mandag 11. mars 2013

Sykemeldt!


Da vekkerklokka ringte grytidlig mandag morgen, kjente jeg allerede før jeg hadde slått opp øyelokkene, at jeg var altfor ufsete og utmattet til å gå på jobb. Jeg ringte legekontoret og fikk time hos legen. Et par timer senere kom jeg hjem igjen med 1-arbeidsuke / 5-dagers sykemelding i veska. 

Jeg ba egentlig bare om  en 2-3 dagers "vent-og-se-det-an"-sykemelding, men legen bemerket at jeg var veldig klam (feber?), snufsete og tydelig hadde nedsatt allmenntilstand der jeg satt fortutlete og medtatt i stolen på kontoret. Så han presiserte og formanet at man ikke burde dra tilbake på jobb før man var ordentlig frisk og pigg igjen, og endte da opp med å skrive en sykemelding for hele arbeidsuken.

Vel hjemme fra legekontoret sank jeg sammen som en klut på sofaen, og rulle-kaket meg som vanlig inn i 2-3 fleece-pledd. Jeg sovnet av som en stein, totalt utmattet bare av den lille turen bort til legen. Og slik lå jeg og sov, slumret og hvilte i 2-3 dager (med dårlig samvittighet overfor de andre som stod igjen på apoteket og jobbet, og som fikk det enda mer travelt og stressende,  bare fordi jeg er så pinglete, og overhodet ikke orket å gå på jobb). =S 

Men så ufsete som jeg har vært de siste dagene, tror jeg ikke jeg hadde vært noe særlig til nytte på jobben, og hadde antagelig bare gjort både meg selv og alle andre en stor bjørnetjeneste ved å være der. Jeg nøs i ett sett så snørret fløy til alle kanter, før jeg i det hele tatt rakk å fange det inn med kleenex eller lommetørkle. Jeg hostet om natten, så jeg våknet utallige ganger, og var helt i ørske midt på dagen. I tillegg hovnet jeg opp på øyelokkene, og det klødde og randt fra øynene mine hele tiden, så det nesten så ut som om jeg virkelig grein. 

Vet ikke hvordan det blir med alle andre, men jeg blir forfedelig utmattet og slapp når jeg blir syk, og klarer ikke konsentrere meg noe særlig. Og klarer man ikke å holde noenlunde fokus, da har man som farmasøyt (etter min mening) ingenting på et apotek å gjøre. I tillegg har jeg for uvane å få episoder med svimmelhet / postural hypotensjon / besvimelsestendenser når jeg er syk. Jeg kan plutselig "miste synet", det prikker for øynene og alt blir tålete og "svartner", det piper høylydt i ørene, jeg blir nummen i kroppen, beina kjennes ut som gele, det føles som om beina skal gi etter når som helst, og jeg kjenner at jeg kommer til å deise i bakken i neste sekund, om jeg ikke legger meg ned på gulvet. Når jeg etter en stund prøver å reise meg opp igjen, skjer det samme om og om igjen, og jeg ender opp med å bli liggende der på gulvet. Jeg prøver å reise meg saaakte opp, jeg prøver å drikke eller spise bittelitt, til ingen nytte. Svimmelheten / besvimelsestendensen vedvarer ofte utover dagen. Sykt irriterende!! Og ikke akkurat det beste utgangspunktet for å dra på jobb. =S



Onsdag følte jeg meg derimot mye bedre, og sa at jeg var klar til å gå tilbake på jobb. Men da fikk jeg den høyst uvanlige beskjeden om at jeg ikke fikk lov til å komme tilbake på jobb så lenge jeg var sykemeldt (pga at det kunne bli trøbbel med Nav om jeg gikk tilbake på jobb mens jeg fremdeles hadde sykemelding), og at jeg derfor ble pent nødt til å bli hjemme, uansett om jeg var frisk nok til å jobbe eller ei! ;)  Jeg må si som så at, den der har jeg virkelig aldri hørt før!! Man pleier som regel heller å få høre det motsatte (at en helst bør pelle seg tilbake på jobb, så fort som overhodet mulig).. ;) 

Men litt senere ut på onsdagen kom kontra-beskjeden om at, - jo, det var visst lov å dra tilbake på jobb igjen før sykemeldingen var utløpt. ;) Så da dro jeg tilbake og jobbet både torsdag og fredag. (Mange hadde nok benyttet anledningen til å utnytte sykemeldingen fullt ut, og "ta seg fri" de siste dagene også, selv om man egentlig ikke lenger var "syk nok" til å være borte fra jobb! Men "flinke piker" gjør ikke sånnt!!). Likevel kjente jeg at disse 2 dagene var mer enn nok for meg denne uken.. fredag kveld sovnet jeg av helt utmattet og med dundrende hodepine, så denne helgen har fornuftig nok bare gått med til hvile, oppladning og restitusjon. ;) 

1 kommentar:

Vestfoldgirl sa...

Skjønner det med dårlig samvittighet. Jeg har vært sykmeldt flere uker jeg nå...og tenker at jeg skaper mye bry for de på jobben. Men så tenker jeg at det er min kropp og min helse som er viktigst...og det er første prioritet og bli frisk! Du burde nok vært borte hele uka...selv om du har lov å gå tilbake på jobb når man er sykmeldt. Kroppen ville nok hatt godt av å slappe av selv om du ikke var dødssyk lenger!! Men jeg håper uansett formen din er på topp igjen nå :)