjon fra jobb), og godt var det, for jeg klarte ikke noe som helst de neste dagene. Jeg brøt helt sammen, bare grein og grein, hyperventilerte, sovnet av med dundrende hodepine, våknet og fortsatte å grine og grine igjen. Tårene bare fortsatte å strømme og flomme helt ukontrollert. Jeg prøvde å si til meg selv "Ta deg sammen nå!!" alt jeg kunne, prøvde slå meg selv i fjeset og bite meg i tunga. Og like lite hjalp det, - tårene bare fortsatte å flomme, så mascaraen randt i dystre, svarte elver nedover kinnene mine. 

Tilslutt slapp jeg bokstavelig talt opp for tårer. Jeg fortsatte å grine og grine, men det kom likevel ikke så mye som en tåre. Istedet fikk jeg forferdelige hovne øyelokk, og rød, irritert, eksem-liknende hud. Og jeg bare fortsatte å grine og grine (uten tårer), til jeg sovnet med blytungt og verkende hode igjen.

Og søvnen var ettelengtet og meget velkommen. For når man sover, kjenner man ikke smerten som jager igjennom kroppen i våken tilstand. Når man sover får man en sårt trengt og etterlengtet pause fra alt det fæle, triste og vonde. Så jeg sov. Og sov og sov. Mye pga av at jeg faktisk var helt utslitt og virkelig trengte all søvn og hvile jeg kunne få. Men like mye for å få en pause fra det smertefulle og uutholdelige savnet av den lille dyrebare hjerteknuseren min.

Jeg blir oppriktig fornærmet, irritert og en smule forbannet når folk bare ler og smiler, rister på hodet og vifter avfeiende med hånda og sier at "det var jo bare en kanin". (Jeg lurer på hva folk hadde sagt dersom  man dro samme frasen i en vanlig begravelse, "det var jo bare filletanten din".. "det var jo bare fetteren din", "det var jo bare bestemoren din" e.l.). Da tenker jeg pipen hadde fått en annen lyd!!! 

Jeg synes det er helt utrolig hvor korttenkte, smakløse, små-kyniske, avflatede, uempatiske og lite emosjonelt intelligente enkelte folk kan være! Tenk å si noe slikt! Tenk at et voksent menneske kan finne på å si noe så ufølsomt, rett etter at man har mistet sin lille dyrebare hjerteknuser av en pels-klump som man var så uendelig ufattelig glad i!!! 

Jeg blir rett og slett fly forbannet!! :-#

Jeg bryr meg katta om at andre folk kanskje synes dette virker rart eller en smule overdrevet eller overdramatisk. Jeg tviler ikke et sekund på at mange folk der ute i verden mest sannsynlig ser på både min egen og andre kjæledyreglade menneskers liknende reaksjon på tapet av sine kjæledyr som en smule tragisk og veldig overdrevet, og jeg har mer enn en gang fått erfare hvordan enkelte mennesker ser litt ned på deg og oppfatter deg som litt sær, stakkarslig og/eller svak, og i en litt oven-ifra-og-ned-holdning "synes litt synd på deg" fordi man knytter seg sånn til kjæledyrene sine, og får den reaksjonen man får når de går bort.

Vel, da har jeg bare følgende å si tilbake:  Jeg er uendelig glad for at jeg ikke er så kynisk og avflatede som disse menneskene. Jeg er uendelig glad for at jeg fremdeles er såpass empatisk, ukynisk og uherdet at jeg fremdeles har evne til å få den reaksjonen jeg får, og for at jeg er et menneske som har evne til å knytte meg sånn til dyr og bli så ufattelig glad i dem, bry meg om dem og føle en sånn glede over og ha omsorg for disse små skapningene. (Jeg vil påstå at dette er langt mer sympatiske trekk og gode egenskaper å ha enn å trekke på skuldrene og si "det var bare en kanin").

Jeg håper for alt i verden at jeg aldri blir et menneske så uempatisk, små-kynisk, og emosjonelt avflatet at jeg bare står der og ler av det hele og i tillegg presterer å si "det bare var en kanin". Jeg håper så inderlig, for alt i verden, at jeg aldri aldri, aldri blir et slikt menneske. For, om jeg skal være ærlig, synes jeg faktisk litt synd på disse menneskene. Det er deres tap, og de aner virkelig ikke hva de går glipp av.. De tragiske, stakkarslige, kyniske menneskene, som er blitt totalt herdet, og ikke lenger har evne til å bli så ufattelig glade i en annen liten levende skapning. Jeg ville ikke byttet med dere for alt i verden!.

Ja, det var kanskje "bare en kanin".. for andre..

Men for meg var lille Einstein helt unik og uerstattelig. Han var min lille engel. Min lille kosegutt. Min lille sussebass. Min lille øyesten. Min lille hjerteknuser. 

Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg var helt solgt i det samme sekund som jeg så ham inne i innhengningen utenfor dyrebutikken. Jeg tok et eneste lite blikk på ham, og visste med en gang at han var ment for meg og at akkurat han skulle bli min lille søte kanin. Et eneste lite blikk, og jeg oppover ørene forelska, han hadde allerede smeltet hjertet mitt totalt og snurret meg rundt den lille lillefinger-kloen sin. 

Hver morgen startet med at jeg gikk inn på kontoret og åpnet tak-luken i kaninburet for å gi ham frokost (vann og høy). Og hver eneste gang kom han hoppende mot meg, hoppet opp på taket på trehuset sitt, reiste seg opp på to, og strakte det lille søte kanin-fjestet sitt opp mot mitt, mens han gnei snuten sin mot nesen min, som for å gi meg en klem og ønske meg god morgen. Og jeg koste på ham, klappet på det lille bløte rufse-hodet hans og susset hadet på ham, og hadde allerede fått den beste starten på dagen man kan tenke seg. 

Jeg er ikke noe typisk utpreget morgenmenneske eller A-menneske. Og morgengretten og dautrøtt (nærmest komatøs) som jeg er, har jeg egentlig aldri forstått meg på det uttrykket "morgenstund har gull i munn",  før nå. For disse små morgenstundene med Einstein gav et helt unikt lyspunkt og en sånn glede i livet som jeg bar med meg i hjertet mitt videre utover resten av dagen. Og dette lyspunktet fungerte som en god buffer der dagen videre ikke ble noe særlig bra eller så veldig mye å skryte av. Jeg kunne være stresset og fruserert over travle arbeidsdager og klagende kunder. Jeg kunne bli oppgitt over at kjæresten ikke hadde husket brøkdelen av det jeg ba ham om. Jeg kunne bli frustrert over at jeg for n-te gang fikk forkjølelses-fornemmelser etter trening og anstrengelser. Jeg kunne bli oppgitt over alt husarbeid jeg burde gjort, men aldri hadde tid og krefter til å gjøre osv. Og alt dette forsvant som dugg for solen straks Einstein og morgenstundene våre dukket opp på netthinnen min, og jeg istedet tok meg selv i å stå og smile.

Einstein må være noe av det søteste og samtidig noe av det rareste jeg noensinne har sett. Da jeg oppdaget ham utenfor dyrebutikken, var det en hel haug med folk som stod rundt og lo og kommenterte at "han var kjempesøøt" men "så utrolig rar ut" og "liknet en liten grisunge". Og den beskrivelsen var vel egentlig ganske treffende, om jeg skal si det selv. Han var utrolig søøt, med helt hvit pels og lyseblå øyne. Med rosa snute, og rosa-hvite, myke, silkebløte ører, en kjempesøøt hvit liten halestjert, et rufsete "kina-skjegg" og et buste-hode som til forveksling fikk ham til å likne på Albert Einstein. Han hadde ikke det typiske og klassiske kanin-utseendet slik som lille skjønne Vanilla Dulcinea, men for meg var han likevel verdens søteste og herligste!  

Einstein var også så utrolig snill og utrolig tam. Man kunne gjøre hva man ville med ham. Han kom hoppende bort og opp på fanget. Han kunne ligge lenge på magen min og bare kose. Han var supernysgjerrig på kattene våre, og hoppet gjerne bort for å hilse (mens kattene på sin side ble vettskremt, og løpte og gjemte seg). ;) Han slukte Metacam medisinen sin (servert på salatblad) omtrent som om det skulle vært de beste godteriene i hee verden. Og da han ble dehydrert drakk han lydig rett fra sprøyten som jeg "matet" ham med, og suttet på den helt av seg selv. Aller søtest var han når han hoppet rundt ute på gressplenen eller i lekegrinden på gulvet hjemme i stua. Da kom det en serie med super-herlige binkies (luftige svev / hopp i lufta hvor han halvveis snurret rundt samtidig). Og jeg lover deg, at den dagen du for første gang ser kaninen din binke lykkelig bortover gulvet, da vil hjertet ditt virkelig hoppe av glede, - garantert! 

Jeg har alltid vært særdeles, helt utrolig hinsides glad i dyr. Og ikke bare for en måned eller to, i motsetning til mange andre, både voksne og barn, som fort mister interessen så snart kjæledyret er blitt voksen og man har blitt vandt til å ha dem rundt seg. For jeg er rett og slett helt uendelig glad i kjæledyrene mine. Jeg bruker mye av tiden min på dem og sammen med dem, og et liv uten kjæledyr er for meg rett og slett helt utenkelig. De gir så fantastisk mye glede, og er der alltid for deg, og gir alltid uendelig med glede og trøst, uansett hva som foregår i livet ditt ellers. Man kan stryke på eksamen, ha en dårlig dag på jobben. Man kan ha problemer med helsen, og skikkelig nedtur på trening. Man kan krangle med kjæresten, og være familiens skuffelse, - og uansett hvor ustabilt og bra/dårlig livet måtte være ellers, - Kjæledyrene er der alltid for deg, og gir uendelig masse ubetinget, uoppfordret, ren og ekte glede! 

Så for meg var lille Fluffy Einstein langt i fra "bare en kanin". Jeg fornærmer nok sikkert mange der ute når jeg nå sier at jeg var minst like glad i Einstein som et faktisk levende menneske. Og reaksjonen min på at han nå er borte for alltid, er like voldsom og kraftig som om det var et menneske, et familiemedlem, som hadde gått bort. For noen kan dette kanskje virke veldig rart og kanskje t.o.m. litt fornærmende (?), men for meg som er så uendelig glad i hjerteknuserne mine, faller dette meg helt naturlig, og det viser bare hvor uendelig glad jeg faktisk var i den lille herlige go`gutten min.. 

Jeg visste jo at jeg var veldig glad i ham, men det kom likevel som en overraskelse at jeg faktisk var enda mer glad i ham enn hva jeg noensinne kunne forestilt meg på forhånd. Det er helt utrolig hvordan en sånn herlig liten skapning kan snurre deg rundt lillefingen sin og smelte hjertet ditt totalt. Og hvordan en sånn liten krabat kan etterlate et så stort og enormt tomrom. Selv 3 uker etterpå sitter tårene løst og gråten enda i halsen. Alt jeg vil og ønsker er få ham tilbake, så jeg kan gi nesen min mot snuten hans igjen, en siste gang, og se inn i de herlige lyseblå øynene hans, stryke over de varme, bløte, rosa-hvite ørene, susse ham på kinnet, og klappe på det rufsete bustehodet hans. 

Hver morgen når jeg våkner (i øyeblikkene mellom søvn og våkenhet,) tror jeg fremdeles at lille Einstein sitter der inne i buret sitt, og venter på frokost og den lille kosestunden vår. Og når jeg omsider våkner ordentlig, -  og innser at lille Einstein er borte for alltid og aldri vil komme tilbake til meg.. da presser tårene på igjen, og jeg får bare lyst til å legge meg ned i sengen igjen, dra dyna over hodet, gå i hi og sove åtte måneder i strekk fremover, og ikke våkne før alt dette triste har sluppet taket..

En liten og mager trøst midt oppi alt det triste, er likevel tanken på at lille Fluffy Einstein nå er gjenforent med sin bestevenn og utkårede Vanilla Dulcinea, hvor de sammen hopper rundt med hverandre på de evige gressmarker og spiser all den salaten og alle gulrøttene du kan tenke deg. Det er en fattig trøst å vite at de i skrivende stund er gjenforent med hverandre, hopper glade og fornøyde rundt og leker med hverandre, vasker på hverandre, sover innil hverandre (og noen ganger oppå hverandre), akkurat slik som de har gjort hele tiden, helt fra de var bittesmå baby-kaniner..

Lille Fluffy Einstein og Vanilla Dulcinea..

Jeg er så uendelig ufattelig glad i dere

og savner dere så uendelig mye..

;-*

Litt RX-filosofering.. ;)

Hva gjør du dersom du skal hente ut medisiner på resept, og når du kommer inn på apoteket, opplyser damen i resepturen at der ikke ligger noen resept i reseptformidleren (= resept-databasen), og at reseptene dine er gått ut på dato (og/eller at du har fått ut alle pakkene som var på resepten)..??

Jeg er av natur ganske dempet, dannet og rolig (iallfall i "offentlige" rom og "offentlige" sammenhenger), så jeg hadde nok bare smilt beskjedent, takket for opplysningen, og gått ut for å ringe legekontoret for å fornye reseptene mine.. 

For hvem er det egentlig som er ansvarlig for reseptene mine..?  Riktig: Det er jeg. Og ingen andre!!  

Er det apotekets plikt å holde orden på når kundenes elektroniske resepter går ut på dato..? Nei! Vi vil jo gjerne være hjelpsomme, og vi opplyser ofte om når det er siste utlevering på resepten og når den må fornyes osv. Men det er ikke noe vi har plikt til å gjøre!! Det er kundenes eget ansvar å holde styr på egne resepter, hvor mange pakker som er igjen på resepten, når reseptene går ut på dato osv. 

Man kan få utskrift over reseptene og når de går ut på dato både hos fastlegen og på apoteket, og for dem som har internett og kodebrikke til nettbank, kan man også få en fullstendig og meget detajert oversikt over reseptene på mineresepter.no (med andre ord; Det er ingen god unnskyldning, og man har egentlig ingen god grunn til å klage sin nød, dersom man står der i resepturen uten gyldig resept, og resepten gikk ut for 3 måneder siden (og enkelte t.o.m. også fikk klar beskjed om at resepten var tom og måtte fornyes!)..  Som oftest skyldes denne typen mangel på gyldig resept enten forglemmelse eller latskap..).. ;) 

Og nei, - apoteket har ingen plikt til å ringe til legekontoret for kundene og bestille nye resepter!! Dette er kundenes eget ansvar!!  Så står man der kl. 11.30 og oppdager at reseptene for lengst er gått ut på dato, har man fremdeles nok av tid til å ringe legekontoret og be legen legge inn de nye reseptene. Og for dem som ikke har anledning og tid (eller for dem som bare er for utålmodig) til å vente på at e-reseptene omsider skal dukke opp i databasen, så kan man faktisk be legen om å faxe eller ringe inn reseptene (men disse er bare gyldig for en-gangs-ekspedisjon, så nye e-resepter må bestilles i tillegg / ved siden av).

..(men rett skal være rett, - enkelte ganger kan det også f.eks. skyldes forglemmelse fra legen sin side, at de har glemt å sende nye resepter som pasienten bestilte for over 1 uke siden. Det hender også at reseptformidleren tuller seg litt, og at resepter som er bekreftet "sendt" fra legen, likevel ikke dukker opp i resept-databasen. :-/ En sjelden gang hender det desverre også at apoteket roter bort en og annen papir-resept (men ofte kommer de heldigvis til rette igjen).. Point being, - enkelte ganger er det faktisk ikke kundene sin feil når de står der og ikke har resept på medisinene sine.. men dette er heller unntaket enn regelen)..

Kundene er også selv ansvarlig for å skaffe ny medisin-rasjon før de går tom for medisin. Dersom kundene kommer på apoteket dagen før de er tomme for medisin,  og vi tilfeldigvis er tomme i hyllene for medisinene de skal ha (slik at medisinene må bestilles, noe som i beste fall tar 1-2 dager), ja da er det kundenes egen feil om de ikke får med seg medisinen der og da over disken!! Dersom de bedyrer at "de er helt tom for medisin og at de må ha ny medisin nå, idag", - ja da blir det litt feil å klage på apotek-personalet når vi da sier at vi er tomme og at de må forhøre seg på et annet apotek. Bruker man legemidler, må man selv følge med når det minker på tablettene osv, og det er ens eget ansvar å skaffe ny rasjon i god tid, og ikke vente til dagen før man står der og er helt tom for tabletter!! 

I praksis prøver jo apotekene være hjelpsomme der vi kan, men det finnes en grense for hva som  lar seg gjøre og for hva som er akseptabelt. Etter min mening har det gått litt vel langt, og holdningene til reseptpliktige legemidler blitt litt vel slappe, når kunder som ikke har gyldig resept, nærmest krever å få utlevert medisinene sine likevel, sånn helt uten videre, og nærmest foreventer å bare få dem rett i hånda over disken, uten noen form for resept, registrering eller dokumentasjon av noe slag. Det er en grunn til at legemidlene er på resept, og at man derfor ikke bare kan få dem utlevert sånn uten videre. Dersom det ikke var så nøye, da hadde jo ikke medisinene blitt solgt via apotek i det hele tatt, - da kunne de jo bare stått i vanlige butikkhyller og blitt solgt på vanlige på matbutikker istedet! ;)

Og sånn for sikkerhets skyld, - det gjelder for meg selv som det gjelder for alle andre..: Dersom jeg ikke følger med når resepten min går ut på dato, og jeg står der uten gyldig resept, eller dersom jeg venter med å gå innom apoteket til dagen jeg er tom for prevensjon, og apoteket da er tom for prevensjonen jeg bruker, -  ja da er det slettes ikke apoteket sin feil, men bare min egen dumskap og latskap dersom jeg ender opp med en positiv graviditets-test! ;)

En etterlengtet skøyte-tur!! =D

=D  ENDELIG!!! =D

Idag fikk jeg en etterlengtet tur på isen igjen, etter en og en halv måned borte pga sykdom! =S Det ble riktignok bare 2,5 timer, etterfulgt av 1/2 time uttøying, og da var jeg helt utslitt etterpå! (Jeg begynner visst å bli gammel!).. hehe ;)  

Sittepiruettene var innmari seige idag og spagaten satt laaaangt inne, men heeeerlig fantastisk var det likevel!! hiiiihiiii =D

Åh, som jeg har savnet denne fantastiske utsikten.. :

Tøtto er endelig tilbake i sitt rette element !!!  ;)) 

Fikk også litt break-in tid med de nye skøytene mine! Se, så fiiiine! =) Nye skøyter er såå heerlig! =) 

Presterte å glemme noe av det viktigste idag, nemmlig skøytesokkene mine.. =(  Dermed måtte jeg bruke de vanlige sokkene mine som jeg stod og gikk i fra før av, og de fikk kjørt seg temmelig bra kan du si.. thihii  =D

Åh, det er lenge siden jeg har følt meg så sprudlende glad og levende! =D Skating er bare helt fantastisk trening! Det er ingenting som får endorfinene til å suuuse sånn rundt i kroppen, og ingen annen treningsform som får en til å boble sånn over av glede og bare ville ha mer i bøttesvis! =D

Føles neeesten som om jeg er 16 år igjen, hehe ;))  

(For de utenforstående;  Da jeg var 16, oppdaget jeg for første gang Bergenshallen, og begynte å skate fast i helgene. Jeg kunne ingen verdens ting og trynt`an i isen så det sang hele tiden. Men jeg elsket det, og fikk skikkelig endorfin-kick og lykke-rush hver gang jeg gled ut på isen! Husker første skating i Bergenshallen som om det var i går! 16 år gammel Bambi, halvveis flygende, halvveis vaklende bortover isen, sammen med resten av vennegjengen, mens "Happy Boys and happy Girls" av Aqua dundret i bakgrunnen.. ;))  Det var lykkelige og bekymringsløse tider det ja!!).. =) 

Ei sliten, men blid og lykkelig Tøtte, med after-skate-glow og skikkelig endorfin-rus! =D

Boligdrømmen =)

For tiden går det mye i finkjemming av bilder og planløsninger / plantegninger i huskataloger! =) 

Jeg er egentlig klar som et egg til å flytte fra denne leiligheten som vi har bodd i i over 7 år (!), og jeg gleder meg noe helt vilt til å bygge vår egen bolig (dvs. det vil jo være andre, forhåpentligvis veldig flinke håndtverkere, entrepenører og byggmestere, som er langt mer nevedyktige enn meg, som vil bygge huset vårt da.. ;) Jeg tør ikke tenke på hvordan huset vårt hadde blitt seendes ut dersom jeg skulle gjort det selv.. Hadde blitt rene kråkeslottet av ei falleferdig rønne, hehe).. ;)

Sitter mye og dagdrømmer for tiden, om den herlige dagen når det nye huset vårt står ferdig og vi får nøkkelen levert i hånda, klar til innflytting! Samtidig blir det jo på en måte bli litt vedmodig å flytte fra denne leiligheten som vi har bodd i så mange år nå, og litt vedmodig å forlate det by-livet vi hittil har vært vant til å leve (om dette gir noen mening?). På en annen side blir det utrolig fint og koselig å flytte tilbake til barndomshjemmet og mer landlige, idylliske omgivelser igjen, hvor familien bokstavelig talt blir nærmeste nabo (på godt og vondt, er det mange som sier, hehe).

Både jeg og samboeren min er fra samme øy (bare 10 minutters kjøring mellom hans og mitt barndomshjem!), og begge to trives nok aller best i litt roligere omgivelser, enn her i byen. I tillegg vil det bli mye bedre for de to puseprinsessene og de to hjerteknuser-kaninene våre å bo i landlige omgivelser, med henholdsvis mange mus og insekter å jakte på, og masse gress og løvetann å hoppe rundt på og knaske på ! ;) Og skulle det komme noen nye tilskudd og smånurk til familien vår en gang i fremtiden, det være seg en liten hundevalp eller en liten baby (eller kanskje begge deler?), så vil det jo etter min mening være de beste omgivelsene for disse fremtidige nurkene også!

Vel vel, nok dagdrømming, og tilbake til huskatalogene! ;) 

I det siste virker det som om de såkalte "funkis-husene" har tatt mer og mer over byggebransjen, og at "alle" vil bo skikkelig "sleek" og minimalistisk. Uansett hvor trendy, up-to-date, contemporary og populært dette måtte være blant resten av befolkningen, er dette til de grader slettes ikke min stil. "Funkis-stilen" er bare ikke "meg" og kommer aldri til å bli det. Synes slike boliger ser litt harry og "billige" ut, og synes de totalt mangler sjarme, varmhet og koselig lunhet. Tror aldri jeg noengang ville trivdes i et slikt hus.. (Og som med Parajumpers-jakkene, forbinder jeg slike funkis-hus med litt harry personligheter som f.eks. Sputnik, Rune Rudberg, Petter Pilgaard, Linni meister, Sophie-Elise osv. Vet ikke helt hvorfor, men sånn er det bare! hihi.). ;) 

Jeg derimot, er av den tradisjonelle sorten, og vil ha noe klassisk, tidløst, tradisjonelt og landlig, evt. med innslag av sveitserstil, men samtidig litt moderne, elegant, og litt fornemt / herskapelig / herregårdsaktig!  (Krevende jeg!??  Neh!).. ;) 

Samboeren kunne tenkt seg et alt-på-et-plan-hus, men til det er tomten vår en smule for smal i bredde-retningen (tror jeg). I tillegg synes jeg ikke slike hus er like fine og koselige som et 2-etasjers hus (så da får det bare være om vi må leie inn et helt maler-firma til å male veggene i 2-etasje, hehe). ;)  Synes alt-på-et-plan-hus ser så "sammentrykkede" og "flate" ut, mye pga at taket blir veldig "synlig" og dominerende på disse hustypene. Synes mange slike hus minner mye om ei pannekake eller et speilegg som flyyter utover i stekepanna.. ;) Praktisk å male og vedlikeholde, ja. Men særlig pent er det vel egentlig ikke (synes jeg da)..  ;)

Så etter myyye frem og tilbake, og x antall gjennomganger av det som kan virke som et uendelig antall hus fra diverse små og store boligfirmaer, har vi (forløpig) tilslutt endt opp med disse favorittene.. Disse er i utgangspunktet ferdigtegnede hus, men de kan kundetilpasses, og man kan endre på planløsningene slik at man får det akkurat slik som man vil ha det. Utseendemessig synes jeg at alle husene er kjempefine, så det hele koker ned til hvilket hus som har den beste planløsningen og passer best til målene på tomten, og samtidig har tilstrekkelig god nok plass og best kan tilpasses våre behov. =)

(Det beste hadde kanskje vært å få arkitekt-tegnet / spesial-tegnet hus helt fra bunnen av, men dette er jo sviiindyrt, så det har vi slått fra oss.. Det er jo en fordel om vi har litt penger til overs også.. Man må jo ha litt penger til innredning, møbler og interiør også, hehe. Nytter jo ikke med et fint nytt hus, dersom vi blir sittende på gulvet, totalt umøblert på innsiden! hihi). ;)

Anyway, her er "finalistene" våre.. :

 

Hva synes dere..? =)

Hvilke(t) hus likte dere best..?

I morgen blir det tur til Førde (av alle steder!), hvor det er visning av et av husene vi vurderer å bygge!  =)  Blir spennende å se om huset er like utrolig fint i virkeligheten som på papiret! 

Gleder meg! Wheehee! :D 

Litt små-sinna-blogging! ;)

Eller vibber av irritasjon, om du vil.. ;)

Jeg bruker riktignok ikke halve dagen og masse energi på å irritere meg over ting, men enkelte ganger kan jeg ikke la være å legge merke til ting, og snappe opp diverse hendelser og situasjoner som er beint frem helt hinsides latterlige og der og da i øyeblikket,  mildt sagt ganske irriterende.. ;))  Blant annet.. :

*  Hvorfor må alle bussene på død og liv ha på full belysning inne i bussen klokka halv åtte om morgenen, når de fleste ikke engang har våknet ordentlig enda (eller iallfall er dautrøtt!!), og bare ønsker å sitte på en buss med svært nedtonet, dempet belysning (eller aller helst, - med lysene slått av)..??

*  Hvorfor må alle sprudlende morgenfugler av noen uber-positive energi-bomber sitte og skravle noe innmari høyt og skrattle skyhøyt og hysterisk som en rømling fra et sinnsykehus, på bussen klokka 8 om morgenen, når de fleste andre ennå er i koma, og bare ønsker å sitte rolig og stille på bussen, uten å si så mye som et pip..?? Herregud, skulle virkelig ønske at de skravlekjerringene og fjortisene hadde blitt filmet, så de kunne fått høre hvor innmari grusom de faktisk høres ut! Enkelte har virkelig en grunn til å være flau! Med en slik skingrende stemme og brautende latter burde de hatt gjensydd munn med totalt lydforbud! Om ikke annet, - skulle ønske at det var "stille" soner på bussen, slik som på fly og tog! (Hadde med glede betalt ekstra for noen stille minutter ja!).. ;)

*  Hvorfor er det ingen busssjåfører som mestrer kunsten å bremse på en dannet måte..?? Jeg har ikke tall på alle de gangene bussen har bråbremset, så folk som står i midtgangene fyyker fremover og unngår med et nødskrik å dette over ende.!! Ikke det at jeg ikke tåler å dette i gulvet.. Jeg som snurrer og hopper på isen har trynt`an skikkelig uttallige ganger og fått et uendelig antall med blåmerker.. Men hva med små barn, gravide damer, og eldre mennesker som er dårlig til bens..? Må det virkelig personskader til før en buss-sjåfør vil lære seg å bremse litt mer ydmykt, jevnt og rolig..??

*  Hvorfor må hver jævla fjortisjente gå rundt med Canada Goose jakke, Parajumpers, Acne skjerf, 2XU tights og UGG sko..????!!!!  Hvorfor må de små drittungene på død og liv herme sånn, og kjøpe det bare fordi det er "kult"? Herreguud for noen bortskjemte mamma- og pappa-dalter av noen hermegåser, som får hver eneste dyre ting de peker på!! Lurer på hva som skjer den dagen de liksom skal bli voksen, bo for seg selv og betale ting selv..??  

*  Og fwy, i motsetning til hva dere tror, det er IKKE pent å sprade rundt med treningstights i byen, på skole, i butikkene osv! Bruk av treningstights bør utelukkende begrenses til der man faktisk trener!!! Ja, det finnes jo "formildende omstendigheter", som at det er lettere å gå i treningsklærne til treningsstudio e.l, enn å skifte når man kommer frem osv. Men å bytte ut jeansen e.l. med treningstights., og bruke treningstightsen som "hverdagsplagg", er noen av det latterligste jeg ser! Disse fjortisene ser rett og slett ut som en gjeng med stampende kuer der de går! Helt dønn like til og med (som er nesten like tragisk som hele tights-bruken i seg selv!)

*  Og bare for å ha sagt det; Parajumpers er ikke fint i det hele tatt!! Den ser utrolig snobbete og harry ut, særlig de jakkene som har litt blank, metallisk finish (de får meg med en gang til å tenke på blodharry bimbo damer med fake-blond extension hår, falske negler, latterlig lange extension vipper, vulgær klesstil, silikon pupper, for mye solarium / for mye brunkrem og solpudder osv.. Dvs. damer som f.eks. Linni Meister, Fredrikson tvillingene, Sophie Elise, den gjennomsnittelige glamourmodell osv, for å nevne noen.. BLODHARRY jakke! .. Sist men ikke minst, - den sykt stygge knallgule reimen på PJ jakkene, er god grunn nok i seg selv til å ikke sløse vekk pengene sine på en så fordømt stygg og overvurdert jakke!


*  Det er utrolig hvordan enkelte folk bare blir mer og mer like, og ser ut som en hjernedød hønseflokk..?? Nå er nesten samtlige rosabloggere mer eller mindre fake, med extension hår, extension vipper, falske negler, silikonpupper osv. Samtlige av dem har et enormt overforbruk, tar 100 selfies hver dag hvor de poserer med påtatte glis, duck-faces og de små chiuauaene sine. Nesten alle har så overblekede tenner, at de nærmest er selvlysende (og neppe vil trenge refleks i mørket noengang).. Og svært mange av dem, tragisk nok, - bruker bloggen sin til å reklamere for så ufattelig overfladiske ting som nettopp silikon-operasjoner, vippe- og hair-extensions, tann-bleking osv, og setter griller i hodene på usikre tenåringer. En gjeng med totalt overfladiske og egoistiske hønsehjerner alle sammen, - som likevel klarer nå nye høyder hva selvopptatthet og kynisme angår! 

*  Noe som er enda mer irriterende, er alle de mer voksne noen-og-30-åringene som rister oppgitt på hådet og hånler over alle disse bortskjemte Parajumpers-bekledde fjortisene og de latterlige rosablogger-hønsene.. Som om disse damene i 30- 40- årene tror de er hakket bedre! Mange av dem er jo helt dønn like sine egne døtre, og hadde man stuet dem sammen som en flokk stampende kuer, tviler jeg sterkt på at man hadde sett så stor forskjell her heller. Tragisk nok går mange av dem (i likhet med sine fjorten år gamle døtre) rundt i 2xu tights, Parajumpers og Acne skjerf. Det er ikke noe galt i å bruke disse plaggene i utgangspunktet, - men når mor og datter kommer gående side om side og dønn likt kledd, - ja da ser det rett og slett helt latterlig teit ut!! ;) I tillegg er disse damene i tredve-årene dønn lik seg i mellom. Samtlige har mann, 2-3 unger, hund, eget hus, stasjonsvogn, hytte og fritidsbåt osv, og bruker vanvittige summer på interiør, og skal til en hver tid og for en hver pris ha det nyeste nye, trendy`e og "kule", og er i så måte bare en gammal og mer rynkete versjon av de ACNE- og PJ-lengtende fjortisene.. (.. btw, herregud jeg krymper meg når godt voksne folk bruker ordet "kult, fett osv", det høres så utrolig hjernedødt ut at jeg rødmer av flauhet på deres vegne). ;)

*  Noe av det mest irriterende, er hvor late enkelte folk kan være på apoteket. Koster det virkelig sååå mange kalorier å stikke hånden ned i veska etter lommeboka, og fiske ut enten bankkortet eller førerkortet sitt..?? Man skulle nesten tro at vi spurte om å få en nyre av disse kundene. Folk måper som om de ikke kan tro sine egne ører, og ikke kan fatte hvorfor det er nødvendig å vise id.. Vel, foruten det prinsipp om personvern og at man skal bevise at du faktisk er den du utgir deg for å være ;)) ,  er det i tillegg et spørsmål om sløsing av tid (og alle vet jo hvor folk kan klage seg over hvor tregt det går i køen på apoteket).. Vel, sannheten er at det faktisk hadde gått mye raskere dersom ALLE hadde stått klar med legitimasjonen i hånda!!..  Dersom vi hadde fått id med en gang,  kunne vi plottet inn disse opplysningene på brøkdelen av den tiden vi bruker på å haaaale ut personopplysningene (navn, etternavn, fødselsnummer) fra kundene (som ofte ikke husker sitt eget personnummer eller fødselsdato!).. ;))

*  Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg møter meg selv til de grader i døren her, siden jeg irriterer meg over de som er overforbrukere av fet skrift og kursiv.. ;)))) I tillegg er jeg en noen-og-trevde-årig jente som går rundt i Canada Goose jakke, Acne skjerf og UGG sko, pluss at jeg også har et par 2XU tights (men som jeg, merk deg mine ord, bare bruker på trening!!!). Det hender også at jeg skravler noe innmari og får hysteriske latteranfall (bare ikke klokka 8 om morgenen på bussen).. Og for tiden er jeg helt oppslukt av drømmeboliger, planløsninger, og innredning / interiør, og drømmer om et hus der jeg sikkert ikke har råd til halve 1-etasjen engang. ;)) Senest i går irriterte jeg meg litt over å måtte stå i kø på matbutikken som bare hadde en eneste kasse åpen (til mitt forsvar så skulle jeg rekke bussen til byen som gikk om 5 minutter, og den går bare hvert 30. minutt.. ;)  Jeg pleier vanligvis være ganske tålmodig når jeg står i kø.. og til forskjell fra mange apotekkunder, hadde jeg bankkortet mitt klar i hånda!)).. ;)) Vel da, - så har jeg ennå "tilgode" å få fake extension hår, falske vipper, blekede tenner og  silikonpupper..(selv om jeg aldri tror, og inderlig håper at jeg aldri aldri aldri kommer dit!!!)..  Men jeg bruker litt ekstra foundation når jeg skater (riktignok i en litt lysere tone enn min egen hud, slik at jeg ender opp med å se enda blekere ut enn jeg egentlig er).. Teller det..??  ;))

*Åh, så sinna!*  ;)))

På`an igjen.. =)

Jeg får vel starte årets første blogginnlegg med å si et litt forsinket "Godt nyttår alle sammen"! =)


Jeg både leser og hører om så mange flinke folk som har startet det nye året med å bli et nytt og bedre menneske..

Jeg på min side har allerede klart å bryte en hel haug av nyttårsforsettene mine..  

* Blant annet har jeg shoppet en hel del allerede (selv om jeg lovet meg selv at jeg ikke skal shoppe så mye i år, hehe). Dog en del fornftige kjøp, om jeg skal være ærlig og si det selv (og riktignok ble en del klikket hjem i posten før nyttår, så da teller vel det ikke helt..??)..  hehe ;) Diverse innkjøp får jeg vel vise i et senere innlegg.. =)



*  Jeg er fortsatt en like dårlig og sporadisk blogger (selv om jeg lovet meg selv at jeg skulle bli litt bedre på dette området også). Tror jeg bare blir nødt til å innse jeg aldri kommer til å bli den typen blogger som standhaftig oppdaterer bloggen sin jevnlig, hver eneste dag e.l.. ;) 

*  Jeg har ikke "fikset" på meg eller vært på "EU-kontroll" enda.. Dvs, jeg har enda ikke mannet meg opp til å hverken bestille tannlegetime, frisørtime eller time hos optikeren..  :-S Tannlegebesøk og frisørbesøk er noe av det verste jeg gjør, fordi jeg alltid kommer nærmest grinende ut igjen der fra og mange hundre ( eller tusen) kroner fattigere.. *Hjelp!* Og jeg gruer meg like mye til hva optikeren evt. finner ut når han undersøker de trøblete øynene mine.. det siste jeg ønsker er beskjeden om at jeg må begynne å bruke briller permanent (ja, de har jo linser, men jeg har veldig trøblete øyne med skjeve hornhinner, og dette + linser er visstnok en ganske vanskelig og lite optimal kombinasjon).. Men, jeg kan jo desverre ikke utsette alt dette i evigheter heller (da blir jo alt bare vondt verre, - flere hull, styggere hår, og dårligere syn) så det er vel bare til å hoppe i det.. :-/



*  Jeg skulle jo egentlig begynne å øvelseskjøre. Men da må jeg først ta førstehjelpskurs + mørkekjøringskurs. Det skulle jeg jo egentlig ha tatt for lengst. Men det kommer alltid noe i veien. Jeg blir syk. En av de to andre farmasøytene blir syke (og det er nok til at jeg må ta annenhver stenge-og åpnevakt, som igjen gjør det helt klin umulig å gå fra jobben tidiligere, og da kan jeg bare glemme å rekke disse kjøre-kursene). Så øvelseskjøringen står fortsatt på vent enda.. :-/



* Jeg har ikke fått trent i det siste (selv om jeg lovet meg selv at jeg skulle trene oftere i år).. Siden jobben kolliderer med åpningstidene i ishallen, har antall timer på isen desverre blitt betydelig redusert det siste året. Selv om jeg liker å løpe på mølla, styrketrening, svømming osv, er det jo skøyter jeg liker aller aller best, og jeg må ærlig innrømme at pga snevre åpningstider, føler jeg at skating på en måte har blitt "røvet bort fra meg" og "ufrivilllig tatt fra meg", om dere skjønner hva jeg mener, - og dette har gjort meg frustrert og gitt mye mismot. =( Så jeg må finne andre treningsalternativer, enten jeg vil eller ikke. Men jeg har jo skjønt at det er sånn det må bli fremover, så da får jeg bare hoppe mer over på andre treningsformer og med tiden prøve å bli like glad i disse som i skating (selv om jeg innerst inne ikke tror at dette er mulig, hehe). 



Men fjordårets reduserte treningsmengde skyldes minst like mye omstendigheter og tilfeldigheter, som min manglende entusiasme og selvdisiplin.. ;) Jeg har vært en del syk det siste året, og spesielt i det siste, bl.a. kraftig omgangssyke + influensa i høst, migrene anfall (senest nå i romjulen), en lettversjon av omgangssyke lille nyttårsaften / nyttårsafen, - og sist men ikke minst, - jeg har innviet det nye året med halsbetennelse + bihule-trøbbel i halvannen uke nå.. Da sier det seg selv at hyppigere og optimal trening blir vanskelig med alle disse anfallene og infeksjonene.. Så selv om jeg går med skøyteabstinens og nærmest tripper av treningslyst, blir jeg pent nødt til å bare ta det med ro, lytte til kroppen, og vente til jeg har blitt ordentlig frisk igjen.. Må si jeg begynner å bli kraftig lei nå, det er veldig kjiipt å gå rundt og være syk så ofte.. Føler at jeg knapt har kommet til hektene igjen, før jeg blir syk på nytt.. *Oppgitt!* 

I uka som var, karet jeg meg på jobb til tross for lavgradig feber, slapphet / nedsatt allmenntilstand,  tap av stemme (!), og hosteanfall som fremkalte både tårer og brekninger.  Som så mange ganger før når jeg har vært syk og likevel dratt på jobb, hagler det inn med mange morsomme, og til dels ganske pinlige kommentarer.. 


Ei tøtte med kuldegysninger og oppunder 40 i feber.. ;)

Når folk kommenterer at jeg kanskje bare burde holdt meg hjemme, føler jeg nesten som om det er Svartedauden jeg kommer dragende med, og ikke en "vanlig" infeksjon.. Og når folk som skal hente Cosylan kommenterer at jeg definitivt hadde hatt mye mer bruk for Cosylanen enn dem selv, jo da begynner det å bli litt flaut, synes jeg. Situasjonen blir ikke noe bedre når folk begynner å smile og le, fordi jeg står og prater og prøver å gi informasjon, uten at det kommer så mye som et lite piiip ut av kjeften min engang, bare en svaaak hvisking som knapt kan høres i det hele tatt. Det er da man plutselig forstår hvor mye stemmen har å si i jobben på apoteket, og hvor funksjonshemma man egentlig blir når man ikke kan snakke! ;) Jeg var ikke mye til bruk i disse stemme-løse dagene nei! Ikke kunne jeg ta telefonen, for de i den andre enden hverken hørte eller skjønte et kvekk av det jeg fortvilet og desperat prøvde å si. ;) Ikke hørte kundene i resepturen så mye mer heller, så det endte med at jeg måtte stå i bakresepturen hele dagen og ta kontrollene der..  Følte meg veldig unyttig og overflødig for å si det sånn! ;)

Akkurat nå får jeg de kraftigste hosteanfall bare av å gå fort opp trappene til leiligheten. Og løper jeg for å rekke bussen, hoster jeg så jeg brekker meg og mageinnholdet skvulper bak i drøvelen.. :-/ Så dette nyttårsforsettet med trening får jeg heller gi meg selv litt tid på og se hva som skjer når jeg er blitt noenlunde frisk igjen og formen kommer seg litt..).. 

Som en buffer til alle de brutte nyttårsforsettene, er det iallfall ett nyttårsforsett der jeg foreløpig ligger litt bedre an ( hele 3 uker inn i det nye året, haha)..:

*  Jeg har hatt et mer stabilt humør.. ;)  I 2013 hadde jeg veldig mye innestengt sinne, frustrasjon og aggresjon inni meg, og det kom til uttrykk gjennom et nesten skremmede lunefullt og ustabilt humør.. Nå som 2014 har begynt, føles det litt som om denne aggresjonen har sluppet taket, og jeg føler jeg har mer "fred og ro" inni meg (om dette gir noen mening??), noe som har resultert i at jeg hittil har følt meg mer avslappet, glad og lykkelig, og generelt vært i litt bedre humør enn ellers (muligens det har litt med at jeg har vært syk og så slapp at jeg ikke har orket noe som helst, og dermed fått et litt nedtonet, dempet humør, hehe, - men jeg velger å tro at all den aggresjonen som den gang bygget seg opp inni meg, nå har begynt å sublimere..).. =)  

Hvilke nyttårsforsett har dere..?

Jul på Apoteket

Jaja, nå er det altså blitt jul og "høytid" på apotekene rundtom.. 

"Og hva menes med det..?"  spør du..(??)

Åh joda..

I disse juletider går det i ett hele dagen, - vi flyr frem og tilbake, surrer hit og dit, og snurrer sikkert også om oss selv fra tid til annen. I juletiden synes jeg apoteket til forveksling likner ei gedigen maurtue, hvor alle fyker om hverandre, så det nesten er et under at vi ikke kolliderer, alle sammen. ;)

I denne "høytiden" skal plutselig alle inn og hamstre medisiner samtidig. En del med frikort får litt "Narvestad-tendenser" og skal på død og liv skal hamstre med seg alt de overhodet klarer. Og når de da får beskjed om at de ikke kan hente ut for et helt år på blå-resepten på frikortet sitt (og at evt. neste 3-måneders rasjon kommer på neste egenandelsperiode over nyttår, hvor frikortet ikke gjelder, og de da må betale egenandel likevel), - ja da blir veldig mange fornærmet, snurt og små-furten, og noen beint frem kjempesure og fly forbannet. 

Så det er neimen ikke reint lite kjefting og små-krangling vi får midt i fleisen mer eller mindre konstant om dagene! Det er da ikke vi på apoteket som har laget de fordømte refusjons-reglene.. Og likevel, - det er likevel vi som får all kjeften! 

Oppå det igjen er det alle de som syter og klager over den lange ventetiden og køen. Er det apoteket sin feil at plutselig alle skal hente ut medisinene sine samtidig..? Hva tror de egentlig at vi driver med der i resepturen..  Står vi bare der og har "høneklubb", hvor vi henger over pc`ene, skravler, drikker kaffe og spiser kake?? Nei!! Vi jobber faktisk så fort vi overhodet kan (til tross for veldig trege pc`er,  treg programvare osv, som nesten gjør oss gal av frustrasjon). 



Og vi er ikke Mc Donalds. Selv om e-resept nå er innført, betyr det likevel ikke at straks du oppgir fødselsnummeret ditt, kommer alle medisinene dine seilende ned på disken, ready to go, og det bare er å dra bankkortet og "vips, så var det gjort!". 

Og når vi bruker lang tid, er det ikke fordi super-size me menyen skal ha 3 burgere og dobbelt lag med ost og bacon.. Nei, da er det som oftest pga at det er laaange resepter med maaange medisiner (der det faktisk tar en del tid å få reseptene ned på pc`ene fra databasene, pga vanvittig trege pc`er og programvare). I tillegg må vi som oftest rette på alle etikettene (som ikke er fullstendig utfylt av legen), registrere riktig vare-nr ved pakningsbytte osv. Alt dette tar ekstra tid. 

Køen vokser også veldig raskt når det er problemer med reseptene, f.eks. at legen ikke har fyllt inn alle opplysningene korrekt, angitt feil styrke, dosering, refusjonskode e.l,  eller at to eller flere legemidler påvirker hverandre i en slik grad at man blir nødt til å kontakte legen (og dette er ikke gjort på 1-2-3.. for disse legene, særlig sykehuslegene, kan faktisk være ganske vrien å få tak i..!!). 

Og jeg sier det igjen. Vi er ikke Mc Donalds, eller en matvare butikk, der varene bare scannes igjennom og seiler ned i handleposene. For kundene ser det kanskje ut som om vi bare går der og vrøvler bak om diskene, men vi er som oftest midt oppi et dilemma, eller et problem som må løses, der og da. 

Og ja, - kommer det en kunde med et spedbarn som skal ha medisin, - så tar jeg meg ekstra tid og dobbeltsjekker styrke og dosering. Kommer det en kunde som aldri har brukt en diskus eller aerosol spray før, så tar jeg meg tid til å demonstrere den. Selv om det er 16 stykker i kø, som har ventet i over 20 minutter. 

Vil kundene helst ta en u-sving i reseptur-disken og få medisinene sine flygende rett ned i handleposene sine på "2 sekunder" uten noen som helst form for kontroll, informasjon eller veiledning, eller ønsker de å få utlevert medisiner hvor det faktisk er brukt god nok tid til å kontrollere at kunden får riktig medisin, styrke, dosering, at de vet hvordan medisinen skal brukes osv..? 



Ja, denne juletiden kan nok være ganske frustrerende og utfordende for alle og enhver. I disse dager er det så travelt at vi farmasøytene hverken har tid til ordentlig lunsj, "arbeids-lunsj" (= "farmasøyt-lunsj") eller toalett-pause. Jeg har mer enn en gang gått rundt og holdt meg (med det resultat at jeg pådro meg urinveisinfeksjon), mens jeg kjente på sulten som reiv og kneip meg i magehuset, med dundrende hodepine oppå det hele, hånd i hånd med lys- og lydskyhet. 

I 7-8 arbeidstimer gikk jeg slik, uten lunsj og do-pause, med skikkelig skallebank. Jeg fløy som en virvelvind og hoppet som en jojo, hvor jeg ekspederte kjeftende og klagende kunder,  mens jeg stille tryglet om tisse-pause, Dolly pizza, Ibux, Paracet og Imigran. På et tidspunkt var det så ille at jeg i hodet mitt forestilte meg at jeg åpnet Ibux-boksen til en kunde og bare forsynte meg, for deretter å åpne Tena Lady pakken hennes og smekke på meg ei bleie, bare så hodet mitt kunne få fred og blæren min få tømt seg.. ;))

Under disse forholdene skal man altså kontrollere og ekspedere resepter (med alt det innebærer), og det helst i en forrykende fart, mens man blir kjeftet på og nedrent med alle slags klager.. Er det da så rart at hodet på et tidspunkt ikke klarer å fungere like opptimalt, og at "ting da tar litt lengre tid"..?? ;)

Til sist må det nevnes at det heldigvis er mange kunder som er høflige, blide og hyggelige også! Det hjelper veldig på og er en god buffer mot all kjeften vi mottar ellers! ;) Når en kunde smiler og ønsker oss god jul, eller takker for god hjelp og er takknemmlig for at vi tok oss tid til ham/henne, så varmer det godt i apotek-hjertene våre nå i en travel førjulstid! =) 

Julestemning! =)

Denne helgen har vært så fiin! =)  Hadde lørdagsfri og alt, og har fått en goood dose med julestemning og vintervær! =) Våknet lørdags morgen av at puseprinsesse Bella gikk oppå brystet mitt og koste det søte pusefjeset sitt inntil ansiktet mitt! Åh, pelslykke! =) Da jeg stod opp, bar det rett ut i gangen for å åpne dagens luke i julekalenderen min.. Sjokolade til frokost, med andre ord.. hihi.. ;)

Og det flotte synet som møtte meg da jeg så ut av vinduet.. :

Nyyydelig vintervær! =D 

Det har regnet i 2 måneder her i Bergen, og med unntak av denne ene vinterdagen, er det lovet pøsende regnvær frem til jul og nyttår. =( Så da kunne jeg jo ikke la denne ene sjansen gå fra meg (urinveisinfeksjon eller ikke), og pakket sammen alt av skøyte-bestyr, og foooor som en vind opp på skøytebanen på Slåtthaug.. :

Lørdagsfri, julemusikk på Ipodn, og skating på Slåtthaug i sol og 4 minusgrader.. Kan helgen bli noe bedre..??!! =D

Selvfølgelig klarte jeg å få UVI akkurat den ene dagen det var vintervær her i Bergen, så selv om piruetter, hopp, sprett og tjo og hei på isen er aldri så gøy, er det grenser for hvor lenge man holder ut når det kjennes som om noen kontinuerlig står med en nål og sikker den opp og ned i urinrøret ditt! ;) Etter 90 minutter orket jeg ikke mer, og ville bare hjem og sitte på toalettet! ;))

Selv om skøyte-turen ble ganske kort denne gangen, var det likevel en av de fineste og koseligste turene på lenge! =) Og som en liten bonus på hjemveien, - idyllisk og vakker solnedgang. =) 

Må likevel innrømme at jeg var ganske glad for å komme hjem til Penomax tabletter og toalett i umiddelbar rekkevidde! ;)

Bustete Tøtte med skikkelig skøyte-sveis! haha ;)

Kvelden ble også ekstra koselig, med med julestjerna mot vinternatt, fyr i peisen, og god mat og film i sofakroken..

Søndagen har fortsatt i samme spor, med "The Julekalender" på dvd..

..pepperkaker, kakemann, klemmentiner og LERUM Julebrus..

Er ei Tøtte nå som er skikkelig i Jule-modus! =)

Skulle virkelig ønske at dette vinterværet kunne vare litt lenger.. *sukk* =)