Reisefeber *Delayed*

I morgen reiser jeg på ferie til Rhodos (hvis alt går etter planen).

Jeg pleier alltid å ha sinnsykt reisefeber i dagene før jeg skal reise, hvor jeg gleder meg vilt og har et hoppende hjerte og masse sommerfugler og herlig suuug nedi magehuset. 

Av en eller annen grunn mangler jeg delvis denne følelsen i år, jeg vet ikke helt hvorfor. Noe skyldes kanskje truslene mot landet vårt som har tikket inn de siste dagene. Men mest av alt skyldes det livet mitt, som føles som om det er helt på skeive for tiden. Jeg lever ikke livet mitt slik jeg burde og slik jeg ønsker. Og den erkjennelsen gjør faktisk mer vondt enn hva man kanskje skulle like å tro. 

Jeg merker at jeg har et veldig behov for å komme meg vekk akkurat nå. Jeg er så lut lei av alt for tiden. Jeg vil bare vekk i fra alt og alle, og vekk i fra meg selv, ikke minst.

Nå er jeg fullstendig klar over at man ikke kan "dra vekk i fra seg selv" (gid det var så enkelt!!), og at man hverken kan løpe fra seg selv eller problemene sine. Men for min del hjelper det likevel å reise langt vekk til et helt annet sted, for da er det som om problemene mine og en del av meg selv blir lagt igjen hjemme, så jeg får en etterlengtet pause fra meg selv og alle problemene (for en stund). 

Så i skrivende stund går jeg altså rundt med en litt ambivalent og små-forsinket reisefeber. Jeg håper, og velger å tro, at den omsider kommer snikende i løpet av de neste timene! ;)