PTMS..

I natt vekket jeg både meg selv og min samboer ved at jeg i søvne BRØØØLTE ut; 
"FAEN TA DEG!!! DU KAN IKKE HOLDE PÅ SÅÅÅNN NÅR JEG STÅR PÅ LABBEN!!!"

(Jeg drømte at jeg var midt i et labforsøk, og holdt to svære begere med konsentrert saltsyre og svovelsyre (uten hansker).. Så plutselig ut fra intet kom det bort en mann som begynte å kiiiile meg (og jeg er fryyktelig kiilen), så jeg hyylte og ristet av latterkrampe, mens syre-begrene randt over..")..

Et lite snev av Posttraumatisk masteroppgave-syndrom..?? hihi ;)

Novemberdager..

Idag har jeg en etterlengtet fridag (= siden jeg skal jobbe på lørdag, har jeg "lørdagsfri" midt i uken istedenfor). ;) Jeg var så trøtt i går kveld at jeg sovnet med sminke og alle klærne på før jeg i det hele tatt rakk å sette på alarmklokkene på mobilen, med det resultat at jeg ikke våknet før fem over elleve idag.  :-O

Det første synet som møtte meg da jeg stod opp og så ut vinduet, var stoore, hvite, dansende snøflak! Det Snøøør!! Wheehee!! =) Så nå er vinter, kudegrader og trygg skøyte-is (forhåpentligvis) på vei! =D I motsetning til de fleste andre, som gremmer seg over snø og vintervær, blir jeg ti hakk i bedre humør når is og kulde setter inn for fullt.

Misforstå meg rett, jeg liker sommer, sol og varme, bading i både sjø og basseng, og late dager på stranda som alle andre, men av en eller annen grunn er humøret mitt som regel mye bedre omgitt av minusgrader, speilblank skøyte-is, snø og stjerneklar himmel en vinternatt. Så mens alle andre er smågretne, skuffer snø av biler og klamrer seg fast mens de går med vaklende museskritt bortover på glatt`en, får jeg ilende fornøyde hopp i hjertet mitt, og lykkegnister suuuser rundt som små elektoner i brystet mitt, mens jeg oppriktig og inderlig ønsker at vinterværet nå har kommet for å bli.

Jo, jeg er vel innerst inne et lite vinterbarn.. =)

Da jeg fikk øye på snøen, fikk jeg helt skøyte-abstinens, men gleden ble kortvarig da jeg innså at det var for sent å dra ut til ishallen, både pga av at jeg forsov meg idag (ehh..) og at vi skal til veterinæren i dag med lille puseprinsesse Bella som skal trekke den ene fortannen sin stakkar (hun har klart å knekke (?!) den!)..

Så idag ble det heller en rolig slappe-av-dag, med litt klesvask og oppvask innimellom. ;) Og egentlig angrer jeg ikke så veldig på det heller! Når man er i full jobb, og må reise 1,5 time hver vei, hver eneste dag, i all slags vær, er det utrolig deilig med en fridag innimellom, hvor man bare kan ligge og kose seg under det lune, varme fleecepleddet, drikke varm kakao, se de siste episodene av Greys Anatomy, og brele-kose på puseprinsessenne og de søte kaninene mine, mens snøen laver ned, tett i tett utenfor vinduet.. Kan ikke huske sist jeg virkelig hadde en sånn følelse av total avslapping og "lun inne-kos".

=)

Coming up for air

Hmm, jeg ser visst ut til å ha havnet i en nisje.. "1-blogginnlegg i måneden (eller sjeldnere)"-kategorien.. ;) Man prøver jo alltid å si at man skal skjerpe seg (men hos meg er det ikke så ofte at det funker desverre!). ;)

Så hva har skjedd her siden sist.?? Ikke så mye egentlig. ;)

Joda, - jeg har på en eller annen måte karet meg opp av det svarte hullet (nok en gang). Jeg vet ikke om det er en eller annen rar form for depresjon, eller om jeg er helt i ytterkanten av melankoliens normalfordeling, - men innimellom får jeg små perioder hvor det føles som om alt plutselig raser sammen, og fortoner seg som fullstendig køl-svart, elendig og håpløst.

Denne gangen var det iallfall et par identifiserbare "triggere" som skjøv meg ned i det helsvarte, endeløse dypet:

- Pms.. (Btw, dette er sagt av andre, og ikke av meg selv).. men jeg får visstnok et ganske lunefullt og labilt humør presis en gang i måneden, og da er det "fresing" og "ut-med-kattekløra" for alle pengene, hehe ;) Og med tanke på at jeg "hoppet over" en slik periode i forrige måned, var det kanskje ikke så rart at jeg fikk det igjen med renter nå måneden etter.. ;)

-  De søte puseprinsessene mine har vært syke etter tur og orden (først lille Bella med lungeorm-infeksjonen sin, og så Ariel med skadet forben/albue), noe som gjorde Hønemora nesten syk av bekymring. 

-  Deretter raste plutselig lille hjerteknuseren min Vanilla Dulcinea (kaninen min) ned i vekt. Da vi gikk til veterinæren med henne, viste det seg at hun hadde diabetes, og det var ingenting mer de kunne gjøre, så vi måtte bare avlive henne. *Snuufs!*  =(  

-  Og, som en liten pynt på toppen av kaka, fylte jeg 31 år den 3. november (uuuææææh!), og hadde i den forbindelse en aldri så liten 30-års krise, the sequal. :-S

Men som jeg tidligere har erfart, - det er ingenting musikk ikke kan (om ikke kurere, så iallfall) lindre.. =)

Og plutselig, trass mange bekymringer og litt triste ting som har skjedd den siste tiden, -  så fortoner tilværelsen seg likevel litt lysere igjen. =)