The cold flu

Jeg har hanglet rundt den siste måneden med en svært gjenstridig og lite samarbeidsvillig influensa som plent har nektet å slippe taket. :-/ Så, en vakker dag, ble jeg endelig frisk igjen. Slimhoste og "snørr i naien" hadde endelig sluppet taket og forduftet for godt (trodde jeg). 

Men så kom typen hjem fra jobb en dag med blanke øyne, sår hals og hoste. Ikke før jeg hadde sett strengt på ham, hevet pekefingeren og sagt "Nå smitter du meg ikke!!", så lå jeg der igjen, med feberfrys, hoste, sår hals og maraton-nyys. :-(

Så da var det nok en gang frem igjen med "artilleriet" mitt; Dvs. Lommetørkle, Kleenex, iskald fortynnet bringebær-saft, saltvanns-nesespray, nesespray med virkestoff, en hel haug med halspastiller, Camphoratum, og klemmentiner i bøtter og spann.

Camphoratum har vært min livreddende engel gjennom mang en forkjølelse i alle disse årene. Jeg har brukt Camphorathum helt siden jeg var bitteliten (7-8 år), og husker godt da jeg lå forkjølelses-syk på gjesterommet til bestemor og bestefar, og bestemor kom inn for å smøre den røde, såre nesen min, mens jeg hørte på lydbok med Mormor og de åtte ungene.

Siden den gang har jeg smørt meg med Camphoratum rundt nesen hver gang jeg ble rød og sår etter alt snørret, nysingen og snytingen som kom med hver eneste luftveisinfeksjon. Er jeg flink og bruker den allerede fra første dag jeg kjenner forkjølelsen murre i kroppen, unngår jeg å bli rød og sår under under nesa i det hele tatt. Og selv de gangene jeg av en eller annen grunn ikke har begynt å bruke Camporatum før nesa mi allerede ser ut som nesa til Rudolf,  er Camphoratum likevel helt super å ha på! Den lindrer sårheten, føles kjølende på huden, og jeg føler også at den "åpner opp" nesen litt og gjør det lettere å puste. Så Camphoratumen er min faste følgesvenn i "forkjølelses-skrinet" mitt!! Jeg håper de aldri slutter å produsere den! 

Nytt i år, er at jeg fikk "syke-trøst" av Fantorangen!! ;-)  Ja, i en alder av 30 år kunne jeg likevel ikke dy meg, og kjøpte meg en liten Fantorang, kledd i doktor/lege-frakk for anledningen. Hihi! ;) Den er jo veldig søt da! ;) 

Man synes jo alltid litt synd på seg selv når man ligger der syk og slapp, og ikke orker noen verdens ting. ;)  Og da er det jo alltid veldig hyggelig og koselig å få litt oppmerksomhet, - og bare ligge der og bli degget og dullet og brelt med, - og få masse trøst, både av kjærester og Fantoranger!  ;)

Fantoranger sier som følgende: 
"Noen ganger blir de små vennene mine syke. Da leker jeg sangdoktor og så synger jeg dem friske igjen. Lille Eddie synes det er veldig koselig å få ekstra godt stell, så noen ganger later han som han er syk".

Herregud, for en herlig kommentar! Tenk om det var såå enkelt, at man kunne synge alle sammen friske igjen! En skjønn (kanskje litt naiv, men utrolig fin) tanke! =)  

Og Fantorangen er definitivt inne på noe, det med at menn ofte later som om de er sykere enn det dem faktisk egentlig er (og det er jo ingen som er såå syk som en mann, når han er syk!!), nettopp på grunn av at menn liker ekstra godt å bli dullet og stellt godt med!. Jeg derimot, - faker aldri at jeg er syk!.. ..(hverken i den ene eller den andre sammenhengen!).. hihi ;)

Min lille samling av "vidunder-kurer" og "magiske styrke-drikker".. ;)  Jeg har prøvd det meste for å få bukt med denne hersens influensa-hosten, både Solvipekt, Noskapin, Frølichs hostesaft og Kan Jang, - men ingenting klarte å få bukt med hverken hoste eller slim. Da tydde jeg til sterkere midler, og slo på stortromma med både Cosylan og Solvipect Comp.. Til ingen nytte, selvfølgelig. :-/

Ser du noe feil med bildet nedenfor..??  ;)  

Da typen kom hjem fra apoteket med Cosylan til meg, hadde apoteket glemt å legge ved et målebeger (og typen hadde glemt å spørre om å få med et, slik jeg ba ham om, hehe). ;)  Så enden på visa var at jeg, farmasøyten, måtte ta Cosylan mikstur på øyemål med spiseskje. Det er nesten så jeg ikke tør å si det høyt engang. ;) 

Vi pertentlige, små-strenge, pirkete, nøyaktige, formanende, og en smule firkantede farmasøyter, som i en halvt informerende, halvt autoritær tone, oppfordrer absolutt alle til å bruke målebeger eller måleskje ved bruk av miksturer. Og så står jeg der selv og kaster stein i glasshus, og begår den store døds-synden selv!  Det er omtrent som om presten skulle banne i kjerka (..eller enda verre; som om Paven skulle banne i selveste Vatikanet)..!! ;)

Jeg hadde altå knapt rukket å være frisk i en uke, før en ny forkjølelse tok over for influensaen. Så på jobben de siste to dagene har det gått i Dekadin HOT Drink med solbærsmak og vitamin C. Jeg liker normalt hverken te eller solbærtoddy, men denne drikken synes jeg faktisk var veldig god! Og den lukter kjempegodt også, en blanding av snop, skogsbær-godterier og gammeldagse peppermynte-drops! =)

I går stod jeg med kulde-gysninger og lavgradig feber på jobben, og hostet og snufset og nøs fra 10-18. Jeg var så sliten da jeg var ferdig at jeg sovnet på bussen på vei hjem, men heldigvis våknet jeg akkurat på buss-stoppet der jeg skulle gå av. ;) Vel hjemme pakket jeg meg inn i 3 fleece-pledd utenpå hverandre.. eller rullet meg inn i dem, er vel kanskje mer riktig å si. Jeg så nesten ut som en rullekake der jeg lå, helt inntullet, som i en kokong. ;) 

Idag er formen like ille, så jeg gjør ikke annet enn å ligge her på sofaen og hoste og nyse, helt tappet for energi. Greys Anatomy durer i bakgrunnen, men jeg er så sliten at jeg for det meste bare slumrer og sovner av, våkner 1/2 time senere og oppdager at jeg har gått glipp av over halve episoden. ;) 

*Atsjoooo!!!!*