tirsdag 7. februar 2012

Opp og ned i lablivet


Den siste tiden har gått som en berg og dalbane, både på labben og i livet ellers. Rett før juleferien hadde jeg et forsøk hvor jeg fikk helt
supre, kjempefine resultater. Jeg var så naiv at jeg trodde at resultatene av fremtidige forsøk bare skulle skyte i været fra da av, men realistisk nok har de igjen lagt seg på et middelmådig nivå. Ikke noe å hoppe i taket for, - ikke fantastisk, nyskapende eller grensesprengende.. men heller ikke totalt mislykkede og meningsløse.

De seneste resultatene har på det jevne vært helt ok og "grei nok". Og ifølge en av stipendiatene er dette på grensen av hva jeg kan forvente (og ifølge en førsteamanuensis, i overkant av hva jeg kan forvente, haha). ;) Innimellom snubler man over noen superfine resultater, mens til vanlig må man nøye seg med resultater som havner sånn midt på treet.


This is how I feel these days..:



Den siste tiden har det skjedd både mye fint og koselig, men også en del kjiipt, frustrerende og småirriterende.

Hverdags-irritasjoner..:

* Rett før jul gikk vi tom for TRAPP-stoff på labben. Alle motsa hverandre, noen påstod stoffet var bestilt og var underveis, andre påstod det aldri var blitt bestilt i det hele tatt. For sikkerhets skyld la de inn en ny bestilling, og jeg ventet i nesten 2 uker på ny forsyning, før det plutselig dukket opp en melding på mailen min, som informerte om at de hadde funnet den opprinnelige bestilte esken med TRAPP-stoff.. Den hadde ligget i fryseboksen siden 15. desember, dvs hele den tiden alle gikk rundt og trodde at det var tomt for stoffet! Jeg sløste altså bort nesten 2 uker med å gå og vente på ingenting! Syykt iriterende! =((

* Da den andre pakken ankom, og vi nærmest svømte i TRAPP-stoff, viste det seg at det var tomt for en spesiell type rør som vi bruker ved analyse på flow cyt maskinen. - Enda 1 uke med venting fullstendig bortkastet.

* Forrige uke kom en ny forsyning med flow cyt rør, og nå drukner jeg i både rør og TRAPP-stoff. Da var det selvfølgelig tomt for blodposer (som jeg er helt avhengig av for å kunne få blod til forsøkene mine). Så nå går jeg og venter på at en diger blodpose-pakke skal dumpe inn på lab-benken, så jeg kan fortsette forsøkene mine. ;) Enda mer venting.. Huff!

* Forrige gang jeg var på Slåtthaug, ble jeg kjørt ned av en hockey-spiller mens jeg var på vei inn i en piruett. Hockey fyren pælmet meg rett ned så jeg smalt i isen. Ikke noe særlig hyggelig opplevelse! :-&

* Etter 4 timers skating, 2 dager rett etter hverandre, sa føttene mine stopp. Jeg hadde fått flere store gnagsår, der vannblemmene hadde sprukket, huden var blitt flådd av, og de åpne sårene nærmest hadde gnidd seg inn i skøyte-støvlene. Gnagsårene svei så mye i dagene etterpå at jeg klarte ikke å få føttene oppi skøytestøvlene engang. Selvfølgelig ble det knallvær disse dagene, med minusgrader og sol (og fri-helg at på til), med "mange muligheter" for fine skøyteturer. Blææh! :-&

* Ting er ikke slik de en gang var. :-/ Jeg er blitt eldre (selv om jeg ikke føler meg gammel). Jeg føler at livet nesten løper forbi meg, samtidig som jeg føler livet har stagnert litt (makes sence..??). ;)

* Jeg er skole-lei (dvs lei av studentlivet. Jeg vil heller jobbe og tjene penger, og virkelig ha fritid når jeg er ferdig på jobb, - ikke sitte med etterarbeid fra labforsøk og pensumlesing på kveldstid!. :-/ Jeg er lei av rutiner, lei av det dårlige Bergens-været, lei av de gamle klærne mine (har lyst på maaasse nytt! =D ), lei av Bergen (går det egentlig an..? hehe) ..for å presisere, jeg har syykt lyst til å komme meg vekk fra alt, og ta en langhelg i Oslo, London, you name it.

* Jeg er lei av masteroppgaven, og alt stress og all aggresjon den fører med seg, lei av å ikke ha anledning til å skate så mye, lei av å gå halvveis forkjølet, lei av å være sliten og ueffektiv. Og sist men ikke minst; jeg er matlei (..av alle ting. Det har jeg faktisk aldri vært før!). :-O Dvs. jeg har ikke nedsatt matlyst, men jeg er lei den maten jeg vanligvis pleier å spise. Pluss det er et ork å lage den. ;) Merker at jeg har veldig lyst til å gå på restaurant for tiden! hehe ;)


Smågleder i hverdagen.. :

* Jeg fikk tilslutt et forsøk med supre resultater.. eendelig! =)

* Jeg har flere morgener våknet av at Bella-pusen, med all den supermyyke pelsen sin, ligger halveis oppå ansiktet mitt og maaler og breeler og koser på meg. Sååå koselig! <3

* Jeg kom gratis inn på skøyte-banen (og "sparte" hele 40kr! hihi). ;)

* Jeg har hatt flere fine skøyte-turer de 2 siste ukene (før gnagsårene, naturligvis), og fått nyte noen nydelige vinterdager.

* Jeg har vært på shopping-raid (wheehee, det er lenge siden sist!). =D

* Jeg traff igjen en klassevenninne som jeg ikke har sett på en stund. Det ble små-shopping, Dolly pizza og mye prating. Koselig! =)

* Jeg fikk nytt håp og ny gnist da jeg kom gående opp trappen bærende på en hel haug med labting, og en gentleman av en stipendiat åpnet døren for meg, og fulgte meg videre og åpnet resten av dørene inn til laboratoriet. =) Og jeg som trodde at gentlemen var, om ikke helt utryddet, så en godt på vei utdøende rase. Det er meget sjelden nå til dags at jeg kommer over veldig høflige, eksemplariske mannfolk! ;) Denne lille episoden reddet nesten labdagen min, og var en fin motvekt til han dustete hockeyfyren som kjørte meg ned og pælmet meg vegg imellom på isen!

* Wordfeaud !!! <3 (Trenger jeg å si noe mer..?). =D

* Trening etterfulgt av en deilig lang, varm dusj får meg alltid til å føle meg bedre! <3 Når varmtvannstanken omsider er tømt og jeg stepper ut av dusjkabinettet, føler jeg meg nesten som et helt nytt menneske. Deilig sliten, god, varm, og avslappet. <3


<3

16 kommentarer:

motionocean sa...

Her var mye kjent. Skolelei, du er ikke den eneste!! Men gamle skolevenninner er kooooos, jeg skal gjøre det samme i helga, hurra!

motionocean sa...

Ps. Det med karakterer; TUSEN takk for at du delte akkurat det, for sånn er det nemlig her også. Rart, sært, urettferdig, men kanskje litt rett? Jeg vet ikke. Vi må jo tross alt ha litt høyere forventninger siden vi KAN klare bedre. Men allikevel; 5 er jo BRA det også. Æsj.

Hilde sa...

Det er viktig å huske på de små gledene i hverdagen også! Og som min mamma alltid har sagt; Ta vare på hverdagen, det er flest av dem! :)
Hun er nok inne på noe!

SV: Takk! Jeg stortrives på kjøkkenet! I går lagde jeg kjøttkaker for første gang, og de ble jammen gode, hvis jeg kan si det selv ;)

Det er godt det er flere enn meg! De ser jo på deg med DE søte øynene, at man stort sett ikke har samvittighet til annet enn å la de ligge. Jeg liker ikke den kløkvessinga!

Ha en fin kveld!:)

Anne C. sa...

SV, Motionocean: Haha! Stilig profilbilde du har! =) Alle blir jo skolelei innimellom. Men akkurat nå er jeg rett og slett DRITTLEI !!! :-&

Angående karakterene; ja, det er på en måte litt riktig. Men på en måte blir det litt "forskjellsbehandling" også. For det er ikke alle som får 6 og 5 uten å løfte en finger.. noen må faktisk jobbe veldig hardt for det! Og da synes jeg det blir litt feil om begge kommer hjem med 5+ og 6-ere, og den ene bare får "en klapp på skulderen" i respons, mens den andre får masse "gratulasjoner" og påskjønnelser.

På lang sikt tror jeg resultatet fort kan bli at en selv aldri blir helt fornøyd med karakterer og diverse andre prestasjoner.. - Man vil føle at det man selv gjør aldri er tilstrekkelig bra nok, samme HVOR BRA DET ER.

Anne C. sa...

SV, Hilde: Selvskryt er lov! hihi ;) Kjøttkakene var sikkert kjempegode, skal vedde på kjæresten din lå døsig og sprekkeferdig på sofaen etterpå. ;)

Godt at det er noen som bærer kokkehatten sin med rette! ;) Jeg + matlaging på kjøkkenet er en dårlig kombinasjon! =S Men øvelse gjør mester! ..eller iallfall en litt mindre klønete kokk.. ;)

Kjøttkaker er kjempegodt! Liker de best når de er laget utelukkende av karbonadedeig, hvor de nesten ikke er spedd ut i det hele tatt. =) Da blir de litt "kornete" eller "smulete" i konsistensen (vanskelig å forklare). De smaker helt utrolig godt når de er uspedd!). =)

Hanne sa...

Hahaha, uuuuff, det siste bildet var både morsomt og helt forferdelig..
"Moro" at det er satt i gang en masteroppgave hvor det forventes lite eller ingen resultater, høres rart ut spør du meg! Heldigvis er det jo litt greit at det faktisk er forventet, fremfor at alle blir skuffet over at det ikke går bedre, synes du ikke?

Jeg tror forresten ikke det blir så veldig mye fritid etter jobb helt i starten, må nok lese en hel del da og, men klart, det blir nok bedre på den fronten likevel!

Vestfoldgirl sa...

Det skal ikke være så greit alltid. Fryktelig irriterende med så mye unødvendig venting...og jeg skjønner godt det med skolelei. Jeg er også det og gleder meg til en litt mer normal hverdag igjen! Wordfeud er moro, vil du spille så heter jeg slabo ;) Jeg er ikke så god til å tenke taktisk, men det er moro allikevel :)

Marit sa...

Motivasjon går litt opp og ned vet du, det ordner seg :)

Lillesmurf - Kari sa...

Det ordner seg søte du.. Helt vanlig at det går litt opp og ned <3

SV: Jeg er så enig! Det er så deilig å rydde og vaske etter man har vært syk ;)

Anne C. sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anne C. sa...

SV, Hanne: Tragikomisk bilde ja. Morsomt og trist på samme tid.

Har snakket med flere av de andre masterstudentene,og de har det på akkurat samme måte, - Gjør forsøk etter forsøk, uten å få de helt store grensesprengende resultatene. Misforstå meg rett. Veileder forventer jo resultater, og håper jo selvfølgelig at de er kjempebra hele tiden.

Men de som har forsket i mange år, er kanskje litt mer realistisk, og har selv erfart at man jevnt over får helt greie resultater, men ikke SUPERBRA resultater HELE tiden. Så naturlig nok humrer dem litt når jeg blir LIKE "sur" hver gang resultatene mine bare blir "ok", og ikke "fantastisk". ;)

Ja, jeg kommer nok til å lese en del jeg også etter at jeg har begynt i jobb, f.eks. lese meg opp på legemidler, LRP, interaksjoner, nye ref-regler, apotek-kurs osv. Men dette blir mer "interessant og morsom" lesing, så jeg anser det på en måte ikke som "ekstra arbeid", slik jeg gjør med masteroppgaven. ;)

Anne C. sa...

SV, Vestfoldgirl: Ja, det har faktisk gått flere uker med til venting på diverse. =S Åh, jeg er helt AVHENGIG av Wordfeud for tiden! <3 Skal lete deg opp, så kan vi spille! ;) Slapp av, jeg er ikke noe god jeg heller! ;) Men det er fryyktelig gøy for det om! =D

Anne C. sa...

SV, Marit: Ja, det er bare så frustrerende å være i en dyyp motivasjonsbølgedal, med uendelig lang bølgelengde.. ;)

Anne C. sa...

Lillesmurf: Haha, hvis typen min ser den kommentaren din, så kommer han til å le seg ihjel! ;) Han synes jeg er en skikkelig rotekopp, og jeg er ikke akkurat den jenta med mest støv på hjernen, for å si det slik. ;) Men etter at jeg har vært syk, - ja DA får jeg vaskedilla! ;)

Hilde sa...

SV: Jeg er ikke en mester på kjøkkenet jeg heller, men jeg er veldig glad i å prøve! Og noen ganger, som med kjøttkakene, blir det en suksess! Vi lå rimelig rett ut på sofaen begge to etterpå! Godt å være så mett egentlig:p

Jeg skjønner beskrivelsen! Mine var noe ikke helt sånn. De var ganske klissete før de ble stekt, men supergode! Mmm. Fikk lyst på det igjen jeg;)

Hanne sa...

HELT enig i det du sier om lesinga, det blir jo helt annerledes når motivasjonen kun er å lære for å faktisk anvende det i praksis, fremfor å rekke å få inn mest mulig før en eksamen :)

Håper lablivet er snillere med deg denne uka. Jeg lager tabeller over mine resultater i dag..men føler meg fortsatt litt lost i et ukjent land uten kart og kompass :P