Lay Back!

Jeg var på isen igjen i helgen, og tok maaange kombinasjonspiruetter. Det ble faktisk en kjempegøy trening, selv om ishallen var fullstappet med folk, og jeg måtte kjøre "slalåm baby!" og navigere mellom alle småungene som for` vinglende og vaklende både på kryss og tvers over isen.

Jeg har skatet 2-3 ganger i uken den siste måneden (3-4 timer pr gang), og det merkes godt på piruettene. Kombinasjonspiruettene har blitt litt bedre enn det de var i begynnelsen av skøyte-sesongen (da jeg omtrent hadde glemt ut "alt" jeg hadde lært, hihi). Og jeg har begynt å øve på layback piruett igjen (wheeheee!), både layback for seg selv, og camel-layback kombinasjon. GØY!!! =D

Layback Piruett..:

Selveste klassiske symbolet på kunstløp.

Jeg sluttet å øve på layback da jeg for nesten 2 år siden ble kjørt overende av en hockeyfyr mens jeg var midt i piruetten! Ikke noen behagelig opplevelse! :S I tillegg har jeg hatt enda noen uhell; bl.a. satte skøytejernet seg bom fast i en dyp sprekk i isen mens jeg var midt i layback`en, så jeg gikk fra å snurre "fort" med blikket rett opp i taket, til å plutselig stå bom fast, for så å bli slengt opp i lufta som en filledukke, og lande oppå øyebenet mitt! =S

En annen gang klarte en av hockeyfyrene å slå pucken rett under skøytejernet mitt, også denne gang mens jeg var midt i en layback, så jeg bråstoppet og deiset i isen. Som om ikke det var nok, fikk jeg etter for mye layback snurring muskelsmerter i ryggen (antageligvis overstrekking eller belastningsskade), og sluttet derfor helt å øve på layback piruett. Men nå kribler det veldig etter å prøve på denne piruetten igjen! Skal bli gøy å øve på litt annet enn sittepiruetter og parallell piruetter! ;))

In a February mood

Februar så langt har egentlig vært over gjennomsnittet bra. =)

Jeg har den siste tiden gjort maaange labforsøk med to cAMP analoger, hvor jeg har fått nesten akkurat de samme resultatene hver eneste gang, så nå er jeg endelig ferdig med disse stoffene (yey!), og skal over på PDE hemmere (phosphodiesterase hemmere), som forhåpentligvis blir litt mer spennende! (og nei, det er ikke sildenafil/Viagra jeg skal teste ut! hehe). ;))

Gelfiltrerte, rensede blodplater, fra mitt eget blod (!). =)

Jeg har hatt flere herlige skøytetreninger, både i ishall og på utendørsbane. Å ta piruetter og hopp er definitivt noe helt annet enn å bare "skøyte litt rundt omring"! Jeg tror ikke folk flest aner hvor mye krefter man egentlig bruker på sittepiruett etter sittepiruett (her må man ha ordentlige muskler i lårene!) eller diverse hopp (her gjelder det faktisk å bruke armene like mye som beina!).

Resultatet av 4 timers skating.

Jeg har vært på Boots samling for masterstudentene (kurs og middag). Veldig koselig! Og ikke minst veldig kjekt å få lufte litt frustrasjon over oppgavene våre! Godt å høre at det ikke bare er jeg som til tider er sykelig frustrert, og begynner å bli lut lei hele oppgaven. ;)

Jeg har vært på enda mer shopping! =) Med det sure, kalde Bergensværet som er for tiden, har Frysepinnen Moi et ekstra påskudd for å fylle på kleskapet med masse deilige, varme strikkeklær! <3

Shoppeti-shop! ;)

Jeg var alenefarmasøyt de siste 2,5 timene forrige gang jeg var på jobb. Enda jeg i løpet av den tiden fikk sikkert 4-5 miksturer som måtte tilberedes og blandes (hvor jeg samtidig måtte fly frem og tilbake for å ta kontroll hos teknikerene), og det plutselig kom mange kunder "helt ut fra intet", så det kontinuerlig var 6-7 kunder i kø, føltes det likevel ikke som om jeg skulle "drukne" i alt arbeidet, slik som første gangen jeg var alene. ;) Noen kunder blir av og til litt sure fordi de må vente (de forventer jo ikke noen kø så sent på dagen!), men da får de heller bare bli sur. Er det noe man absolutt ikke forhaster seg med, er det miksturer (og medisiner generelt) til små barn og spedbarn. Når jeg tilbereder miksturer, blander jeg heller 1 minutt for mye enn for lite! Det er noe som heter "å skynde seg langsomt". Så får køen heller bare vokse.

Jeg skal i familiebesøk i morgen! Gleder meg sånn til å se igjen mamma, pappa, brodern, besteforeldrene mine, oldermor og gamletanter! Blir såå koselig! <3 Er desverre altfor sjeldent jeg ser dem nå som masteroppgaven sluker det meste krefter og overskudd. :-/

Kosestund med lille brele-Bella. <3

Pusene og kaninene mine gir meg trøst og kos i bøtter og spann! Det finnes ikke noe herligere enn å sovne med en liten pelsbylt på brystet! <3

Opp og ned i lablivet

Den siste tiden har gått som en berg og dalbane, både på labben og i livet ellers. Rett før juleferien hadde jeg et forsøk hvor jeg fikk helt supre, kjempefine resultater. Jeg var så naiv at jeg trodde at resultatene av fremtidige forsøk bare skulle skyte i været fra da av, men realistisk nok har de igjen lagt seg på et middelmådig nivå. Ikke noe å hoppe i taket for, - ikke fantastisk, nyskapende eller grensesprengende.. men heller ikke totalt mislykkede og meningsløse.

De seneste resultatene har på det jevne vært helt ok og "grei nok". Og ifølge en av stipendiatene er dette på grensen av hva jeg kan forvente (og ifølge en førsteamanuensis, i overkant av hva jeg kan forvente, haha). ;) Innimellom snubler man over noen superfine resultater, mens til vanlig må man nøye seg med resultater som havner sånn midt på treet.

This is how I feel these days..:

Den siste tiden har det skjedd både mye fint og koselig, men også en del kjiipt, frustrerende og småirriterende.

Hverdags-irritasjoner..:

* Rett før jul gikk vi tom for TRAPP-stoff på labben. Alle motsa hverandre, noen påstod stoffet var bestilt og var underveis, andre påstod det aldri var blitt bestilt i det hele tatt. For sikkerhets skyld la de inn en ny bestilling, og jeg ventet i nesten 2 uker på ny forsyning, før det plutselig dukket opp en melding på mailen min, som informerte om at de hadde funnet den opprinnelige bestilte esken med TRAPP-stoff.. Den hadde ligget i fryseboksen siden 15. desember, dvs hele den tiden alle gikk rundt og trodde at det var tomt for stoffet! Jeg sløste altså bort nesten 2 uker med å gå og vente på ingenting! Syykt iriterende! =((

* Da den andre pakken ankom, og vi nærmest svømte i TRAPP-stoff, viste det seg at det var tomt for en spesiell type rør som vi bruker ved analyse på flow cyt maskinen. - Enda 1 uke med venting fullstendig bortkastet.

* Forrige uke kom en ny forsyning med flow cyt rør, og nå drukner jeg i både rør og TRAPP-stoff. Da var det selvfølgelig tomt for blodposer (som jeg er helt avhengig av for å kunne få blod til forsøkene mine). Så nå går jeg og venter på at en diger blodpose-pakke skal dumpe inn på lab-benken, så jeg kan fortsette forsøkene mine. ;) Enda mer venting.. Huff!

* Forrige gang jeg var på Slåtthaug, ble jeg kjørt ned av en hockey-spiller mens jeg var på vei inn i en piruett. Hockey fyren pælmet meg rett ned så jeg smalt i isen. Ikke noe særlig hyggelig opplevelse! :-&

* Etter 4 timers skating, 2 dager rett etter hverandre, sa føttene mine stopp. Jeg hadde fått flere store gnagsår, der vannblemmene hadde sprukket, huden var blitt flådd av, og de åpne sårene nærmest hadde gnidd seg inn i skøyte-støvlene. Gnagsårene svei så mye i dagene etterpå at jeg klarte ikke å få føttene oppi skøytestøvlene engang. Selvfølgelig ble det knallvær disse dagene, med minusgrader og sol (og fri-helg at på til), med "mange muligheter" for fine skøyteturer. Blææh! :-&

* Ting er ikke slik de en gang var. :-/ Jeg er blitt eldre (selv om jeg ikke føler meg så gammel). Jeg føler at livet nesten løper forbi meg, samtidig som jeg føler livet har stagnert litt (makes sence..??). ;)

* Jeg er skole-lei (dvs lei av studentlivet. Jeg vil heller jobbe og tjene penger, og virkelig ha fritid når jeg er ferdig på jobb, - ikke sitte med etterarbeid fra labforsøk og pensumlesing på kveldstid!. :-/ Jeg er lei av rutiner, lei av det dårlige Bergens-været, lei av de gamle klærne mine (har lyst på maaasse nytt! =D ), lei av Bergen (går det egentlig an..? hehe) ..for å presisere, jeg har syykt lyst til å komme meg vekk fra alt, og ta en langhelg i Oslo, London, you name it.

* Jeg er lei av masteroppgaven, og alt stress og all aggresjon den fører med seg, lei av å ikke ha anledning til å skate så mye, lei av å gå halvveis forkjølet, lei av å være sliten og ueffektiv. Og sist men ikke minst; jeg er matlei (..av alle ting. Det har jeg faktisk aldri vært før!). :-O Dvs. jeg har ikke nedsatt matlyst, men jeg er lei den maten jeg vanligvis pleier å spise. Pluss det er et ork å lage den. ;) Merker at jeg har veldig lyst til å gå på restaurant for tiden! hehe ;)

Smågleder i hverdagen.. :

* Jeg fikk tilslutt et forsøk med supre resultater.. eendelig! =)

* Jeg har flere morgener våknet av at Bella-pusen, med all den supermyyke pelsen sin, ligger halveis oppå ansiktet mitt og maaler og breeler og koser på meg. Sååå koselig! <3

* Jeg kom gratis inn på skøyte-banen (og "sparte" hele 40kr! hihi). ;)

* Jeg har hatt flere fine skøyte-turer de 2 siste ukene (før gnagsårene, naturligvis), og fått nyte noen nydelige vinterdager.

* Jeg har vært på shopping-raid (wheehee, det er lenge siden sist!). =D

* Jeg traff igjen en klassevenninne som jeg ikke har sett på en stund. Det ble små-shopping, Dolly pizza og mye prating. Koselig! =)

* Jeg fikk nytt håp og ny gnist da jeg kom gående opp trappen bærende på en hel haug med labting, og en gentleman av en stipendiat åpnet døren for meg, og fulgte meg videre og åpnet resten av dørene inn til laboratoriet. =) Og jeg som trodde at gentlemen var, om ikke helt utryddet, så en godt på vei utdøende rase. Det er meget sjelden nå til dags at jeg kommer over veldig høflige, eksemplariske mannfolk! ;) Denne lille episoden reddet nesten labdagen min, og var en fin motvekt til han dustete hockeyfyren som kjørte meg ned og pælmet meg vegg imellom på isen!

* Wordfeaud !!! <3 (Trenger jeg å si noe mer..?). =D

* Trening etterfulgt av en deilig lang, varm dusj får meg alltid til å føle meg bedre! <3 Når varmtvannstanken omsider er tømt og jeg stepper ut av dusjkabinettet, føler jeg meg nesten som et helt nytt menneske. Deilig sliten, god, varm, og avslappet. <3

<3

Ny mobil og cover case! =D

Litt utpå nyåret dumpet det en pakke ned i postkassen min..:

Nye mobilen som jeg fikk litt i julegave! =D

Det var så søtt omslag på esken at jeg nesten ikke turde pakke den opp.. ;)

Unboxing.. =)

Hmm, jeg er vel nesten litt nerdete data-freak når jeg foreviger hele unboxing prosessen.. ;))

Min nye HTC Wildfire S.. <3

..i is-lilla, av alle farger. hihi <3

Ny og fin, uten fingeravtrykk og flekker på skjermen..

Nye HTC Wildfire og gamle Sony Ericson side om side..

Litt uvant med touch skjerm i begynnelsen, men nå begynner jeg å få dreisen på det.. ;)

Denne mobilen er bare rett og slett helt perfekt for meg!! <3

Liten og søt, med fin frost-lilla farge! <3 Et lite knøtte-nurk i forhold til alle de andre svære android monster-mobilene der ute! Sorry Apple, men inntil den dagen dere tilbyr en litt mer jentete og feminin utgave av Iphone4 (dvs i et mindre og mer dame-vennlig format), tilhører mobil-hjertet mitt HTC Wildfire S! ;)

I tillegg er ikke Wildfire så dyr sammenliknet med Iphone4 (1700kr vs. 4000kr), noe som er et stort pluss i margen for min del. Jeg er særdeles vimsete, distre og klønete, hvilket innebærer at jeg glemmer igjen mobilen min overalt og mister den i bakken hele tiden. En over gjennomsnittet kostbar mobil som Iphone4 egner seg desverre derfor ikke til mitt vimsete bruk! ;)

Jeg har en lei tendens til å glemme mobilen min og legge den igjen alle mulige steder, bl.a. på lesesalen, på jobb, i ishallen, på toalettet (i ishallen), og i den senere tid, - i diverse prøverom i forskjellige klesbutikker (en gang klarte jeg å glemme igjen den samme mobilen i samme butikk prøverom, to ganger i løpet av 10 minutter! =S Det sier jo sitt, hihi). ;)

Dersom jeg hadde hatt en Iphone4 til mange tusen kroner, kan du være sikker på at denne mobilen hadde vært stjålet dersom jeg hadde glemt den igjen noe sted! Synes det er utrolig surt å bruke så mye penger på noe som er så stor sannsynlighet for at jeg vil miste og bli frastjålet før eller senere!

Min gamle Sony Ericson derimot var det ingen som gadd å stjele, selv om jeg la den igjen både her og der! hihi ;) Den var altfor gammel, utdatert og uintressant! ;)) HTC Wildfire befinner seg et sted midt imellom; det er ikke like stor sannsynlighet for å bli frastjålet HTC`en som en Iphone4, men hvis det likevel skulle skje, taper jeg "bare" 1700kr. ;)

Jeg har også en uovervinnelig uvane med å miste mobilen min i bakken, i asfalten, midt ute på steinharde skøyte-isen, eller enda verre, - oppi do! =S Så om HTC`en skulle være så uheldig og bli smadret til pieces eller drukne i toalettet, vil ikke dette bli en like stor nedtur som hvis det hadde skjedd med en 4000 krones Iphone, thihi ;))

Bejeweled 2 !!! =D

Favorittspillet mitt!! (i tillegg til Wordfeaud, off course!!)

Jeg måtte jo selvsagt kjøpe cover case til den nye mobilen min også. ;) Desverre er utvalget av HTC Wildfire cases mildt sagt veldig begrenset (.. akkurat der hadde det kanskje lønnet seg å kjøpe en Iphone4, haha). Jeg vil ikke ha sånne kjedelige, super-voksne protective flip cases i ensfarget lær som oser seriøsitet, og jeg vil heller ikke ha sånne glorete bling-bling cases (som antagelig ville ha blendet meg i sola og potensielt gitt meg varige, alvorlige øyeskader). Jeg ville ha en litt barnslig, søt og jentete en. Noe som så og si var helt umulig å oppdrive. Jeg holdt på å søke meg ihjel, og var nærmest ved å gi opp håpet om å finne noe overhodet, da jeg plutselig fikk øye på denne..:

I mangel på andre fullgode alternativer, ble det rosa hjerter og Hello Kitty for alle penga! ;)

*Kitty says I love you!*

<3

Ice Polite

Mandag kveld dro jeg oppover til Slåtthaug igjen. Været var nydelig, - minus 2 grader og stjerneklar himmel. Banemannskapet (en av dem iallfall) var t.o.m. på plass igjen, og preppet innerfeltet så jeg fikk nydelig, blankpolert skøyte-is. =D Det ble en herlig trening, selv om jeg var småsliten i beina fra dagen før.

Etter vel 2 timers trening kom det fullt av hockey fyrer som delte seg inn i to lag for å spille hobby-kamp (dvs. det er ingen organisert trening, bare en gjeng pensjonerte semi-profesjonelle NHL-wannabees som vil leke tøffe hockey-bøller). ;))

Jeg trakk meg ut til kanten av banen, dels for å gi plass til spillerne (slik at all hocky`en foregikk på en`og samme side av banen, så jeg slapp å skate midt i mellom to pågående hobby-kamper), dels for å unngå alle puckene (det har hendt mer enn en gang at jeg har fått en susende puck under skøytejernet midt i en piruett, som har forårsaket ganske ubehagelige fall).

Jeg hadde muligens flyttet meg over i ytter-ringen om jeg kunne. Men der hadde mosjonistgruppa lengdeløpstrening (som er organisert trening, by the way, i motsetning til hockey folket på innerbanen). Jeg flyttet derfor hoppene og piruettene mine til helt yttest av den ene kroken av innerfeltet, slik at jeg ikke skulle gå i veien for hockey fyrene.

Man skulle tro at de viste litt hensyn, ettersom jeg tross alt var såpass grei og skatet helt ute på siden, og ikke midt inne på banen der de spilte. Og likevel, - når pucken fløy i min retning og gled forbi der jeg stod, kom de spurtende i full fart mot meg, som et dampende lokomotiv, uansett om jeg var midt i en piruett e.l. Det var ikke snakk om å sette ned farten, og starte spillet igjen lenger inne på banen, i trygg avstand fra meg. Nei, de fortsatte å spille rundt meg, i full fart, med krasse, aggressive bevegelser, så nærme at hvis jeg hadde stukket ut armen eller foten i piruetten, hadde jeg truffet en av dem (det er en grunn til at bruk av hockey-kølle og puck er forbudt på publikums-isen i ishallene!).

Til slutt skjedde det som jeg fryktet ville skje tilslutt; Jeg ble nedkjørt. Jeg var på vei inn i en piruett, glidende i bue bakover på høyre innerskjær. Jeg hadde hodet dreid mot venstre, slik at jeg kunne se litt bak meg. Da så jeg plutselig i sideblikket mitt at en hockeyfyr brått begynte å skate bakover i full fart, uten å se seg over skulderen. Det skjedde så fort at selv om jeg så ham komme, hadde jeg ikke sjangs til å "hoppe" unna. Hockey fyren dundret inn i meg, og slo meg rett ned i isen. "Gikk det bra?" spurte han, litt småengstelig. Da han fikk bekreftelse på at han ikke hadde slått meg i koma og ikke trengte å tilkalle ambulanse, kom plutslig hockey-arrogansen tilbake for fullt, og han presterte å si noe så "genialt" som: "Ja, det måtte jo skje før eller senere". (!). Hah! Typisk hockey folk å legge skylden over på den andre, selv om det er dem selv som gang på gang bryter "vikeplikten" og ikke ser seg ordentlig for!! Det er ikke bare ekstremt uhøflig, det er brudd på alle uskrevne, (selvskrevne) og underforståtte høflighets-regler på isen!!

Jeg har sterk mistanke om at det er nettopp denne oppførselen til visse hockey spillere, som gjør at det for tiden er svært så tynt med publikum på kveldstid. Det var en god del folk på innerbanen før. Da hadde jeg selskap av mange skøyte-glade helt til klokka ti om kvelden. Men det har i skremmende lang tid nå så og si vært helt tomt for folk fra 7-8 om kvelden (omtrent på den tiden når hockey folkene ankommer banen). Jeg må desverre si at jeg er ikke særlig overrasket. Ikke om disse hockey fyrene holder på sånn når andre folk skøyter på innerbanen, som de gjør når jeg er der. Jeg har i det minste lært meg fall-teknikk og bråstopp, noe de fleste andre tilfeldige besøkende ikke har (tenker spesielt på barn og unge som aldri har stått på skøyter før). Jeg kan bare forestille meg hvor skremmende det egentlig da må fortone seg for en liten gutt eller jente, å kræsje og bli nedkjørt av et hensynsløst, aggressivt, stort hockey-beist.. =S Jeg synes overhodet ikke det er rart at innerbanen på Slåtthaug omtrent ikke har besøkende de siste par timene før stengetid!! (Utenom hockey folkene da selvfølgelig..).. :-/

Banen har åpent for publikum til ti om kvelden. Med "publikum" menes både lengdeløpere, hockey spillere, kunstløpere, og helt "vanlige" skøyte-entusiaster, - både jenter og gutter, småbarn, unge, voksne, og eldre. Jeg forventer på ingen måte å ha hele banen for meg selv. Andre må selvfølgelig få bruke den, uansett om det er "proffe" hockeyspillere, eller små barn som tar sine første skøytesteg og lærer seg å skate for første gang. Man skulle tro at hockey spillere viste like mye generøsitet tilbake. At de viste et minimum av hensyn til andre som tilfeldigvis måtte befinne seg på isen sammen med dem (rett skal være rett, - det finnes enkelte hockey spillere som har lært seg gode manerer. Men skremmende mange av dem synes å dyrke hockey-(u)kulturen sitt bølle-stempel. Mange av dem gjør f.eks. et stoort nummer av å skate fortest og tettest opp til oss kunstløpere (evt bråbremse 2 cm ifra) når vi er midt i piruetter e.l, ene og alene med det formål å få oss til å falle. Hvor kommer alle disse umodne "mennene" fra..??).

Kunstløpere kan til tider være små-bitchy ice queens (meg selv inkludert, hehe), men vi er nå i det minste oppdratt eller opplært til å vise hensyn til andre på isen, hvilket innebærer f.eks. å se seg for "over skuldrene" når man går bakover (både på linje og i bue/sving). Man prøver så langt som råd er å ikke gå i veien for andre (ser man f.eks. at en løper er på vei inn i et hopp eller piruett, lar man denne løperen få forkjørsrett). Selv om det riktignok finnes en del kunstløp divaer der ute, som mener de er berettiget hele isflaten for seg selv, og at alle andre må innfinne seg etter deres ønsker og behov, er de fleste kunstløpere flinke til å (for)dele plassen på isen. Selv om vi enkelte ganger irriterer oss grønn over at det er så stappfullt med folk på helge-isen at det nesten ikke er mulig å gjøre noe som helst, deler man som regel med et smil på is-flekken man har til rådighet.

Dette er noe hockey folket tydeligvis aldri har lært seg (eller de bare velger å fullstendig ignorere det, som de steinalder-apene de er). De flyr over hele isen og herper opp hver minste lille flekk. De suser i "100 km/t" med høy kølle-føring (dvs. de skater så fort de bare klarer, med hockeykølla i bryst høyde, noe som potensielt kan føre til stygge ulykker). De bråsnur og skater hurtig bakover, uten å se seg over skulderen om det befinner seg noen bak dem i den retningen de skøyter i. Og de bryr seg overhodet ikke om det er andre folk på isen, det være seg andre voksne, små-barn eller kunstløpere.

Det har antageligvis heller ikke streifet hockey-spillerne at andre skøyte-entusiaster ikke skater med samme grad av beskyttelses-utstyr som dem selv. De fleste "vanlige" folk nøyer seg med gnagsårplaster eller en boblebukse som forhåpentligvis kan "myke opp" en eventuell trynings i isen. Men mannen-i-gata beskyttelsen kan ikke på noen måter sammenliknes med beskyttelses-utstyret som hockey fyrene bruker (hockey fyrene er jo polstret så godt at om man hadde sluppet dem i fritt fall fra 5. etasje, hadde de bare boinket opp og ned som en gedigen sprettball, uten å få en eneste skramme). Hockey folket tenker ikke over at samme fall for en person uten like mye beskyttelse som dem selv, kan bli svært så smertefullt, der man i verste fall kan bli kritisk skadet (og ja, jeg snakker om fall på isen, og ikke et luftsvev fra 5. etasje. ;) ..). Hockey fyrene har tann-beskyttelse, hjelm og diverse leggbeskyttere, knebeskyttere, albuebeskyttere osv, og vil på langt nær merke samme fall på kroppen som den stakkars overkjørte gutten med gnagsårplastrene sine. Hockey gutta er godt beskyttet mot mer eller mindre alvorlige skader, mens den "vanlige mannen på isen" er utsatt både for blåmerker og dype kutt (forårsaket av sylskarpe skøytejern), i verste fall utslåtte tenner, stygge brudd eller hjernerystelse (spesielt i nærvær av hockey fyrer som skater og spiller aggressivt!).

Jeg har svært ofte vært vitne til ganske stygge overkjøringer og kræsj mellom hockey spillere og "vanlige" skøyte-glade, alle pga. ignorert "vikeplikt" og fraværende høflighet fra hockey spillere sin side.. Med overkjøring mener jeg at den "fornærmede" parten ser seg for, mens hockey spilleren (uten å se seg for selvfølgelig) bare kjører på alt han klarer, og plutselig barebraaaser inn i den andre personen og regelrett kjører person ned. Jeg synes det er trist at hockeyspilleres mangel på "is-kultur" ødelegger skøyte-morro` en for mange andre. Man skulle tro at evolusjonen og utviklingen var kommet litt lenger..

..men den gang ei.. ;))

Man kan jo alltids håpe..

Det overordnede mål bør uansett være gjensidig høflighet og respekt for "kjørereglene" på isen, slik at publikumstilbudet virkelig blir et publikumstilbud, - for hele publikums-spekteret, og ikke bare dem som "knuffer" mest og tar seg til rette på andres bekostning.

Are you a polite skater..?

<3

Mrs. Rabbit

Da vi fikk Vanilla Dulcinea, stod begge ørene rett opp. Vi ble fortalt at de mest sannsynlig kom til å "dette ned" etterhvert, slik at hun kom til å få permanente hengeører. Vi var ikke helt forberedt på de ambivalente flik flak ørene hennes! ;) Hun har som oftest et øre opp og et øre ned. Det er svært sjelden begge ørene hennes peker samme vei (og de få gangene det skjer, - er ørene som oftest i "fly-modus" og peker rett utover).. hihi ;)

Lille Vanilla..:

Hun er så skjønn med "Dumbo-ørene" sine.. <3

En sjelden gang når hun sover, lar hun ørene henge ned..:

..men som oftest har hun de karakteristiske "flik flak" ørene..:

Up or down, - I can`t decide!.. ;)

Søte caffe latte ørene, og caffe latte flekkene langs ryggraden.. <3

..med fluffy kanin-pjusk mellom ørene.. <3

Little honey bunny.. <3

Også Vanilla har sin egen kjælenavn-sang (selvfølgelig!). Intet mindre enn "Dulcinea" fra musikalen og filmen "The man of La Mancha" (Broadway musikalen basert på det litterære verket "Don Quixote" av Miguel de Cervantes).

"..Dulcinea.. Dulcinea.. I see heaven when I see thee, Dulcinea. And thy name is like a prayer, An angel whispers.. Dulcinea.. Dulcinea.." .. <3