tirsdag 19. november 2013

Coming up for air


Hmm, jeg ser visst ut til å ha havnet i en nisje.. "1-blogginnlegg i måneden (eller sjeldnere)"-kategorien.. ;) Man prøver jo alltid å si at man skal skjerpe seg (men hos meg er det ikke så ofte at det funker desverre!). ;)

Så hva har skjedd her siden sist.?? Ikke så mye egentlig. ;)

Joda, - jeg har på en eller annen måte karet meg opp av det svarte hullet (nok en gang). Jeg vet ikke om det er en eller annen rar form for depresjon, eller om jeg er helt i ytterkanten av melankoliens normalfordeling, - men innimellom får jeg små perioder hvor det føles som om alt plutselig raser sammen, og fortoner seg som fullstendig køl-svart, elendig og håpløst.

Denne gangen var det iallfall et par identifiserbare "triggere" som skjøv meg ned i det helsvarte, endeløse dypet:

- Pms.. (Btw, dette er sagt av andre, og ikke av meg selv).. men jeg får visstnok et ganske lunefullt og labilt humør presis en gang i måneden, og da er det "fresing" og "ut-med-kattekløra" for alle pengene, hehe ;) Og med tanke på at jeg "hoppet over" en slik periode i forrige måned, var det kanskje ikke så rart at jeg fikk det igjen med renter nå måneden etter.. ;)

-  De søte puseprinsessene mine har vært syke etter tur og orden (først lille Bella med lungeorm-infeksjonen sin, og så Ariel med skadet forben/albue), noe som gjorde Hønemora nesten syk av bekymring. 

-  Deretter raste plutselig lille hjerteknuseren min Vanilla Dulcinea (kaninen min) ned i vekt. Da vi gikk til veterinæren med henne, viste det seg at hun hadde diabetes, og det var ingenting mer de kunne gjøre, så vi måtte bare avlive henne. *Snuufs!*  =(  

-  Og, som en liten pynt på toppen av kaka, fylte jeg 31 år den 3. november (uuuææææh!), og hadde i den forbindelse en aldri så liten 30-års krise, the sequal. :-S

Men som jeg tidligere har erfart, - det er ingenting musikk ikke kan (om ikke kurere, så iallfall) lindre.. =)

Og plutselig, trass mange bekymringer og litt triste ting som har skjedd den siste tiden, -  så fortoner tilværelsen seg likevel litt lysere igjen. =)

2 kommentarer:

vestfoldgirl sa...

Det er ikke noe moro når mye kjipt skjer på en gang, særlig med de kjære dyra. Og stakkars lille kaninen som dere måtte avlive :( sånn er utrolig trist. Og forresten gratulerer med dagen på etterskudd!! Håper dagen ble strålende :) og 31 er jo ingenting!!!! Bare vent til du kommer enda lenger opp i 30 årene...blæh....!!

Anne C. sa...


SV, Vestfoldgirl: Tusen takk for det! :) Bursdagen ble feiret med London-tur, og jeg koste meg kjempemasse! :D Trengte virkelig å komme meg litt vekk etter alt det triste med de små kjærledyrene. :-/