All Alone

Denne helgen (= søndag) har jeg bare slappet av. Uka som gikk var forferdelig slitsom. Jeg har vært på labben hver eneste dag (onsdag i hele 12 timer). Torsdag dro jeg på jobb og fikk meg et aldri så lite sjokk, - jeg måtte være alenefarmasøyt de 3 siste timene (jeg har aldri vært alenefarmasøyt før). =S

En ting er om man fremdeles hadde brukt Farmapro 4 (da hadde det ikke vært så ille). Det var jo Farmapro 4 som ble brukt da jeg var i praksis, og akkurat når man har lært seg denne gamle programversjonen noenlunde, så dukker selvfølgelig den nye versjonen Farmapro 5 opp.

Hadde jeg vært i praksis nå, skulle jeg saktens ha klart å sette meg greit inn i denne versjonen også. Men nå jobber jeg jo nesten ikke (bare annenhver lørdag!). Noe som følgelig betyr at det er mange program-funksjoner som jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan man bruker (og mye av det jeg snappet opp på NEO-kurset, har desverre gått i glemmeboken, siden jeg ikke jobber så ofte, og dermed ikke får ta programmet såpass mye i bruk at fingrene mine klarer å "lagre" alt på autopilot).

Dette betyr i praksis mye "prøve-trykking og feiling" inne i programmet, noe som igjen tar tid, og fører til lange resept- køer og små-sure, klagende kunder. Som om ikke det var nok, har vi atpå til begynt med e-resept (noe jeg allerede nå har begynt å få i vranghalsen). Til tross for at det stort sett aldri var "mer" enn 6-7 stykker på vent (noe som er helt vanlig hos oss en torsdags kveld), følte jeg likevel køen som nærmest uendelig. Så snart man hadde ekspedert ferdig en kunde, plinget det inn en ny. Fikk litt følelsen av å løpe alt jeg maktet, uten å komme av flekken. Da er det litt frustrerende å få så mange klager, når man likevel gjør sitt beste og jobber så fort man kan!

From the customers point of view.. ;)

Om man aldri har vært alenefarmasøyt før, kan man nesten ikke velge et mer særdeles dårlig tidspunkt å være alenefarmasøyt for første gang, enn når både Farmapro5 og e-resept er helt nytt (og man omtrent ikke behersker noen av delene!). ;)

Lørdag var en skikkelig dritt-dag på jobb. Jeg fikk bare trøble-resepter! Vanligvis får man jo relativt mange "greie" og "straight forward" resepter (f.eks. p-pille resepter, albyl-e osv) med noen litt mer "utfordrende" innimellom. Men lørdag var tydeligvis skjebnen i et litt lunefyllt humør. Jeg ble bombardert med problem-resepter som ingen ende ville ta (det var så ille at t.o.m. flere av de andre ansatte bemerket det). Jeg fikk flere interaksjoner, f.eks. Diclofenac & Marevan (der jeg selvfølgelig ikke fikk kontakt med forskrivende lege, siden det var lørdag, og legekontoret var stengt). Jeg fikk resepter med uttalige feil (feil legemiddel, formulering, refusjonskode osv). Jeg fikk kunder som lurte på alt mulig om legemidlene sine (selvfølgelig legemidler som jeg ikke har vært noe særlig borti, lest om og satt meg inn i enda).

En alternativ måte å løse LRP på.. ;)

Jeg fikk sure kunder som ville krangle "bare for å krangle", og nektet å høre på noe av det jeg prøvde å informere om (klassisk eksempel; generisk bytte og prisopplysningsplikt, hvordan "reit" fungerer og reseptens utløpsdato). ;)

Noen ganger kan det være fristende å svare tilbake med samme mynt.. ;)

Og på toppen av det hele fikk jeg mye verbal juling fordi jeg var mutters alenefarmasøyt, og ikke klarte å jobbe og kontrollere de andre teknikerne i vanlig, standard "farmasøyt-hastighet".

Jeg kokte de tre siste timene på jobb (med hjerneceller i høyspenn og blodomløp under farlig høytrykk). Da jeg kom hjem var jeg totalt utslitt. Jeg sank sammen på sofaen, og etter litt lørdagskos med typen (taco-middag og HIMYM), sovnet jeg av på sofaen, midt i en morsom actionfilm, og våknet ikke før klokken 11 morgenen etter.

GOD, I need a drink..:

Min bror lagde Mohito til meg ..:

NAMM!!!