Jeg er forlovet!

Wheeheeee!!! =D =D

Den 06.05.2015 fridde min kjære i Luxemburg-hagene i Paris!

I dag er det gaanske nøyaktig 1/2 år siden (allerede!), men jeg husker det som om det var i går, og jeg sveever enda når jeg tenker tilbake på det magiske øyeblikket..!! =)

..Vi hadde vært på sightseeing i Pantheon, og spist en deilig middag på en restaurant i nærheten av dette koselige smauet..

Etterpå bestemte vi oss for å kjøpe med kake til dessert og dra på piknik og rusle litt rundt i Luxemburg hagene..

Jeg hadde sett for meg at det var, om ikke "en liten hageflekk", så iallfall et mindre område, a la festplassen i Bergen e.l. Men dette kunne jo aldeles ikke sammenliknes! hehe ;)

Vi ruslet først litt rundt ved slottet, fontenedammen og gressplenene like ved, før vi begynte å vandre lenger innover..

Mens vi gikk videre innover i parken, passerte vi hele tiden uttallige benker og stoler, perfekt for en liten pasue eller pinkik (spesielt for oss som ikke hadde med oss noe piknik-pledd til å sitte på ute på gresset..)..  

Vi fortsatte å rusle videre innover, og så på livet og menneskene, mens solen skinte og fuglene kvitret. Noe så fint, romantisk og idyllisk!!, tenkte jeg..

Da kom vi plutselig forbi en utrolig koselig plass som lå litt for seg selv, omgitt av mange store løvtrær.. Begge utbrøt nesten samtidig hvor fint og idyllisk det var, og typen spurte om vi ikke skulle sette oss der, men jeg syntes det var litt mange folk som satt der akkurat da og ville heller gå litt videre og lete etter en fiskedam som jeg hadde lest at skulle være der i parken et sted (jeg ante jo ikke da på dette tidspunktet hva den luringen hadde i tankene sine).. ;)) 

Men den fiskedammen lå tydeligvis veldig godt gjemt, så tilslutt gav vi opp å finne den, og begynte å tusle tilbake hvor vi kom ifra. Da vi igjen passerte dette koselige, idylliske stedet, viste det seg at de fleste som hadde sittet der tidligere hadde gått, så nå var det nesten ingen i nærheten, og da bestemte vi oss for å ha den romantiske piknik-desserten vår her.. =)

På denne idylliske, romantiske, litt bortgjemte plassen, med fuglekvitter, knall blå himmel og strålende sol, fridde min kjære til meg 6.mai 2015 sånn ca kl. 14.45..  =)

Vi satte oss ned på stolene, og jeg dyttet stolen min helt bort til hans, så vi kunne sitte tett inntil hverandre og snuggle, kysse og holde hverandre i hendene (etter 11 år sammen, er jeg fremdeles ganske klengete, hihi).. ;)) Jeg spurte om vi skulle spise kake, men han ville gjerne vente litt, så da satt vi bare slik i solskinnet, tett inntil hverandre, mens jeg holdt ham i hånden og lente hodet mitt på skulderen hans med lukkede øyne og bare nøt den fine vårdagen og den deilige varme solen i ansiktet.. 

Det var så deilig å bare sitte slik og slappe av at jeg nesten sovnet der jeg satt.. Jeg hørte typen si noe om at "tenk at nå har vi vært sammen i 11 år", og jeg svarte noe sånnt som at "ja det er jo lenge, men det føles ikke lenge i det hele tatt, tiden har gått så utrolig fort!".. Jeg satt fremdeles der med lukkede øyne og med hodet hvilende på skulderen hans, da han plutselig sa spørrende  "Puuuuus.. Puuuuuus..!??" og hipset litt på skulderen så jeg ble tvunget til å løfte hodet, og jeg glippet med øynene og så spørrende opp på ham..

Og der, i fanget mitt, lå plutselig en liten firkantet eske.. 

Verden rundt meg forsvant plutselig, - det var som om jeg satt der i min egen lille boble, med den lille esken i fanget, og verden utenfor eksisterte knapt og gikk i uendelig sakte film og var nesten nær ved å stoppe opp mens jeg fremdeles så spørrende (og måpende) fra esken og opp på ham og ned tilbake på esken igjen.. "Du må åpne den" hørte jeg han si langt i det fjerne.. Jeg fikk nærmest en sånn ut-av-kroppen-opplevelse der jeg i saaakte film så hendene mine varsomt og langsomt vippe opp lokket på esken..  - og der kom det plutselig en diamantring til syne..

I det øyeblikket stoppet verden. "Vil du gifte deg med meg?" hørte jeg kjæresten spørre, med den samme myyke stemmen som han pleier å bruke hver gang han spør meg om han kan få den iskalde sjokolademilkshaken min (og når han virkelig håper på at jeg skal si ja).. Jeg prøvde å snakke, men jeg klarte hverken røre meg eller få frem et eneste ord. Jeg er sikker på at jeg måpte sånn at haken min datt ned i fanget mitt, og det var godt at jeg allerede satt på en stol, for ellers tror jeg at jeg hadde gått rett i bakken (og det var vel nummeret før jeg datt ned av stolen jeg satt på også, for jeg ble så overrasket, totalt overrumplet og forbauset!).. ;)) Jeg bare så fra ringen, opp på ham og tilbake på ringen igjen.. Og plutselig gikk det opp for meg at jeg ennå ikke hadde gitt ham noe svar stakkars, og jeg klarte omsider å stotre frem et "JAAa!!! JAA selvføøølgeliiig vil jeg gifte meg med deg Tigerpuuus!"..

Fremdeles en smule i sjokk, gikk det plutselig opp for meg at vi virkelig var forlovet og faktisk skulle gifte oss!! Og da kom det noen rørte tårer, og jeg kjente at "i dette øyeblikket er jeg den lykkeligste jenta i hele hele verden!!..

Så satt vi der, leeenge, tett inntil hverandre, jeg sånn halvveis oppå fanget hans, og holdt hverandre i hendene og kysset i solskinnet, og jeg følte meg så boblende lykkelig at det nesten kjentes ut som om jeg skulle lette fra stolen hvert øyeblikk og sveve rundt der oppe i løse luften (men såå lett er jeg dessverre ikke, hihi).. ;)) Etter en stund åpnet vi esken fra konditoriet og feiret med denne nusselige lille kaken med terte-bunn, vaniljekrem, gele, melis og jordbær.. Naaammm!! =D

Etter den romantiske desserten, skulle vi egentlig tusle videre, siden vi også hadde planlagt å besøke The Louvre, Mona Lisa og kjærlighetsbroen.

Men alt var så perfekt og idyllisk der vi satt i vår egen lille romantiske boble, at jeg ikke ville gi slipp på dette lykkelige øyeblikket.. (iallfall ikke helt enda).. Jeg ville nyyte hvert eneste sekund av det, og forevige det på netthinnen.. Så vi ble sittende der på stolene litt til, tett inntil hverandre, jeg halvveis liggende oppå fanget hans, med lukkede øyne og ansiktet vendt mot de varme solstrålene, og min ringbekledde høyrehånd flettet inn i hans venstrehånd.. Og slik satt vi, leenge og vel.. og vi var nesten nær ved å sovne da jeg plutselig merket at det svidde litt i kinnene mine.. Da vi så på klokka, hadde det gått over 2,5 timer! hihi ;) Ikke rart at jeg med min superlyse hud begynte å kjenne det etterhvert i denne varme solsteiken!! (Neste morgen våknet jeg med lett solbrent og rødmussen hud, og dro rett på apoteket og kjøpte solkrem med faktor 50! hehe).. ;)

Så da fant vi ut at det omsider var på tide å tusle videre, og på veien ut av parken klarte jeg ikke å la være å smile og se ned på hånden min med den fine ringen =)

Etterpå dro vi innom "Tulleri hagene" som jeg kaller det, før vi besøkte the Louvre og Mona Lisa (som var mye mindre enn det jeg hadde forestilt meg), før vi fikk med oss solnedgangen utenfor Louvre..

Deretter tuslet vi videre til den berømte kjærlighetsbroen "Pont des Arts", hvor det henger tusenvis av "Love Locks" (= hengelåser med kjærlighetserklæringer)..

Jeg hadde kjøpt med meg en "Love Lock" til oss, som jeg ville at vi skulle henge fast på denne kjærlighetsbroen (noe hadde jeg bestemt meg for allerede før vi reiste til Paris)..

Jeg viste jo ikke da at han kom til å fri, men jeg hadde heldigvis ikke skrevet noe på hengelåsen på forhånd.. ;)

Så vi tegnet og skrev på kjærlighetslåsen vår mens vi stod midt ute på Pont des Arts og hektet den fast på broen mens vi kysset..  ;-*

"Tigerpus + Søtnos, engaged 06.05.15".. 

Og så stod vi der da, midt ute på kjærlighetsbroen, nyforlovet, og kysset rett foran kjærlighetslåsen vår..  ;-* Og da ble jeg så sentimental over dette øyeblikket at jeg ikke klarte å la kjærlighetslåsen vår bli hengende igjen der på broen og bare gå.. så vi hektet den av og tok den med oss hjem igjen som en liten romantisk påminnelse og souvenir. (Og det angrer jeg ikke på, for det er sååå utroolig koselig å ta låsen vår frem igjen og mimre litt fra tid til annen!! Jeg trenger så vidt å se på den, og vips, så er det nesten som om jeg er tilbake der ute på broen og gjenopplever alt sammen!).. Den fiiineste souveniren i hele verden..!!!  Ja, -  sammen med ringen da!!! =)

Jeg elsker deg uendelig høyt Tigerpuusen min!!! ;-*

Og jeg gleder meg så utrolig til å gifte meg med deg og bli kona di!! ;-*

Update, - the sequal..

I tradisjons tro blogger jeg også denne gangen gaanske så nøyaktig ca. 3 måneder etter forrige blogginlegg (akkurat slik jeg saa jeg kom til å gjøre!).. ;))

Og siden forrige gang har det faktisk skjedd litt av hvert!! ;-)

Vi hadde 2 heeerlige uker sommerferie på Rhodos, med masse sol og bading, og deilig "wining and dining" på kvelden.. Men halvveis i ferien klarte selvfølgelig pinglehøøna meg å pådra meg en aldri så liten sommerforkjølelse.. såå tyypisk!! Der lå jeg i rene paradiset med palmesuus, sol og femogtredve varmegrader, og nesten ikke orket noe som helst.. :-/ Da var det iallfall en liten trøst at vi bodde på et såkalt swim-up rom, med eget svømmebasseng + jacuzzi benk rett utenfor rommet vårt! Det var veldig fint å kunne gå rett fra sengen, ut på altanen og hoppe uti vannet i noen minutter når feber-varmen kokte på sitt verste, for så å krype under dyna i sengen igjen når feber-frysningene og utmattelsen overtok. Sykdom til tross, - det var en kjempeherlig ferie! =)

Etter å ha ventet i ti laaange og ti breeede, ble kommunen omsider ferdig med behandlingen av byggesøknaden vår.. Og Byggesøknaden vår ble godkjent!!! Wheeheee!! =D  ..Men gleden ble kortvarig, for det varte ikke lenge før en av våre kommende nye naboer klaget på vedtaket, og vedtaket derfor måtte gjennomgås på nytt..  :-/  Etter å ha gått rundt som et nervevrak og ventet både frustrert, fortvilet og en smule utålmodig og rastløs, kom endelig svaret på behandlet klage fra kommunen; Naboens klage ble ikke tatt til følge! =)

En gledelig, jublende god nyhet (for oss!), men selv om jeg selvfølgelig ble veldig veldig glad for dette, tør jeg likevel ikke slippe jubelen løs og sprette champagne korken helt enda, i og med at klagen er videresendt og nå skal behandles hos fylkesmannen..  =S  :-/  

Så nå går vi rundt på nytt og venter på endelig svar.. Noe som betyr nye uker (og i verste fall et par måneder!) med nervepirrende uvisshet, søvnløshet, hodepine, frustrasjon, fortvilelse, små-kvalme, svimmelhet, høyt blodtrykk, tårer og rastløshet. Ja, dette drømmehuset går virkelig på helsa løs! Jeg blir så trist og fortvilet av det hele!! *hulk* :-(

Jeg hadde gledet meg sånn til å sette i gang med å "bygge rede", og i stedet blir man gående i ukesvis (tilsammen månedsvis!) i blinde og uvisse og ikke aner noenting, mens man pent blir nødt til å vente på at noen andre, totalt ukjente personer (som man aldri engang har møtt før!), skal sitte og avgjøre om vi får lov til å bygge drømmehuset vårt på familietomten vår (hvor 2 generasjoner i familien blir nærmeste nabo).. 

Jeg blir svimmel bare ved tanken på at noen vilt fremmede personer (som ikke kjenner oss, som ikke vet noenting om vår livssituasjon eller noenting om oss personlig) antagelig i dette øyeblikk sitter der ute et sted, på et kontor eller et konferanserom, og holder i dette øyeblikk på å avgjøre om husdrømmen vår (som vi allerede har brukt sååå mye tid og krefter og ikke minst mye penger på!!), endelig skal få lov til å gå i oppfyllelse eller i verste fall knuses til pinneved og pulveriseres til ingenting..  Er det rart jeg blir dårlig..?!??  =S 

I tillegg til nervepirrende hus-syke, har jeg styyrt litt på med denne migrene-hodepinen min som totalt har endret karakter det siste 1,5 året! =S Ut av det blå begynte jeg plutselig å få aura innimellom (og jeg har aldri hatt aura ved migrene tidligere!).. Jeg får heldigvis ikke aura så ofte, men forståelig nok var det litt skremmende første gangen jeg opplevde det og ikke skjønte med det samme hva det egentlig var for noe! =S  I tillegg kommer nå migrenen alltid "1 gang i måneden" (hallaien jenter!!) hvor den varer i 1/2 - 3 dager (!!), pluss at jeg får denne auraen fra tid til annen. For sikkerhets skyld ble jeg derfor pjåtet inn i MR maskinen, for å sjekke at det ikke var noe (annet) galt oppi der..

I slutten av september dro jeg på hønetur til København med resten av tuppene på jobben! Det ble en veldig kjekk og koselig tur, bortsett fra at middagen vår (på restauranten) "Det Lille Apotek" rett og slett var intet mindre enn en katastroofe!!! ;-D  Nesten samtlige av oss var kjempemisfornøyd med maten, hehe ;) Men det kom seg da vi bestilte oss noen trøste-drinker etterpå! thihi ;)) Jeg har aldri vært i København før, og stortrivdes fra første stund! Jeg vil definitivt tilbake dit! =D Og DA skal jeg besøke Tivoliet, siden det dessverre ikke ble tid til det denne gangen, da den lille nano-turen med jobben for det meste bestod av shopping, mat og drikke!! hihi ;))

Apropo jobben.. Jeg har fått ny jobb!! Dvs, jeg skal fremdeles jobbe på apotek, men jeg går over til et annet apotek som har en litt annen arbeidsturnus (som passer bedre for meg og min livssituajon).. Jeg synes nå det blir litt trist og vedmodig å slutte i min nåværende jobb og måtte si hadet til alle de herlige koselige tuppene der.. :-/  ..Men samtidig gleder jeg meg veldig til å begynne i den nye jobben og er selvfølgelig veldig spent på hvordan hverdagen vil bli der!! Jeg håper (og tror) det blir bra!!  =D

Jeg har ikke bare fått ny jobb, - Jeg har fått meg ny veske også!! =D  Dvs, "fått og fått, fru Blom", - jeg har snooopet meg en ny veske for mine egne hardt opptjente og oppsparte penger!!  ..(penger som egentlig skulle være en del av Boligsparingen)..  Men jeg tenkte at Shiiit Aauuu, man lever bare en gang.. Dessuten så skylder jeg litt på Desire på jobben, haha.. ;D (Det sa hun at jeg fikk lov til å gjøre, hihi).. ;-) Hun var nemlig med meg da jeg kjøpte den, og da jeg stod der, dritforelska foran vesken og lurte på om jeg virkelig skulle våge å kjøpe den, sa hun at "jeg måtte kjøpe den vesken nå mens jeg ennå kunne, for etter at man hadde bygget hus og fått barn, så ble det aaaldriii!!", sa hun!! Nå har jo jeg riktignok ingen barn i vente (enda iallfall), men siden husbyggingen (forhåpentligvis) er rett rundt hjørnet, fikk jeg en litt sånn "nå-eller-aldri"- panikkfølelse.. Og da en mann med Oslo-dialekt nikket helt enig og i tillegg sa oppmuntrende: "ja, nyydelig veske!! Slå til!! Go for it!", så klarte jeg bare rett og slett ikke dyyy meg.. ;) Så jeg hoppet i det, - og vips, så stod jeg der med flunkende ny veske! ;))

Denne uken har jeg ferie (hence the blogging), og kunne dermed feire 33-års dagen min akkurat slik jeg hadde lyst til! =D  Dagen ble derfor feiret på skøyte-isen, med masse piruetter og hopp og sprett og tjo og hei! ;) Etterpå møtte jeg typen i byen og dro på Egon og spiste Kylling BLT.. Noe av det aller beste jeg får, namm naamm!! =D Senere ble det tv-titting i sofakroken hjemme, med yndlingskaka mi fra Lie Nielsen til dessert! Jeg trodde jeg skulle flippe litt ut over å bli enda et år eldre (slik som jeg har gjort pretty much siden jeg ble 30).. Men det har ikke skjedd noe (iallfall ikke eenda).. Kanskje jeg har kommet litt over det faktum at jeg er begynt å bli gammal..?? hihi ;)))  Jeg er kanskje blitt et år eldre, men jeg er fremdeles ung i sinnet og i hjertet!! =)

Og såååå..  Den støørste nyheten av dem alle.. (som jeg egentlig skulle fortelle i forrige blogginnlegg).. hihi..  =D

=D  =D