torsdag 15. januar 2015
Jakten på drømmehuset...
...Det er stort sett hva det går i for tiden..
For ca. 1 år siden skrev jeg om Boligdrømmen , og skulle da på visning på det som jeg (den gang) var helt sikker på skulle bli det fantastiske, fremtidige huset vårt.. Nemlig det herskapelige, landlige huset Aalgaard fra Boligpartner..
Vi hadde jobbet en del med planløsningen på dette huset, forandret litt på tegningene, og var så og si sikre på at det var dette huset vi ville ha.. Så da Boligpartner arrangerte visningshelg, og Aalgaard stod på visnings-menyen, måtte vi jo bare ta turen til Førde og se på det fantastiske drømmehuset vårt..
Aalgaard
Vel, den magiske, søte, rosa sukkerspinn-boblen sprakk i det jeg satte foten innenfor døra på Aalgaard. Huset var utrolig flott, både utenfor og inni, for all del.. men det føltes bare ikke som "hjemmet vårt". Jeg kan ikke helt sette fingeen på hva det var (kanskje det var det skrå taket, det lille badet, eller takvinduene??).. men jeg visste der og da at dette ikke var det nye huset vårt likevel.. Litt småskuffet og frustrert satte vi oss i bilen på vei hjem til Bergen igjen, og jeg tenkte oppgitt at "nå må jeg begynne boligjakten helt på nytt.."..
Nåe jaa.. heelt på nytt var kanskje en overdrivelse.. ;) For vi hadde da sett på en drøss med andre boliger også!! =) Blant annet ble jeg helt stormforelska i det herregårdsaktige huset Storhøa fra Vestlandshus.. Dette huset hadde også en fantastisk planløsning som vi likte veldig godt begge to, og vi hadde nok også valgt dette huset hadde det ikke vært for at: 1. Huset er for stort for tomten / tomten er ikke bred nok (bhuuhuu!!).. =( og 2. Vestlandshus hevdet at de ikke kunne tilby oppføring av hus rundt Bergensområdet.. =( "Neivel", tenkte vi "hvis dere vil si nei til et par millioner, så kan dere ha det så godt!!". Kort sagt, jeg fikk Vestlandshus litt i vrangstrupen, og forelskelsen dalte fort og døde hen etter det.. ;) Men jeg synes fremdeles at det er et særdeles flott hus, og om jeg noengang flytter til Førde eller Ålesund, kan du være sikker på at jeg kommer til å velge dette huset til neste gang! ;)
Storhøa
Vi innså tilslutt at selv om det er utrolig mange helt nyyydelige hus, måtte vi luke vekk alle husene med saltak, halvvalmet- og mansard-tak, pga at disse takkonstruksjonene gikk ut over planløsningen og hvordan vi ønsket at huset skulle være innvendig i 2. etasje. Der og da føltes det litt vedmodig å velge bort alle de små, søte dukkehusene med sveitser-dekor og de herskapelige herregårdene, men det var et nødvendig valg for å komme videre i planleggingen vår, og det er jo tross alt inni huset man skal bo, og da får heller den ytre fasaden nedprioriteres litt til fordel for en perfekt planløsning. ;)
Jeg vendte deretter hjertet mitt tilbake til hvor det alltid har vært de siste 4-5 årene.. Til det herskapelige huset Minde fra BlinkHus. Dette huset har vært drømmehuset mitt siden 2010, og jeg hadde valgt dette huset på flekken, dersom planløsningen hadde vært annerledes. Husets ytre fasade er utrolig flott og minner veldig om noen av de herskapelige villaene her i Bergen. Desverre er hjelper det lite at huset har valmet tak og to etasjer med full takhøyde, når planløsningen er helt annerledes enn hva vi ønsket oss, pluss at det sannsynligvis ville kostet skjorta å forandre planløsningen så mye som det vi hadde måttet gjort for å få det slik vi ville ha det. =( Så samme hvor mye jeg ønsket meg dette huset, måtte jeg med vedmodige tårer velge bort det fantastiske, flotte drømmehuset mitt. =(
Minde
En stund etter kjærlighetssorgen over Minde, begynte jeg omsider å sikle på storslåtte og herskapelige Christianborg fra Hedalm & Aanebyhus. Men det var for det meste husets utvendige fasade som tiltrakk meg, mens planløsningen frustrerte meg noe helt inn i granskauen, og jeg ble aaldri fornøyd, samme hvordan jeg stokket om på veggene og flyttet på dører, ildsted, trapper, vinduer osv. Tilslutt satt jeg der og nesten reiv meg i håret, og bestemte meg omsider for å la dette huset "gå forbi". Men utvendig er dette huset helt utrolig fint!
Christianborg
Det var da kanskje ikke så rart at den neste forelskelsen var i huset Herskapelig fra Hellvik Hus (som ved første øyekast ser til forveksling lik Christianborg fra H&A, + et overbygg over balkongen).. Men også her var det desverre bare det ytre jeg ble begeistret for, og også denne forelskelsen sluknet da jeg begynte å utforske huset på innsiden.. Igjen, en helt frustrerende planløsning, og umulig å få det akkurat slik vi ville ha det, uansett hvordan vi forgjeves prøvde å flytte på vegger, dører og trapp. =( Den ytre fasaden på huset er utrolig fint, - men til syvende og sist er det det indre som teller!! ;)
Herskapelig
Jeg ble bare mer og mer mismodig av denne eviglange, frustrerende jakten. Jeg følte et overveldende mismot og småbitter resignasjon over at jeg sannsynligvis aldri kom til å finne den rette. Jeg hadde jo bladd igjennom ALT av huskataloger, surfet meg igjennom alle nettsidene til boligprodusetene, trålet både facebook, instagram og diverse byggeblogger, uten å ha funnet noe jeg var helt fornøyd med.
Hmm, jeg vet at damer har rykte på seg for å bli mer og mer kresen og "picky" jo eldre de blir.. men haalloo, - jeg er da tross alt "bare" 32, ikke 100!! På et tidspunkt var jeg veldig fristet til å kontakte en lokal bergens-arkitekt og få tegnet en ærverdig, klassisk, herkapelig villa fra bunnen av.. men det ble med den våte fantasien, ettersom lommeboka sannsynligvis hadde blitt fullstendig paddeflat allerede etter å ha betalt den første regningen for de rådyre hus-tegningene! ;)
Jeg hadde nesten gitt opp, da jeg en kveld satt kjedsommelig og bladde, litt halvhjertet og umotivert, igjennom huskatalogene for hundredeogfemtiende gang. Og der, - helt ut av det blå, - la jeg plutselig merke til et hus jeg "aldri" hadde sett før.. (jo, klart jeg hadde sett det føør!! Jeg hadde jo bladd igjennom denne huskatalogen hundrdevis av ganger tidligere.. Men jeg hadde egentlig aldri lagt ordentlig merke til dette huset før, - før nå.
Nemlig det herskapelige huset Sagatun fra Boligpartner.
Sagatun
Og det var heller ikke husets ytre fasade som fanget meg denne gangen.. det var planløsningen som plutselig fikk meg til å stoppe opp og se, både to og tre ganger.. husets ytre synes jeg egentlig bare var "helt greit nok", og det var mange andre hus som jeg synes så mye finere ut på utsiden.. (..og litt flau må jeg vel innrømme at det kanskje var derfor jeg ikke hadde lagt ordentlig merke til dette huset før heller.. eller kanskje jeg bare hadde kikket så mye på hus den siste tiden at hjernen min var helt mettet av husbilder og ikke klarte å fordøye noe mer der og da.. hvem vet?).. ;)
Anyway..
Vi kastet oss igjen over alt av planløsninger, bilder og 360 graders film av fasaden til Sagatun, samt diverse bilder på facebook, instagram og på nettsiden til Boligpartner. For oss hadde dette huset en nesten helt perfekt planløsning, akkurat slik som vi ønsket å ha det (og husets ytre kan man jo forandre på nesten akkurat slik som man vil.. jeg har sett mange eksempler på hus som det er endret så mye på i forhold til standard utgaven, at huset ikke er til å kjenne igjen etterpå! Det er verre med planløsningen.. Den kan man ikke endre så mye på, uten at tusenlappene begynner å flagre!!).
Men likvel.. det var noe som "plaget" meg litt, og naget på innsiden.. Klok av skade etter visingen i Førde, hvor stormforelskelsen i Aalgaard huset nærmest døde på stedet og gikk over i skuffelse, var jeg likvel litt usikker, ambivalent og avventende i forhold til dette flotte huset som nesten virket for godt til å være sant. Jeg var redd for at skuffelsen som skjedde med Aalgaard huset, også skulle skje med dette nye flotte huset som vi hadde forelsket oss sånn i..
Jeg ønsket derfor å se Sagatun huset "live", før vi evt. bestemte oss. Vi fikk heldigvis tilbud om visning på et Sagatun utenfor Ålesund, så i begynnelsen av mai reiste vi på weekendtur og tok hurtigruten fra Bergen til Ørstad (som for min del ble en veldig minnerik tur på flere måter).. ;) Ikke bare lå jeg våken hele natten og kjente hvor båten gynget i de svære bølgene (les: stille sjø).. Jeg ble også syykt kvalm da båten passerte Stadt, og båten virkelig begynte å gynge!! thihi! ;) Vel fremme, helt hvitgrå i trynet, ustelt og bustete på håret, med gårsdagens sminke og 1 millimeter fra å kaste opp, gikk vi på en liten "sightseeing tour" i Ørstad sentrum, før vi kjørte videre og ut i gokk for å se på dette lovende, sagnomsuste huset..
Jeg husker bare hvor begeistret jeg ble da vi endelig fant frem, og vi kjørte opp siste bakken og jeg fikk øye på det flotte huset for første gang! Jeg syntes t.o.m. at huset var mye penere i virkeligheten enn på bildene. Jeg husker at hjertet mitt gjorde et lite hopp i det jeg trykket på ringeklokken, og at det foor` et suuug igjennom magen min da ytterdøren plutselig åpnet seg. Jeg husker at jeg var kjempespent på hvordan huset så ut på innsiden og at jeg samtidig var litt nervøs for om planløsnningen og huset innvendig virkelig var så fantastisk som det vi hadde forestilt oss på forhånd, drømt om, ønsket oss og håpet på.
Det var enda bedre og eenda mer fantastisk enn det jeg hadde forestilt meg og noengang turt å håpe på!! Jeg kan ikke helt forklare det, men det var som om jeg, fra første steg jeg tok inn i dette huset, bare visste at dette var det nye, fremtidige drømmehuset vårt. "Jeg er hjemme" tenkte jeg, i det øyeblikket jeg gikk inn i gangen og så den luftige, åpne hallen og de franske dørene inn til spisestuen. Det var omtrent den samme følelsen som når man for første gang innser at man virkelig elsker noen og har funnet den rette. "Det er dette som er ment for meg". Den følelsen er bare helt ubeskrivelig!!.. Helt hinsides deilig og uendelig fantastisk!! ..Og dette øyeblikket, da jeg innså at "Dette er det nye hjemmet vårt!!! Dette er det nye huset vårt!!", - det har boret seg fast i hukommelsen min, og jeg håper jeg vil huske det så lenge jeg lever. =)
Sagatun fra Boligpartner er altså vårt nye drømmehus!!! =D
Har dere funnet den rette..??
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar