30

Idag fyller jeg altså 30 år (!). 

Hvor har de siste 10 årene blitt av egentlig..??

Men merkelig nok tar jeg selve 30-års dagen min med knusende ro.

Jeg fikk nemlig 30-års krisen min et år på forskudd (!!). Jeg skal ærlig innrømme at jeg har slitt en god del følelsesmessig det siste året med å innfinne meg med at 20-årene nå ugjenkallelig er forbi. 

Samtidig har det siste året vært et av de tøffeste årene i hele mitt liv, og jeg har vært så ihjelsliten av både masteroppgave, eksamen, bekymringer om jobb, privatliv, fremtid osv, at jeg i det siste hverken har hatt tid eller krefter til å gruble noe særlig mer over at min "pur-unge epoke" nå er over og forbi. Jeg har hatt mer enn nok annet å styre med, og tiden har bare flydd avgårde. 

Så plutselig, var dagen her, og "ut av det blå" er jeg blitt en 30-åring!! Herregud, hvor absurd høres ikke det ut..?? At andre blir eldre og passerer 30 er da helt naturlig og noe jeg antagelig ikke hadde trukket på skuldrene over engang.. men jeg??!!.. jeg har liksom aldri klart å forestille meg selv som "noen-og-tredve"..(for inni meg føler jeg meg jo fremdeles som jeg er 20!!)..haha!).

Men selv om jeg har hatt litt problemer med å akseptere det faktum at jeg ikke er ei ung-berte lenger, er det som om disse vanskelige følelsene nå har "løst seg litt opp" etter at klokka passerte 00.00 og mobilen min viste 3. november. Da var det liksom overstått, - fort og gale og, må jeg få understreke, - uten bedøvelse (= dvs. ingen alkohol eller beroligende midler av noe slag, haha..).. ;)

Så merkelig nok og helt stikk motsatt av hva jeg på forhånd hadde forestilt meg, - jeg er ikke trist eller stresset over det lenger. Nå føler jeg bare en slags indre ro over at det hele er overstått (og så langt er det faktisk ikke så verst her på 30-siden heller!! ..(sier jeg etter knappe 4,5-timers erfaring som 30-åring, hihi).

Jeg hadde trodd at jeg kom til å føle meg helt annerledes etter passerte 30. At verden skulle rase sammen, at  jeg kom til å føle meg som en tørket, innskrumpet frukt gått ut på dato, og at livet mitt nå var over. Men overraskende nok føler ikke at noenting har endret seg! Jeg er fremdeles meg selv, og alt føles det samme som da jeg var en jente på 29. ;)

Jeg har gruet meg til å bli 30 i mange måneder, og vil påstå at jeg til tider har vært på randen av sammenbrudd. Men nå føles det nesten litt deilig at jeg er ferdig med 20-årene, og jeg håper 30-årene vil bli bedre, og at jeg vil sette enda mer pris på og ta vare på 30-årene mine enn det jeg gjorde med 20-årene. Så bare la 30-årene komme. For nå føler jeg meg faktisk klar for å leve dem (hvis dette gir noen mening..??!). hehe. 

Dagen min "feires" forholdsvis uortodoks, - på apoteket!  Jeg har nemlig fått meg jobb! =D  Det har jeg faktisk helt glemt å fortelle! Jeg begynte i jobb bare fire dager etter avlagt mastereksamen! Der har jeg jobbet i litt over halvannen måned, og jeg har trivdes utrolig godt! Men så fikk jeg for 2 uker siden jobbtilbud i området der hvor jeg er oppvokst (og hvor jeg planlegger å flytte tilbake), så da takket jeg selvfølgelig ja til denne jobben! Jeg begynte i den nye jobben for bare to dager siden, og så langt trvies jeg veldig godt der også! =)

Siden det er litt mangel på folk på jobben,  og jeg spurte på så kort varsel, lot det seg dessverre ikke gjøre å bytte jobbe-lørdag med en av de andre farmasøytene, så jeg blir pent nødt til å jobbe på 30-årsdagen min (er ikke det å bli voksen, så vet ikke jeg! haha ..men må innrømme det er en smule kjiipt å jobbe på bursdagen sin da.. På bursdagen synes jeg at alle burde fått fri!! haha)..  :-/  Men på søndag blir det skøyter (Wheehee!!), og muligens også kino og en tur på restaurant til uken. Feiring med familien må utsettes til neste helg.

Siden jeg fremdeles bor i Bergen, er det litt styr med pendling fra byen og ut til øyen (jeg må gå hjemmefra ca. 1,5 time før jeg begynner på jobb), men det går greit så lenge jeg kan sitte og halvsove på bussen med musikk i ørene. ;) Det er ikke ofte at det dukker opp ledige farmasøyt-stillinger i nærheten av barndomshjemmet mitt (det er faktisk flere år siden sist det var en 100% stilling ledig), så da kunne jeg ikke la denne sjansen gå fra meg!! (Det er jo ikke sikkert at jeg ville fått den samme sjansen igjen om noen år!). Så mot alle odds og over all forventning har jeg nå fått meg jobb akkurat der jeg hadde mest lyst til å jobbe!! =D (Så nå blir neste prosjekt å kjøpe hus eller bygge hus, og flytte ut til øyen igjen! hehe)..  ;) 

Nybakt 30-åring..  ;)