Work-loaded =S

Det føles som en liten evighet siden sist jeg var inne på Blogger. Jeg er i siste fase av masteroppgaven, og har virkelig fått kjenne innspurten på kroppen! Jeg har sittet i timevis og stresset med tabeller, diagrammer, bilder og figurer. Noe som man i utgangspunktet trodde skulle være "lett som bare det" og "unnagjort på et øyeblikk", viser seg å være "litt mer" komplisert, og plutselig tar det 5 ganger så lang tid som det man i et små - naivt øyeblikk først antok (hvorfor lærer jeg aldri?? hehe). 

Bare det å markere rundt protein båndene på de fremkalte western blott bildene og gjøre kvantitative analyser av båndene, eller å overføre flow cytogrammer til min egen pc (og finne et program på pc`n min som klarer å åpne de dustete bilde-filene og som samtidig er kompatibel med de utdaterte program - versjonene på instituttets fossil-pc), er neimen ikke gjort i en u - sving! Jeg tror nesten jeg har brukt mer enn dobbelt så lang tid bare på bilder, diagrammer o.l,  som det jeg har brukt på å skrive selve resultat-delen! :-$ 

Og enda er det 2 uker igjen med intens skriving til alle døgnets tider. Jeg satt og skrev og skrev i hele natt, og dro i møte med veilederen min fra 10 - 12, hvor jeg satt og gjespet hele tiden, og nesten sovnet av midt i spaserturen på vei hjem fra Haukeland igjen. Og som om det ikke var nok med master - innspurten, så begynner jeg rett i sommerjobb (samme dag som innleveringsfristen!), uten en eneste dag med hvile og restitusjon i mellom (jeg lurer på hvordan det kommer til å gå.. hmm, noe sier meg at jeg kommer til å forsove meg første dag på jobb!!). ;)

I en tid som denne, med mye arbeid, bekymringer, og tjas og mas, er det fantastisk godt å få trøst av 2 herlige pelsdotter av noen puse - prinsesser! <3 Pusene mine får meg alltid til å føle meg bedre. Jeg blir så glad av å se på de søte puse-fjesene,  høre den beroligende, durende male - lyden, klappe og kose på den myke, fluffy puse - pelsen, og leke, kose og brele masse med dem. <3 

I tillegg er jeg så heldig at jeg også har to kjempesøte, nusselige kaniner, som jeg også koser og breler masse på. De er så søte, og gir meg masse trøst og oppmuntring bare ved å se på meg med de store, blå og brune øynene sine,  og det hopper i hjertet mitt hver gang de balanserer på to bein når det er feeding time og jeg gir dem en neve isberg - salat, gulrot eller "knorte - pellets". De er bare såå søøte! <3

Jeg gleder meg til siste innspurt av master - maraton`et er unnagjort og oppgaven endelig er innlevert, så jeg får tid til litt mer "hverdagslige" ting igjen, som f.eks. løpe på tredemølla, dra på shopping, besøke familien osv. Nå om dagen står livet mitt fullstendig på hodet. Det meste går i rykk og napp, jeg er døgnvill og labil, og i enkelte frusterende øyeblikk bare et lite hårsbredd fra totalt sammenbrudd. ;) 

Herregud, som jeg gleder meg til å bli ferdig!!!